Denne advokaten vil gjøre rusmidler tryggere
Hvordan kan vi møte etterspørselen etter rusmidler på minst mulig skadelig vis? Det er kampsaken til advokat Dagfinn Hessen Paust.
Det er fire år siden Paust leverte masteroppgaven i juss. Den handlet om skadefølgeprinsippet i norsk narkotikalovgivning. Prinsippet sier at straff ikke bør brukes mot skade som folk gjør på seg selv. Det fins mange eksempler på at vi ikke straffer risikabel atferd i Norge. Ekstremsport er lov. Selvmordsforsøk og selvskading, som å rispe seg opp med kniv, er ikke straffbart.
Hvorfor straffer vi da bruken av visse rusmidler, som vi velger å kalle narkotika?
– Du kan godt si at narkotika kan skade flere enn brukerne. Men det samme gjelder jo andre typer selvskading. Folk som ødelegger seg selv, eller som tar stor risiko, kan påføre utgifter på fellesskapet. Ikke minst kan pårørende lide. Når vi straffer narkotikabruk, sier vi gjerne at det handler om å ta avstand fra rus. Det gjør det ikke, så lenge alkohol og tobakk er lovlig. Da må vi heller diskutere hvilke rusmidler vi bør tillate, og hvordan vi skal regulere dem.
Det som regnes som narkotika i Norge, er stoffer oppført på den såkalte narkotikalista. Dagfinn Hessen Paust påpeker at de aller fleste stoffene på lista ikke er narkotiske i medisinsk forstand. Narkotisk vil si sløvende og søvndyssende. Alkohol er det. Dermed er alkohol mer narkotisk enn flertallet av de stoffene vi kaller narkotika.
– Det er utrolig at man har klart å begrunne et generelt forbud mot narkotika ved å vise til egenskaper som ikke gjelder alle stoffene på lista. Det snakkes mye om rusavhengighet. En god del av stoffene er ikke vanedannende. Man snakker om overdoser, men det er stoffer på lista du praktisk talt ikke kan få en dødelig overdose av. Oppføring av hvert enkelt stoff på narkotikalista bør anses som kriminalisering av en unik handling, og bør begrunnes særskilt av lovgiver.
Det generelle forbudet mot narkotika gir advokater mye å gjøre. Ikke alle narkotikasaker handler om at noen vil ruse seg. En familie på Karmøy importerte cannabisolje fordi datteren på ett år var alvorlig syk. De hadde lest seg til at oljen kunne hjelpe mot spasmene og anfallene hennes. Medisinene hun fikk på sykehus hadde så store bivirkninger at hun holdt på å dø.
Cannabisoljen var ikke godkjent i Norge, fordi den inneholdt 0,2 prosent THC. Altså det rusgivende stoffet i cannabis. Imidlertid inneholdt oljen mye mer av et annet stoff: CBD. Det var dette stoffet som kunne hjelpe ettåringen. Familien fikk tilsendt en flaske i posten fra Sverige hver måned. Jenta ble fort bedre. «Det var som om hun kom ut av en dvale», sa faren hennes da VG omtalte saken. Hun ble mer aktiv, og fikk mye mindre anfall.
Så fikk familien politiet på døra. Forsendelsen var blitt stoppet i posten. Dagfinn Hessen Paust ble koblet inn i forbindelse med straffesaken.
– Jeg kan ikke gå for mye inn på denne saken, men jeg kan si at ingen liker å få besøk av politiet. I hvert fall ikke når de bare prøver å skaffe nødvendig medisin. Jeg mener familien handlet i nødrett. De hadde ikke tid til å vente på at oljen skulle bli godkjent som medisin. Legemiddelverket sa at oljen bare var narkotika på papiret. Den inneholdt bare en nærmest teoretisk mengde med THC. Jeg fikk saken henlagt. Dermed slapp familien å få bot for innførsel av narkotika. Det er ikke noe man vil ha på rullebladet.
