Arbeiderpartiet har begått statskupp og pedofile samfunnstopper vil innføre et globalt diktatur. Konspirasjonsteoretikere får alt til å henge sammen, men de fortjener ikke å bli kalt samfunnskritikere, mener Øyvind Strømmen.

Tekst: Kari Bu
Foto: Pixabay

I september 1869 var det opptøyer ved Frimurerlosjen på Grev Wedels plass i Oslo tre dager på rad. Det gikk rykter om at frimurerne fanget unge og fete folk, bedøvet og slaktet dem. Så ble de saltet, lagt på tønne og sendt til «tryntyrker», muslimer i Tyrkia og Midtøsten som etter sigende var kannibaler.

Frimurerlosjen ble beskyldt for å stå bak forsvinningen av en bondekone fra Lommedalen, to barn fra Vika og en 17-årig jente som var kommet til byen fra landet. Noen tok teoriene med et smil, mens andre tok dem på blodig alvor, skriver Øyvind Strømmen i boka «Giftpillen».

Dette var ikke første gang nordmenn trodde på bisarre konspirasjonsteorier. Under hekseprosessene mente man etter hvert at trollkvinnene var en del av et kvinnekomplott.

Den mest omfattende heksejakten foregikk i Finnmark i 1662–1663. Den ble fyrt opp av en historie fra en tolv år gammel jente, som hevdet hun hadde vært på en heksesamling der Satan spilte fele og serverte øl. I alt falt over 300 dødsdommer under heksejakten i Norge, hvorav 92 i Finnmark.

Kvinnen som hatet jøder

300 år senere hadde kvinner fått større innflytelse i det norske samfunnet. Forfatter og teolog Marta Steinsvik var blant de første kvinnene som prekte i en norsk kirke. I mai 1925 ble hun intervjuet i Aftenposten.

Der uttalte hun at jødene sto bak både den franske revolusjon, februarrevolusjonen i 1848, den russiske revolusjonen, første verdenskrig, den internasjonale kapitalismen og verdenspressen. Hun reiste rundt og holdt foredrag basert på Sions vises protokoller, et falskt møtereferat som angivelig beskriver jødiske lederes planer om verdensherredømme.

Steinsviks tanker om jøder var på den tiden mer akseptert enn hennes støtte til kvinnelige prester. Hun fikk særlig gehør i bondepressen, som anså bøndene som bærere av «det ekte norske» og den internasjonale arbeiderbevegelsen som en trussel mot tradisjonelle, norske verdier.

Bondepressen trykket i mellomkrigstiden en rekke artikler der jøder var syndebukker, ofte illustrert med karikaturer. Ifølge avisa Namdalen var det stor interesse for Steinsviks foredrag om «den jødiske verdensmakt» i Namdalsbygdene, og etter foredragsturneen publiserte avisa mange antijødiske lederartikler.

I 2005 fikk Marta Steinsvik en vei oppkalt etter seg på Mortensrud i Oslo. I 2020 ble et navnebytte diskutert i Oslos byråd, men i skrivende stund har fortsatt ingenting skjedd.

Konspirasjonspartiet

Tidligere handlet konspirasjonsteorier mest om at krefter utenfra truet det trygge samfunnet man selv levde i. I dag er ens egen samfunnsorden blitt en vel så stor fiende.

Etter terrorangrepet 11. september 2001 kom et skred av alternative forklaringer på det som skjedde, og ofte fikk amerikansk samfunnselite skylden. Naturlig nok mente flere demokrater enn republikanere at president George W. Bush var innblandet i terroren.

Med internett fikk konspirasjonsteorier en ny vår også i Norge. I 2007, samme år som Facebook slo gjennom her til lands, ble Norgespartiet stiftet. De hevder at «det globalistiske flertallet» på Stortinget for lengst har erstattet demokratiet med et «partikrati», som vil frata folket rettigheter nedfelt i grunnloven. 

