Derfor bør Norge avkriminalisere bruk av alle rusmidler

De aller fleste brukere av ulovlige rusmidler slipper straff, også når stoffene ikke er avkriminalisert. De ruser seg på steder og måter som ikke vekker politiets oppmerksomhet.

Straffene rammer så skjevt at de forsterker sosiale forskjeller. Og det er bare én av mange gode grunner til å avkriminalisere bruk og besittelse av brukerdoser.

Vi har lest Rusreformutvalgets rapport på drøyt 400 sider, som forklarer hvorfor norsk ruspolitikk trenger en ny kurs.

Allerede på 1980-tallet påpekte norske fagfolk at en del av skadene som tillegges narkotikabruk egentlig skyldes straff og stigmatisering av brukerne. Straffen har ingen dokumentert positiv effekt. Tvert imot har man sett at fengsel fungerer som en «forbryterskole» for personer som hovedsakelig er rusavhengige, ikke kriminelle.

Den største økningen i bruk av narkotiske stoffer i Norge skjedde på 1990-tallet. Da doblet antall heroinbrukere seg. Dette var etter at maksimumsstraffen for narkotikaforbrytelser hadde økt til 21 år. Skjerpede straffer førte altså ikke til mindre bruk.

Straffene rammet heller ikke de man helst ville ramme: storselgerne. Sårbare brukere var mye lettere å pågripe. Små narkotikalovbrudd har kort saksbehandlingstid og høy oppklaringsprosent. Å prioritere slike lovbrudd kan dermed skape en penere statistikk for politiet.

Mest bruk i vest, mest straff i øst

Sannsynligheten for å bli straffet er slett ikke lik for alle brukere av ulovlige rusmidler. Personer fra dårlige sosiale kår, med dårlig økonomi, blir langt oftere pågrepet av politiet.

«Det er svært lav oppdagelsesrisiko for bruk av narkotika», skriver Rusreformutvalget. Dette gjelder altså før vi har avkriminalisert bruken. I Oslo er det langt mer bruk av ulovlige rusmidler på vestkanten enn på østkanten.

Når det gjelder unge som har brukt cannabis, topper bydel Frogner statistikken. Østkantbydelene Alna, Stovner og Grorud har bare halvparten så mange unge cannabisbrukere som Ullern og Frogner, viser undersøkelsen Ung i Oslo 2018. Likevel ble det registrert tre ganger flere narkotikaforhold ved politihuset på Grønland i øst enn ved Majorstuen politistasjon i vest i samme periode.

En ny Oslo-studie viser at sjansen for å bli tatt for cannabisbruk er sju ganger høyere for ungdom med lavt utdannede foreldre. Personer med høyt utdannede foreldre blir langt sjeldnere pågrepet av politiet, selv om de altså bruker mer cannabis. Internasjonal forskning viser noe av det samme.

Britiske forskere har påpekt at privilegerte brukere av ulovlige rusmidler heller ikke blir forsket på. Det gir oss et bilde av narkotikabrukere som fattige, psykisk lidende og så videre. Vi tenker at problemene deres skyldes rusbruken, men det kan være tvert om:

Folk med psykiske utfordringer og andre plager tyr til rus i et forsøk på å lindre plagene. Det de sliter med, har mange andre årsaker enn rusen. Disse årsakene må samfunnet ta tak i, isteden for bare å skylde på rusmidlene.

Fattige havner i fengsel

Vi bekjemper ikke psykisk uhelse og fattigdom ved at rusbrukere stigmatiseres ytterligere gjennom straff. Å bli tatt for narkotikalovbrudd kan svekke muligheter til karriere, utenlandsreiser og førerrett for motorvogn, blant annet. Det øker de sosiale forskjellene som allerede fins mellom de som blir tatt og de som ikke blir tatt for ulovlig rusbruk.

I dagens Norge straffes bruk og besittelse av små mengder ulovlige rusmidler oftest med bøter. Mange av de som bøtelegges har ikke råd til å betale. Dermed må de sone i fengsel. I noen tilfeller er det pårørende som betaler bøtene, for å unngå at deres kjære havner bak murene. Det gir hardt belastede pårørende en ekstra påkjenning.

Det skjer også at rusavhengige begår annen kriminalitet for å skaffe penger til å betale bøter. Dermed oppstår en ond sirkel som gjør det vanskelig å få arbeid og integrere seg i samfunnet.

Et annet problem er den lange ventetiden fra en person blir bøtelagt til bøtestraffen skal sones. Noen opplever ventingen som en verre straff enn selve soningen. Uavklarte saker gjør det vanskelig å legge planer for fremtiden, og vanskelig å følge opp helsetjenester.

Når personen endelig har sonet i fengsel, er sjansen for å dø av overdose mye større. De to første ukene etter løslatelse er risikoen ti ganger høyere for slike dødsfall, sammenlignet med lengre perioder utenfor fengsel. Nær halvparten av alle innsatte i norske fengsler har et alvorlig rusproblem. Etter å ha sittet inne med mindre tilgang på rusmidler, har de lavere toleranse for rusen når de kommer ut.