I California ble cannabis lovlig til medisinsk bruk allerede i 1996. Siden har det skjedd store endringer i USAs lovgivning rundt stoffet. De siste årene har flere delstater legalisert cannabis. Ikke bare som medisin, men også som rusmiddel. Det er en stor endring, i et land som pleide å ha strengere straffer på området enn Norge. Senest i 2005 ble 684 000 amerikanere fengslet bare for besittelse av cannabis. Hvordan kunne legaliseringen bre seg så fort?
– USA har erkjent at det er absurd å fylle fengslene med folk for mindre, offerløse overtredelser. Straffen skadet folk mer enn rusmiddelet gjorde. Samtidig lyttet man til forskning som viser at cannabis gir mindre helseskade enn alkohol. Folkehelsa kan tjene på det, hvis noen bytter ut alkohol med cannabis. Leger i California så også at stoffets effekt på regulering av insulin kunne være positivt, i et land med store fedmeproblemer. Likevel tror jeg noe annet har vært avgjørende for legaliseringen, nemlig inntektene. Det er fryktelig mye å tjene på cannabis, penger som før ble kastet etter gangstere. I Colorado er noen av disse inntektene øremerket rusforebyggende arbeid i skolen.
Noen mener at straff for narkotikabruk er nødvendig for å beskytte sårbare mennesker. At legalisering bare vil gjøre livet lettere for de ressurssterke, som vil bruke ulovlige rusmidler av og til. Dagfinn Hessen Paust mener tvert imot at dagens forbudspolitikk rammer de mest sårbare, og har mindre betydning for de ressurssterke.
Nå har Stortinget vedtatt en rusreform. Den handler blant annet om å avkriminalisere bruk av narkotiske stoffer, samt besittelse av mindre mengder. Et utvalg skal finne ut hvordan det kan gjøres.
– Det er stor faglig enighet om at avkriminalisering vil lette trykket på de mest sårbare brukerne. Forskning viser også at det ikke fører til nevneverdig økning i rusbruk. Så er spørsmålet om full legalisering vil øke bruken på en slik måte at problembruken også øker. I amerikanske stater hvor cannabis selges lovlig, har bruken økt. Men vi ser ingen økning i antallet cannabisavhengige. Jeg tror det skyldes at forbud mot rusmidler virker mest preventivt overfor folk som uansett ikke ville fått særlig rusproblemer.
Sjansen for å bli oppdaget for ulovlig rusbruk er slett ikke den samme for alle. De som blir tatt, er gjerne kjenninger av politiet, ungdom eller folk som bruker rusmidlene i det offentlige rom. Det vil si: de mest sårbare brukerne.
– Veldig mange bruker ulovlige rusmidler i årevis, uten å komme i kontakt med politiet. Du finner dem i alle yrkesgrupper, men de snakker jo ikke høyt om det. Det er heller ikke sikkert de tar til orde for en mer liberal narkotikapolitikk. Jeg vet om både jurister, leger og politifolk som selv bruker ulovlige stoffer, men som utad støtter forbudet. De får uansett være i fred med rusbruken sin. Jens Stoltenberg ble ikke tatt da han brukte hasj. Hadde han blitt det, ville han kanskje ikke blitt statsminister i Norge eller NATO-sjef. Hadde Barack Obama blitt tatt for sin bruk av marihuana og kokain, kunne han ikke blitt president. Som mørkhudet ville han kanskje blitt skutt under pågripelsen også.
Politifolk flest er kjent for å støtte en streng narkotikapolitikk. Hvordan er det med jurister? Paust sier at meningene er delte, og at det er stor takhøyde for ulike syn i bransjen. Flere tidligere høyesterettsdommere, som Ketil Lund, har kjempet for å avslutte krigen mot narkotika. Kanskje er det litt flere jurister som ønsker en mindre streng politikk, mener Paust. En av årsakene til det kan være pensum på jusstudiet.