Partiet mener barnevernet må legges ned, fordi det inngår i Arbeiderpartiets plan om å ødelegge kjernefamilien og religionen. For å unngå at barn blir en del av elitens marxistiske og globalistiske samfunnsprosjekt, må barna bli værende i familien.

Norgespartiet fikk aldri politisk betydning, og stilte ikke til siste stortingsvalg. Men de bidro nok til å spre konspirasjonsteorier på nettet, sier medieviter John Færseth, som blant annet har skrevet boka «KonspiraNorge».

– Norgespartiet hadde forbindelse til andre konspirasjonsmiljøer. Lederen skrev for eksempel artikler på Nyhetsspeilet og lenket til grov antisemittisk litteratur på nettstedet sitt. I dag har vi partiet Alliansen, som åpenbart fremmer konspirasjonsteorier. Lederen Hans Jørgen Lysglimt Johansen kommer med påstander om jødemakt, og demonstrerer mot vaksiner.

Færseth synes det er litt interessant at SIAN (Stopp islamiseringen av Norge) også er med og demonstrerer mot koronatiltak.

– Ut fra navnet, burde jo ikke dette være blant kjernesakene deres. Men det er slik at hvis du først mistror myndighetene eller «den offisielle versjonen» på ett område, er det lettere å gjøre det på andre områder også.

Hemmer viktig samfunnskritikk

Konspirasjonsteorier etterligner dramaturgien i spennende fiksjonshistorier. Det handler om onde krefter med makt og innflytelse, som bekjempes av gode «underdogs».

Konspirasjonsteoretikeren får en helterolle, som en opplyst person som tør å fortelle sannheten om makthaverne. Dette er noe annet enn viktig samfunnskritikk, påpeker Øyvind Strømmen.

– Det er stor forskjell på anklager basert på et konspirasjonsunivers og det å stille spørsmål ved maktstrukturer. Konspirasjonsteorier er sjelden det vi i vitenskapelig eller folkelig forstand kaller en teori.

Konspirasjonsanklager er et riktigere begrep, mener Strømmen. Den anklagende skråsikkerheten står i veien for samfunnskritikk. Det skjedde for eksempel da Norge ble rammet av svineinfluensaen.

Den 17. november 2009 hadde gruppen Vaksineaksjon.no en helsides annonse i Dagbladet. Der hevdet de blant annet at vaksinen mot svineinfluensa inneholdt kvikksølv. Aksjonistene ble invitert til debattprogrammer både i NRK og TV2, der de påsto at en nanochip utviklet av CIA fulgte med vaksinen. Chipen ga mulighet for tankemanipulering og inngikk i en større plan om en ny verdensorden.

Mannen bak Vaksineaksjonen, Kjetil Dreyer, formidlet også antisemittiske konspirasjonsteorier og var aktiv i anti-barnevernmiljøer. Da Norge skulle avgjøre om hele folket burde vaksineres mot svineinfluensa, virket det som om edruelige kritikere skygget banen, mener Strømmen. Turte de ikke å uttale seg av frykt for å bli satt i bås med konspirasjonsteoretikere?

Det fantes ingen mikrochip fra CIA, men det fantes bånd mellom sentrale WHO-rådgivere og farmasøytiske selskaper. Konspirasjonsteorier stjal oppmerksomhet fra viktige spørsmål om Norges prioriteringer under pandemien, som burde vært drøftet grundigere.

Hatet mot barnevernet og Ap

Det stemmer at noen samfunnstopper er overgripere, at det fins samrøre mellom private aktører og regjeringer, og at politikere kan skjule sannheten. Når vi ikke vet hvor langt dette strekker seg, oppstår en gråsone hvor det blir vanskelig å skille mellom fakta og fiksjon.

– De mindre outrerte konspirasjonsteoriene er kanskje farligere enn de som er lette å avfeie, sier John Færseth.