Dokumenterte feilgrep

Både Verdens Helseorganisasjon, FNs generalsekretær, FNs høykommissær for menneskerettigheter og flere enheter i FN-systemet har anbefalt avkriminalisering av bruk og brukerdoser av ulovlige rusmidler. Internasjonal forskning viser at straffene har store negative konsekvenser for brukernes livssituasjon og helse.

En kommisjon av eksperter innen helseforskning ble satt sammen av Johns Hopkins University og det medisinske tidsskriftet The Lancet i 2016. De konkluderte med at kriminaliseringen har skadevirkninger som langt overstiger mulige positive effekter av straffen. Kriminalisering hindrer straffedømte rusbrukeres tilgang til bolig, utdanning, helsetjenester og arbeid, og låser dem fast i utenforskap.

De fremste tilhengerne av kontroll og straff på rusfeltet i dag er land i Midtøsten og Asia som vi ellers ikke liker å sammenligne oss med.

Skreddersydd hjelp skal erstatte rulleblad

Hvordan endres politiets rolle etter en avkriminalisering? Rusreformutvalget foreslår at de kan undersøke personer, beslaglegge ulovlige rusmidler og pålegge brukere å møte for en rådgivende enhet for narkotikasaker. Enheten skal forankres innenfor dagens kommunale helse- og velferdstjenester. På møtet skal konsekvensen av rusmiddelbruken tas opp.

Verdens Helseorganisasjon anbefaler slike korte intervensjoner som forebygging av større rusproblemer. Møtet lar helsepersonell gi individuelt tilpasset informasjon. De kan også avdekke behov for behandling eller andre tjenester.

Det skal ikke brukes makt for å bringe rusbrukere til møtet. Det kan ødelegge det nødvendige tillitsforholdet mellom deltakerne i samtalen. Rådgivningsenheten bør likevel strekke seg langt for å etablere kontakt, mener utvalget. For eksempel kan personer oppsøkes hjemme. Mindreårige som tas for ulovlig rusbruk innkalles som hovedregel sammen med foreldrene.

Rusreformutvalget gir noen eksempler på fengselsstraffer som faller bort etter den foreslåtte avkriminaliseringen: Borgarting Lagmannsrett dømte en person til 30 dagers fengsel for oppbevaring av 2 gram heroin til eget bruk. Utvalget foreslår at besittelse av inntil 5 gram heroin til eget bruk skal avkriminaliseres.

Et annet eksempel kommer fra Hålogaland lagmannsrett. En domfelt oppbevarte 14,5 gram cannabis. Han brukte stoffet til smertelindring isteden for en opioid-medisin han fikk fra legen, fordi medisinen ga ham plagsomme bivirkninger. Straffen ble på 21 dagers betinget fengsel. Rusreformutvalget foreslår at besittelse av cannabis opp til 15 gram til eget bruk avkriminaliseres.

Norge har høy risikobruk

Portugal avkriminaliserte bruk og besittelse av ulovlige rusmidler til eget bruk i 2001. Rusreformutvalget har satt seg grundig inn i erfaringene derfra. En av statistikkene de viser til, er en undersøkelse av omkomne sjåfører fra fire europeiske land. I perioden 2006-09 ble 1118 slike sjåfører undersøkt. Narkotiske stoffer ble påvist oftere ved dødsulykker i trafikken i Norge enn i Portugal. Forskjellen var særlig stor når det gjaldt amfetamin, cannabis og benzodiazepiner.

Som mange vet, ligger Norge skyhøyt på den europeiske statistikken for dødsfall fra overdose. Det hjelper ikke at Norge har færre cannabisbrukere enn snittet i Europa, når vi ruser oss på mer risikable måter.

Nederland er kjent for sin liberale holdning til lettere stoffer. Landet er blant de i Europa med færrest høyrisikobrukere av opioider (heroin og lignende stoffer). Norge har langt flere høyrisikobrukere av de tyngste stoffene. Når det gjelder bruk av kokain, amfetaminer og MDMA, ligger Norge omtrent på gjennomsnittet, eller noe høyere, påpeker Rusreformutvalget.

Lavere terskel for å si fra

Utvalget har lyttet til fagmiljøer, enkeltpersoner og en rekke organisasjoner på rusfeltet. Pårørende forteller at kriminaliseringen er en barriere mot å søke hjelp for rusproblemer. Det at bruken er straffbar kan også hindre folk i å gi korrekt informasjon om rusbruk til hjelpeapparatet. Det vanskeliggjør god oppfølging.

Rusreformutvalget ønsker en lavest mulig terskel for å melde fra om rusproblemer, slik at forebygging kan settes i verk på et tidlig stadium. Avkriminalisering kan senke terskelen for å tilkalle helsehjelp og snakke om egen rusbruk med helsepersonell.