– På studiet tar mange rettssosiologi som valgemne. Der lærer vi at en lov ikke alltid resulterer i det som var hensikten med å vedta den. Jeg tror mange jurister er mer bevisst på dette enn politiet er.
Dagfinn Hessen Pausts profesjonelle befatning med rus begynte lenge før han ble advokat. I sju år jobbet han som dørvakt i utelivsbransjen.
– Jeg har tatt folk på fersken i å bruke mange rare rusmidler. De mest atale menneskene har som regel bare vært fulle. Samtidig har jeg overlevert en del folk til politiet for befatning med ulovlige stoffer. Det har gitt meg mye dårlig samvittighet. Jakten på brukerne skaper mange unødvendige konflikter på utesteder. Jeg har også jobbet på arrangementer med en alternativ rusprofil og lite salg i baren, hvor gjestene hadde symptomer på bruk av MDMA. Da står man bare og tvinner tommeltotter som vakt, med mindre man vil slå ned på selve bruken. Jeg kjenner flere dørvakter som sier at de ville ha hatt langt færre ordensproblemer å rydde opp i hvis folk brukte andre rusmidler enn alkohol.
Nå jobber advokaten for Foreningen Tryggere Ruspolitikk (FTR). I foreningens fagkomité sitter blant andre Sverre Eika, en lege som har betydd mye for rusavhengige i Oslo. FTR ønsker at ulike rusmidler skal reguleres basert på kunnskapen vi har om dem.
Stoffene som dominerer i dagens åpne russcener er opioider (som heroin), amfetamin og bensodiazepiner. Paust mener at disse bør være del av legemiddelassistert rehabilitering (LAR), eller gis av fastlegen.
Han ser muligheter for å selge andre stoffer lovlig. Venstre har foreslått et «ruspol» med lettere narkotiske stoffer. Forslaget ble hårfint nedstemt på partiets landsmøte i vår. Oslo-politiker Ola Elvestuen var blant dem som stemte for.
Advokaten er usikker på om Vinmonopolet er den beste modellen for andre rusmidler. Han tror det er mer å lære av Norsk Tipping. De har innført en grense for hvor mye du kan tape i løpet av en måned før du ikke får spille lenger. Mer risikable spill har lavere tapsgrense. Spilleren kan også sette en grense for seg selv som er enda lavere. Advokaten har flere forslag til regulert salg av ulike rusmidler.
– Visse rusmidler bør kanskje ikke selges til folk før de har tatt et kurs. En annen mulighet er at du bare kan kjøpe og bruke stoffet på et bestemt sted. Noen rusmidler fordrer et trygt miljø. De bør ikke tas på et utested der hvem som helst kan komme inn og gjøre hva som helst.
Et argument som ofte brukes imot å legalisere flere rusmidler, er at vi allerede har nok problemer med alkohol. Får vi ikke bare mer problemer hvis flere stoffer selges lovlig? Her er det viktig å skille mellom bruk og problembruk, sier Dagfinn Hessen Paust.
– Forbud kan holde bruken av rusmidler på et lavere nivå, men målet må være å redusere skade. Da må vi også ta hensyn til skadene som følger av forbudet. Dagens ruspolitikk tvinger folk til å bruke alkohol som alibi når de er ute på byen. Mange drikker ved siden av andre stoffer. Alkohol er noe av det farligste du kan kombinere med andre stoffer. Folk dør av GHB og alkohol i kombinasjon, for eksempel. Med regulert salg av visse rusmidler som nå er ulovlige, kunne vi hatt utesteder som ikke fikk selge alkohol hvis de solgte noe annet. For noen er alkohol som å spille russisk rulett. De mister kontroll over handlingene sine. I fremtiden blir det nok mulig å teste sin egen genetiske sårbarhet for uheldige effekter av visse rusmidler.