– Når noen hevder det ikke var gassangrep i Syria, kan det bli en uoverkommelig jobb å ta til motmæle. Man må jobbe seg gjennom ganske mye materie, og man vil bli møtt med enda flere udokumenterte påstander.

Hos norske konspirasjonsteoretikere står hatet mot barnevernet sterkt. Noen mener etaten samarbeider med frimurerne for å skaffe barn til satanistiske sexritualer. Tidligere barne- og likestillingsminister Solveig Horne ble anklaget for å skjule dette. Andre mener FN og EU er makten bak barnevernet, og at de vil skape et globalt diktatur der barna tilhører regjeringen. Slike påstander fins i YouTube-videoer med tusenvis av seere.

For å fremme sin sak, forveksler konspirasjonsteoretikere antall vedtak i barnevernet med antall omsorgsovertakelser, som er mye lavere. Når barnevernet møtes med meningsløs kritikk, blir det lettere å avfeie også den betimelige kritikken.

– Jeg tror en del opplever debatter om barnevernet som såpass ubehagelige at de skygger banen. Da går vi glipp av viktige perspektiver. Relevante spørsmål om når man skal gripe inn og hvor man skal plassere barn, drukner i masse støy, sier Øyvind Strømmen, og fortsetter:

– Det er alvorlig, med tanke på at det norske barnevernet er dømt i den europeiske menneskerettighetsdomstolen. I grupper på sosiale medier eksponeres folk i en sårbar situasjon for konspirasjonstenkning som kan forverre situasjonen deres.

Arbeiderpartiet er også et hyppig offer for norske konspirasjonsteorier. Noen mener partiet begikk statskupp i 1938, da stortingsperioden ble utvidet fra tre til fire år. Det ryktes at arbeiderbevegelsen har fått retningslinjene sine fra Sions Vise Protokoller, og at navnet Stoltenberg kommer fra det polsk-jødiske Stolarz.

Da statskirkeordningen ble opphevet i 2012, ble Ap beskyldt for bevisst å undergrave grunnloven. Noen hever at partiet er en del av en marxistisk konspirasjon der målet er å skape kaos gjennom krig og multikulturalisme.

Man blir ingen konspirasjonsteoretiker bare av å være kritisk til Ap eller barnevernet. Ekstremisme er heller ikke alltid knyttet til konspirasjonsteorier, selv om det ofte opptrer sammen, sier Færseth.

– Nå er det en viss tendens til at alt folk tror på uten belegg omtales som konspirasjonsteorier. For å være det, må det imidlertid være en konspirasjon med i bildet. Det vil si mer eller mindre skjulte aktører som trekker i trådene for å oppfylle en mer eller mindre hemmelig plan.

Noe som kjennetegner konspirasjonsteorier er at de hviler på etablerte fiendebilder fremfor analyser. Populistiske politikere utnytter dette til å få støtte for lettvinte løsninger som spiller på teorienes fiendebilder. I Rwanda spilte troen på en mørk sammensvergelse av tutsier en viktig rolle for folkemordet i 1994.

Allerede på 1970-tallet kom påstander om at tutsiene i nabolandet Burundi pønsket på noe skummelt. Teorien fikk bein å gå på, og det ble påstått at hutuene ville bli slaktet ned om de ikke kom tutsiene i forkjøpet. Bakgrunnen for folkemordet var sammensatt, skriver Øyvind Strømmen i «Giftpillen», men her møter vi også konspirasjonsteorier på sitt verste.

Det nye jødehatet

Terroren i Norge 22. juli 2011 er det hittil verste utslaget av hatet mot Arbeiderpartiet. Som mange andre rystende hendelser, fikk også denne alternative forklaringer. Alex Jones, en av USAs mest kjente konspirasjonsteoretikere, mente at terroristen var en «hjernevasket frimurer» utsendt av New World Order for å demonisere motstandere av en kommende verdensregjering. Jones omtales gjerne som høyreekstrem, men det fins også konspirasjonsteoretikere på venstresiden.