I Sverige står strafferegimet enda sterkere enn i Norge på rusfeltet. Der sier 40 prosent i en undersøkelse at de ville nølt med å tilkalle hjelp i en narkotikarealatert nødsituasjon.

En nylig internasjonal studie viser at narkotikabrukere har større tillit til helsetjenester i land med mindre restriktiv politikk overfor brukerne. Det gjenspeiler seg i overdosestatistikken. Der har Sverige de siste årene ligget enda litt høyere enn Norge, bare slått av Estland som topper listen.

Portugal innkaller unge menn

Hvem politiet oppdager og prioriterer å registrere for ulovlig rusbruk endrer seg ikke nødvendigvis med avkriminalisering. Det vil fortsatt ramme sosialt skjevt, men de som tas slipper å bli enda mer marginalisert gjennom straff.

I Portugal blir de som oppdages for bruk og besittelse av små mengder ulovlige rusmidler innkalt til en tverrfaglig kommisjon. Politiet synes å prioritere unge menn: Hele 91 prosent av de innkalte er menn, og godt over halvparten er under 25 år.

Under 20 prosent av de som må møte for en kommisjon i Portugal blir klassifisert som rusavhengige. De som viser seg å være avhengige, får raskt hjelp. Det er selvsagt mulig å få hjelp uten å bli innkalt til en kommisjon. Etter avkriminaliseringen opplever det portugisiske helsevesenet at det er lettere å be om hjelp for rusproblemer. Pengene landet sparer på mindre straffetiltak, brukes til rusbehandling og undervisning.

Ressursene må brukes riktig

FNs kontor for narkotika og kriminalitet oppgir at kun 10 prosent av alle som bruker ulovlige rusmidler har et avhengighetsproblem. Det er omtrent samme andel som for alkoholbrukere. Svært få av alle unge som eksperimenterer med rusmidler utvikler problemer, påpeker Rusreformutvalget. Det er viktig å bruke ressursene riktig når hjelpen skal fordeles.

I dagens Norge er det slik at de unge rusbrukerne med minst risiko for å utvikle problemer får best helsehjelp. Unge brukere med lite ressurser, dårlig nettverk og størst sårbarhet for avhengighet, opplever at de møtes mer med straffetiltak. De kan trenge tettere oppfølging fra helsevesenet enn de får i dag, mener utvalget.

Signaler skaper ikke rusproblemer

Noen frykter at avkriminalisering sender feil signaler, men det er ikke signaler som gir folk rusproblemer, påpeker Rusreformutvalget. Det handler om genetisk disposisjon, oppvekstmiljø og andre individuelle sårbarheter. Traumatiske opplevelser tidlig i livet peker seg ut som en stor risikofaktor.

I en artikkel fra 2018 presenteres en analyse av sammenhengen mellom cannabisbruk hos 12–15-åringer og cannabispolitikk i 27 land. Her var det ingen sammenheng mellom nedkriminalisering eller avkriminalisering og nylig bruk hos unge. Andre faktorer enn straffetrusselen avgjorde om de unge hadde brukt cannabis den siste måneden.

Ett medlem av Rusreformutvalget, politiinspektør Rune Solberg Swan, ønsker fortsatt straff for ikke-avhengige brukere av ulovlige rusmidler etter reformen. De ni andre i utvalget mener det er urimelig å straffe ulike grupper ulikt for samme handling.

Allerede i dag vil de aller fleste rekreasjonsbrukere av ulovlige rusmidler slippe straff. De ruser seg på steder politiet ikke oppsøker, og på måter som ikke vekker oppmerksomhet. Rundt en fjerdedel av Norges befolkning oppgir å ha brukt cannabis. Det sier seg selv at det ikke er mulig å straffeforfølge alle.

Inkludering, ikke stigmatisering

Psykolog Kari Lossius sier til =Oslo at forebygging av rusproblemer handler om å inkludere folk i et fellesskap. Det er det motsatte av å pågripe og ransake folk på offentlig sted, eller foran kollegaer og klassekamerater.

I en evaluering av såkalt forebygging der politiet spiller en sentral rolle, forteller ungdom at de føler seg stigmatisert. De sier at ryktet sprer seg raskt når noen blir tatt for ulovlig rus på skolen. Foreldrene til skolekamerater får vite om det, og personvernet krenkes. Det gir ikke et godt grunnlag for inkludering.

Nettopp det å unngå stigma er en viktig begrunnelse for at regjeringen ønsker en rusreform. I Portugal er dette ett av flere positive følger av avkriminaliseringen. Direktøren ved landets direktorat for koordinering av narkotika- og alkoholmisbruk (SICAD), Joao Goulao, sier:

«Den største effekten har vært at vi har fjernet det som gir stigmaet for ruslidelser. Det lar folk tale fritt og søke profesjonell hjelp, uten frykt for sanksjoner.»

Her kan du lese mer om resultatene av avkriminalisering i Portugal.

Her kan du lese hele rapporten fra Rusreformutvalget, som ble lagt fram i desember 2019.