Det finnes rusmidler som ikke preger de tunge rusmiljøene, men som likevel er så helseskadelige at Paust helst ikke vil de skal bli mer utbredt. Hva skal vi gjøre for å dempe etterspørselen etter slike stoffer? Her tenker advokaten særlig på kokain. Stoffet er svært vanedannende, øker risikoen for slag og alvorlige hjerteproblemer, og kombineres gjerne med alkohol. Det hjelper lite å selge kvalitetskontrollert kokain i et regulert marked. Skadene fra stoffet skyldes ikke først og fremst at det er urent.
Hvordan skal vi unngå at folk bruker kokain? Kanskje kunne mildere koka-produkter tillates, som koka-snus eller te, mener advokaten.
Hans beste forslag er å gjøre mindre skadelige stoffer, med lignende appell, lovlige. I England gikk bruken av kokain ned i en periode hvor stoffet mefedron var lovlig. Det finnes flere, mindre skadelige rusmidler som tiltaler kokainbrukere. I Colombia foretrekker rike nattklubbgjester stoffet 2C-B framfor kokain. Hvis mange nok bytter ut kokain med noe annet, vil færre være interessert i å smugle kokain til Norge.
De fleste er enige om at smugling av narkotika må straffes. Paust er likevel skeptisk til de store ressursene som brukes på dette.
– Jeg satt i en rettssak med elleve tiltalte. Hver tiltalt hadde to advokater. Vi satt ni uker i tingretten. Senere ble det ankesak. Dette koster det offentlige mange millioner. I tillegg kommer politiets etterforskning. De domfelte ble dømt for innførsel av større mengder narkotika til landet. Tilbudet av stoff på markedet var like stort etter at de ble fengslet. Når noen blir tatt, begynner andre å slåss om markedsandeler. Det blir mer vold, og grovere metoder for å lure politiet. Det er gangsterne som kontrollerer markedet, ikke politiet. Blir det stofftørke i dag, skyldes det ofte heller at leverandørene holder tilbake stoff for å jekke opp prisen. Det gjorde Taliban med heroin i Afghanistan rett før USAs invasjon. Politiet innrømmer at de bare klarer å stoppe fire prosent av innsmuglet stoff til Norge. Siden 1980-tallet er realprisen for de fleste narkotiske stoffer mer eller mindre halvert.
Det er stor forskjell på klientene Paust har hatt som «rusadvokat». Nå forsvarer han en mann som ble tatt for en liten mengde fleinsopp til eget bruk. Soppen inneholder det forbudte stoffet psilocybin, men den vokser vilt og er lett å finne i Norge. Du har ikke lov å plukke soppen hvis du vet at det er fleinsopp. Vet du ikke hva du plukker, kan du heller ikke straffes.
– Denne soppen kan vokse i hagen din. Det finnes ikke forskning som sier at psilocybin er verken skadelig eller vanedannende. Noen erfarer at stoffet kan gi dem meningsfulle opplevelser. Det er verdt å spørre om de ikke kan få være i fred. Jeg mener at min klient skal frifinnes på bakgrunn av retten til privatliv. Saken er anket oppover. Vi får se om domstolen tør å ta stilling til ny forskning på rusmiddelet.
Det generelle forbudet mot narkotika har mange følger som advokater får innblikk i. En av Pausts kvinnelige klienter ringte politiet fordi hun ble utsatt for vold i sitt eget hjem. Da politiet kom, sa gjerningspersonen at den fornærmede hadde narkotika i leiligheten. Politiet begynte å lete, og fant en liten mengde cannabis.
– Plutselig var politiet mindre interessert i voldssaken og mer interessert i rusmiddelet. Kvinnen fikk høre at hun måtte komme en annen dag og anmelde voldsepisoden på politistasjonen. Forelegget for oppbevaring av narkotika fikk hun med en gang.
Dette er ikke den samme jenta som fikk mye oppmerksomhet i media for en lignende sak: Hun som ble voldtatt, og så bøtelagt for hasjbesittelse fordi politiet fant bilder av stoffet på mobilen.
