Var du et sted mellom sju og tretten år på starten av åttitallet, er sjansen stor for at du satt spikra foran boksen kl. 18.30 på lørdager for å få med deg Halvsju. Programmet var de 50 minuttene NRK unnet barn og unge som hadde vokst fra Barne-TV.

Med tanke på hvor mange episoder jeg må ha sett av dette programmet, er det underlig hvor lite jeg husker av innholdet. Ifølge Wikipedia besto det av «faste humoristiske og musikalske innslag som Baksnytt, Espen og Ann Mari og Harry Halvsjuk». Jeg klarer ikke huske noe av dette, så jeg mistenker at hverken humoren eller musikken traff meg helt.

Brødrene og bandet

Det jeg, og tør jeg gjette hundretusener av andre middeladrende norsker (sic!), forbinder med denne hellige stunden før Dagsrevyen, er de frittstående seriene som fylte de siste tjue minuttene av Halvsjus sendeflate. De tre sesongene av Brødrene Dal står i en særstilling. Til og med tenåringssønnen min kjenner til Lystad, Mjøen og Kirkevaags strabasiøse eventyr i rom og tid. Også har du Pelle Parafins Bøljeband, da.

Der Brødrene Dal introduserte Norge for en surrealistisk Monty Pythonesque humortradisjon, kom Pelle Parafin fra en helt annen bakgrunn. Bak de tre sesongene med Bøljebandet sto Tramteatret, en musikalsk trupp planta i syttitallets motkultur og politiske teatertradisjon. I deres formålsparagraf står det klart: «Tramteatret skal stå på de svake og undertryktes side mot undertrykkerne og nå ut til hele Norges befolkning.»

Feilslått feminisme

En kort oppsummering av premisset, for dere som ikke har hørt om Pelle og bandet hans før: i første sesong kalt «Serum, Serum», møter vi Pelle Parafin, Leon Latex, Billy Bettong og Gutt­or­m Grevling. De fire gutta har et band som øver i Pelles kjeller. De tre venninnene Frida Frosk, Sandra Salamander og Ragna Rekkverk vil også spille i bandet, og maser seg til å bli korister, eller syngedamer som det het den gang. Dette var nok ment som en seier for jentene, men fremstår ikke som god feministisk kamp i dag. De burde helt klart ha startet et eget band i stedet.

Sånn sett er nok den gretne, men snille skurken Randi et bedre forbilde for unge jenter. Hun er den den ubestridte lederen av skurkeduoen Randi og Ronny, men lederstilen ville nok ikke blitt godkjent av arbeidstilsynet i dag. Hun omtaler konsekvent hardt prøvede Ronny som «iddjot» og klasker regelmessig til ham med det hun måtte ha for hånden. Bandet og skurkene havner i forviklinger rundt et sannhetsserum på avveie, alt går bra til slutt, Pelle Parafin skriver en sang om det hele, og vi er klare for sesong to.

Kapitalismens uvesen

Selv om alle fire sesonger er fulle av stikk mot politikere, ordensmakten, kongehuset og andre autoriteter, er Automatspøkelsene helt klart den mest politiske av dem. Den føles både merkelig aktuell og latterlig utdatert på en og samme tid. Antagonistene i Automatspøkelsene er trillingene Audun Automat, Kolbjørn Kommune og Reidar Rektor, spilt av Per Kjeve. Dette trehodede trollet er legemliggjøringen av den korrupte, griske og maktsyke klassen Tramteateret vil til livs.

Audun Automat er den kyniske kapitalisten som forsøker å kaste ut Pelle og resten av bandet fra øvingskjelleren. Han trenger denne til en av automathallene sine. Disse minner mye om hva vi kalte spillehaller da jeg vokste opp, forlokkende mørke huler fylt opp med herlige videospill og flippere. I serien et fordummende, avhengighetsskapende og kynisk amerikansk konsept. Kynisk er også Audun Automat selv, der han tar i bruk alskens skitne metoder for å sikre seg byens kjellere.

Konspirasjon og korrupsjon

Auduns bror, Konrad Kommune, er ordfører i fiktive B-by, hvor serien utspiller seg. Der hvor Audun er iskald, er Konrad mer, vel, slesk? Han er også grisk, men i stedet for å bedrive rovkapitalisme er han besatt av å spare penger på ved å legge ned alle fritidsklubber. Deretter leier han dem ut til sin bror mot en liten provisjon, så de kan fylles med automater som skal lokke til seg rotløs ungdom.

Et annet sted kommunen sparer kraftig inn er i skoleverket. Hvordan? Automatisering, selvfølgelig. Eller som vi kaller det i dag: digitalisering.  Mannen bak er tredje trilling, Reidar Rektor. Et klasserom fylt med pc-er var en radikal dystopi i 1981. Som elev Ragna Rekkverk utrykker det: «og i klasserommet sto dessa fæle datamaskina og venta på oss hår bidige mårra. Det er da itte no koselig å kope inn i en skjerm hele dan?» Hilsenen på skjermen ved skoledagens begynnelse, lyder: «Morgenstund har gull i munn. All mat er god.»

En kikk inn i fremtiden

Pelle Parafins Bøljeband og Automatspøkelsene handler altså om gentrifisering, nedleggelser av fritidsklubber og digitalisering og kutt i skoleverket. Skurkene er karikaturer av Oslos Høyre-byråd, med ordfører Albert Nordengen i spissen, og handlingen et skrekkscenario av hva en ytterligere vridning mot høyre kan føre med seg. Hvis du lurer på hvor ideen om et blodrødt NRK kommer fra, ta en kikk på Bøljebandet på NRKs nettsider.  Et halvt års tid etter at serien ble sendt første gang, ble Kåre Willoch Norges første statsminister fra Høyre siden 1963.

Tre fra serien

Skuespiller, musiker, kjemiker og forfatter Arne Garvang (1949–2017) spilte selveste Pelle Parafin i fire sesonger med Bøljebandet. Han var også en av Tramteaterets grunnleggere i 1976. Garvang skrev en rekke ungdomsbøker på 1990-tallet, som i likhet med tv-seriene var preget av hans samfunnsengasjement. Mest kjent er serien om antihelten Mons Ulrik Ferdinand, eller «Muffe» som han kalles. 

Kine Hellebust (66) spilte skurken Randi i seriene. Hellebust var medeier i Tramteateret fra 1979 til 1986, og solist på plateutgivelsene deres. Hun ga også ut to album med Anders Rogg i denne perioden, og i 1984 toppet de Norsktoppen med låta «Det hainnle om å leve». Hun har de senere årene også skrevet barne­bøker, gjort karierre som billedkunstner og drevet eget galleri i Balsfjord.

Anders Rogg (65) spilte Leon Latex i serien. Han har etter Tramteateret jobbet som regissør, musiker, komponist, skuespiller og kulturleder. Rogg har også siden vært en profilert forkjemper for LGBTQ-saken siden han sto frem som homofil i 1981. 3. januar 2009 giftet han seg med kjæresten Yngvar Myrvold. De gikk med det inn i historien som Norges første offisielle likekjønnede ektepar.