Den venstreorienterte aktivisten Gilad Atzmon omtalte 22. juli-terroristen som «sabbatgoy», det vil si en ikke-jøde som utfører «drittjobben» jøder ikke har lov å gjøre på sabbaten. I 2012 ble den israelsk­fødte briten invitert til Trondheim av en gruppe akademikere og den lokale Palestina­komiteen.

Der foreleste han om avgrunnen mellom jødiske og kristen-humanistiske verdier. Hitlers hat mot jøder var forståelig, mente Atzmon, og fleipet med at «å kaste jødene på havet ville være dårlig gjort mot havet». Dette beskriver John Færseth i boka «KonspiraNorge». 

– Det fins nok miljøer i Norge der antisemittisme florerer, delvis under dekke av Israel-motstand. Det skjer også at antisemittiske uttalelser, kanskje særlig hvis de kommer fra venstresiden eller folk med minoritetsbakgrunn, blir avfeid som «bare kritikk mot Israel». Det er neppe et enormt problem, men noe man bør være på vakt mot, sier Færseth.

Før de store demonstrasjonene mot Israels angrep på Gazastripen i januar 2009, hadde et rykte spredt seg om at McDonald’s-kjeden var jødiskeid. Ungdom, de fleste med innvandrerbakgrunn, ramponerte flere av kjedens restauranter i Oslo.

En undersøkelse fra HL-senteret i 2017 tok for seg holdninger til jøder i Norge. Blant muslimske innvandrere som var bosatt minst fem år i landet, støttet 28,9 prosent negative påstander om jøder, mot 8,3 prosent i befolkningen for øvrig. Sommeren 2021 fikk imam Noor Ahmed Noor i Drammen mye oppmerksomhet for sitt jødehat på Facebook. 

Jødehat kom også på dagsorden da Philip Manshaus forklarte seg om drapet på søsteren Johanne Ihle-Hansen og angrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum i 2020. Han hatet både jøder og muslimer, og sa at «Norge og vestens institusjoner er gjennomsyret av jødisk og kulturmarxistisk ideologi».

Angrep mobilmaster

I 2011 hadde Human-Etisk Forbund en kampanje som førte til oppvask i den alternative helsebransjen. Samtidig ble et lite mindretall i alternativmiljøet mer radikale. De nøyde seg ikke lenger med å kritisere det ordinære helsevesenet for å være i lomma på «Big Pharma».

Nå betraktet de Human-Etisk Forbund som agenter i ledtog med satanister og pedofile overgripere. Bloggeren, human-etikeren og vaksineforkjemperen Gunnar Tjomlid ble offer for en svertekampanje som stemplet ham som pedofil.

Problemet med konspirasjonskulturen er ikke oppfordringen til å utfordre etablerte sannheter, mener Øyvind Strømmen. Problemet er den blinde troen på alternative forklaringer.

– Veldig ofte ender man opp med selektiv skepsis. Hele det konspirasjonsteoretiske verdensbildet får passere. I norske anti­vaksinegrupper på nettet deles flere konspirasjonsteorier ukritisk, mens offisielle forklaringer møtes med mye skepsis.

Skillet mellom sunn og usunn skepsis kan være særlig vanskelig å trekke overfor legemiddelindustrien. En rekke selskaper har fått milliardbøter for villedende markedsføring, manglende rapportering av forskningsdata og andre forsømmelser. I 2020 ble Purdue Pharma idømt en bot på 77 milliarder kroner for feilinformasjon om opioider og bestikkelse av leger.

– Man kan stille massevis av legitime spørsmål til hvordan legemiddelindustrien opererer. Problemet er at man har latt konspirasjonsteoretikere prege for mye av debatten. Vi har hatt et miljø i Norge som stiller spørsmål ved smittevern og vaksinasjonsprogram, og som i betydelig grad er preget av konspirasjonstenkning. Det har skadet viktige debatter også under korona-pandemien, for eksempel om tiltakenes konsekvenser for psykisk syke, næringsliv og kulturliv, sier Strømmen.