– Slike saker er ikke sjeldne enkelttilfeller, sier advokaten. – Det er en del av dem. Så er det alle sakene der rusavhengige må sone korte dommer fordi de er tatt med mer enn et halvt gram heroin. De kan bli tatt for å selge stoff til en annen rusavhengig, som neste dag ville ha solgt stoff til dem. De korte dommene øker risikoen for overdose enormt, når folk kommer ut av fengsel med lavere toleranse for stoffet.
Hva mener Paust er den mest skadelige konsekvensen av dagens ruspolitikk? Svaret kommer ganske raskt.
– Forbudet mot narkotika er en perfekt mekanisme for å rekruttere vanskeligstilt ungdom til en kriminell løpebane. Når ungdommene begynner å røyke hasj, finner de fort ut at det er lurt å selge hasj for å finansiere forbruket. De kriter stoff, og vikler seg inn i gjeld. Snart skylder de penger til feil personer, som i sin tur har gjeld til feil personer høyere i systemet. Pengegjeld blir til tjenestegjeld. Slik vikles du inn i tyngre kriminalitet. Salg av narkotika er lavterskelrekruttering av gangstere. Når du begynner å selge litt hasj, føles det ikke så kriminelt. Så tvinges du til å bryte flere grenser. Salg av narkotika drar inn svimlende summer. En del av disse pengene brukes til å finansiere verre aktiviteter: menneskehandel, terrorgrupper og mye annen kriminalitet.
Det store spørsmålet er: Ville ikke gangsterne bare funnet noe annet kriminelt å tjene penger på hvis lovlige utsalg og leger overtok markedet for narkotika?
– Det ville de, men det er ikke slik at det fins store muligheter for inntjening som ikke utnyttes i dag. Narkotika er veldig lukrativt sammenlignet med mye annet på det svarte markedet. Mange ville aldri ha endt opp som gangstere uten denne mekanismen for rekruttering. De kriminelle som ble igjen ville ha hatt et mindre marked å tjene penger i.
Advokaten har en klar melding til alle som vil ha et samfunn med mindre problembruk av rusmidler: Se på bakenforliggende årsaker.
– Alle mennesker har vært rusfri en gang. Hvorfor begynner noen å ruse seg hver dag, i stort omfang? Det må vi snakke mye mer om. Det handler om psykisk helse, og andre problemer vi må ta tak i før folk begynner å ruse seg. Du hjelper ingen bare ved å ta fra dem rusen. Du må gi dem alternativer.
Intervjuet sto på trykk i =Oslo juni 2018.
3 kommentarer
Kim-Jørgen Arnetvedt
Politikere har en evne til å synge om signalpolitikk så snart det tåler deres fordel.
Men signalene regjeringen sender her er at jenta kunne heller dø enn å få riktig medisin.
Jeg vil påstå at jeg ikke er dum selv om jeg bruker andre substanser enn alkohol.
Dette er ihvertfall inntrykk jeg sitter med etter å ha lest dette innlegget.
Mvh
Christian Holm
Noe av det beste jeg har lest om saken. All honnør til advokat Dagfinn Hessen Paust og det fantastiske arbeidet han gjør med Foreningen Tryggere Ruspolitikk!
Jon Erik
Trist å se at Tryggere ruspolitikk leker djevelens advokat. Slike utspill gir kraftig referanse til advokaten i filmen “Thank you for smoking”. De kan gjerne kritisere dagens ruspolitikk for å ikke virke, men å promotere rus slik foreningen gjør er lite heldig. Å unngå overdoser handler om at folk ikke begynner med rus overhodet, og at tilgjengelighet går ned. Jeg har fortsatt ikke sett noen statistikk på at færre begynner med rus med metoden til tryggere ruspolitikk. Dette er å sy puter under rusbrukere. Maritastiftelsen gjør en bedre jobb i å gi rusmisbrukere verdighet.