I starten av covid-pandemien bidro Kina til å spre konspirasjonsteorier om virusets opphav, blant annet ved å skylde på USA. Etter hvert kom så mange fantasifulle teorier om viruset fra alle kanter at det ble kalt en infodemi.

Våren 2020 ble minst 77 mobilmaster og 40 ingeniører angrepet i Storbritannia, etter rykter om at telekom-industrien bevisst plantet covid-19. Covid spredte seg mest i tettbygde strøk, der også 5G-nettet var mest utbygd. Noen valgte å se på dette som en årsakssammenheng.

At 5G-nettet kan påvirke sykdommen, var også tema for en forskningsartikkel sommeren 2020. En internasjonal forskergruppe hevdet at 5G-bølger kan få hudceller til å produsere koronavirus. Artikkelen sto på trykk i Journal of Biological Regulators and Homeostatic Agents, og ble raskt ble trukket tilbake. Det hindret ikke at den fortsatte sin seiersgang i sosiale medier.

Flere ganger under pandemien har forskning sluppet for lett gjennom kvalitetskontrollen. Teorien om at viruset lekket ut fra et laboratorium i Wuhan, kan imidlertid ikke avfeies. John Færseth er ikke helt enig med dem som mener debatten om dette ble kvalt av et konspirasjonsstempel.

– «Lab leak» har blitt diskutert i mainstreammedier hele tiden, selv om det fortsatt ikke er dokumentert. Mest av alt er det kinesiske myndigheter som har gjort det vanskelig å komme til bunns i dette, ikke manglende vilje hos media eller eksperter, sier han.

Motgift mot konspirasjonstro

Konspirasjonsteorier trives best i en polarisert politisk virkelighet, skriver Øyvind Strømmen i «Giftpillen». USAs topartisystem gir et godt grunnlag, særlig i tider med stor avstand mellom partiene, hvor man ikke nøler med å demonisere motstandere. Konspirasjonsteorier forklarer verden på en dualistisk måte, der det gode og det onde er skarpt adskilt. I møte med komplekse samfunnsproblemer utpekes tydelige syndebukker.

Teoriene blir et verktøy for å få sjokkerende enkelthendelser til å passe inn i en generell rammefortelling. Stadig nye hendelser tolkes inn i samme ramme. Kunnskap om hvordan hjernen tar snarveier kan være en motgift mot slik tenkning, skriver Strømmen.

Troen på konspirasjonsteorier er uavhengig av kjønn, etnisitet, alder og religiøsitet, ifølge undersøkelser fra USA. John Færseth tror heller ikke det handler om intelligens, men mer om personlighetstrekk, som mistenksomhet. Teoriene blomstrer i samfunn med lav sosial tillit. Men konspirasjonsteoretikere tillegger maktpersoner mye større kontroll over alle slags hendelser enn de faktisk har, mener Øyvind Strømmen.

– Virkelige sammensvergelser fins, men både formål, antall deltakere og tidsrom er begrenset. De store konspirasjonsteoriene er altfor omfattende. Ingenting er slik det framstår, ingenting er tilfeldig, og alt henger sammen med alt. Det er en tenkemåte vi skal være på vakt mot. Det må ikke forveksles med maktanalyse. Konspirasjonsteorier fjerner for eksempel klasseanalysen, og erstatter den med en kjempefortelling med fiendebilder.

Hvordan kan vi hindre at konspirasjonsteorier får større gjennomslag? Strømmen mener det må mer til enn undervisning i kritisk tenkning.

– Jeg er ikke uenig i at vi må fremme kildekritikk, men det er ganske allmenmenneskelige ting som gir konspirasjonsteorier appell. Forskning tyder på at folk som opplever lite kontroll over livet, blir mer mottakelige. Noen og enhver kan havne i en situasjon som gjør dem mer åpne for konspirasjonsteorier. Vi må prøve å finne ut hva vi kan behandle av samfunnsproblemer.

Noen kjente konspirasjonsteorier

Illuminati

Illuminatus-ordenen var et hemmelig selskap stiftet i Bayern i 1776. Medlemmene var kritiske til kirken, og ordenen ble forbudt i 1785. Myten om Illuminati fikk derimot evig liv. I 1991 utga den amerikanske TV-evangelisten Pat Robertson bestselgeren «New World Order». Boka hevder at Illuminatus-ordenens grunnlegger ville vrake sittende regjeringer, kirken og den private eiendomsretten. Et nettverk ledet av ateister og satanister skal ha fått innflytelse både gjennom kommunisme og storfinans, godt hjulpet av den jødiske bankfamilien Rothschild. Dagens tilhengere av teorien mener politikere og andre maktpersoner er fjernstyrte brikker i ordenens planer for en ny verdensorden. I virkeligheten nådde ordenen sitt høydepunkt i 1784, med rundt 2000 medlemmer.

Sions vises protokoller

Dette falske dokumentet beskriver jødiske lederes plan for å kontrollere politikk, media og finans, skape krig og revolusjon, og oppnå jødisk verdensherredømme. Det påstås å være et hemmelig møtereferat fra den første sionistkongressen i Basel i 1897. «Protokollene» ble avslørt som bedrageri av avisa The Times of London i 1921, men verket fortsatte å spre seg og inspirerte Adolf Hitlers jødehat. I Tyskland var det utgitt i 33 opplag innen 1933. Teksten kan leses både antisemittisk, antifrimurerisk, anti­moderne og apokalyptisk. Sions vises protokoller selges fortsatt i millionopplag i flere arabiske land, til dels med støtte fra myndighetene.

9/11 Truth Movement

Bevegelsen støtter en konspirasjonsteori om at det ikke var al-Qaida som sto bak terrorangrepet på Pentagon og World Trade Center i USA 11. september 2001. Isteden mener «trutherne» at mørke krefter innad i USAs statsapparat var skyld i angrepet. Teorien støttes av folk langt opp i den amerikanske samfunnseliten, som professor i teologi og filosofi David Ray Griffin. En undersøkelse i etterkant av terroren viste at 13 prosent av demokrater og 8 prosent av republikanere mente at daværende president George W. Bush var innblandet i ugjerningene. I Norge var islamisten Mohyeldeen Mohammad blant dem som beskyldte amerikanske politikere for terroren.

Eurabia

Europas politiske ledelse samarbeider med araberland om å danne en eurabisk superstat underlagt islam. Blant virkemidlene er massiv innvandring, nedbygging av nasjonalstater og historieforfalskning. I Norge har særlig Arbeiderpartiet blitt beskyldt for dette. Det skal også være EUs egentlige mål, som politikere og byråkrater tier om. Eurabia var opprinnelig navnet på et nyhetsbrev utgitt av Den europeiske komiteen for koordinering av vennskapsforeninger med den arabiske verden, i 1970-årene. I dag fins en omfangsrik litteratur som fremmer Eurabia-teorien, foruten blogger og nettaviser. Teorien ble kjent for et større publikum etter at den inspirerte til terroren i Oslo og på Utøya 22. juli 2011.

Pizzagate

Før USAs presidentvalg i 2016 ble det hevdet at e-poster fra Hillary Clintons kampanjeleder inneholdt koder som knyttet toppolitikere til en barneporno­ring. Pizzarestauranten Comet Ping Pong i Washington skulle være åsted for satanistiske overgrep. Restauranten mottok hundrevis av trusler, og ble beskutt av en mann som hadde sett filmen «Pizzagate: The Bigger Picture» på YouTube. Den har form som en nyhetssending, og forteller om et nettverk av overgripere som har vært aktivt i flere tiår. Nettverket knyttes sammen med den store «Dark Room»-etterforskningen av overgrep mot barn i Norge, og norske politifolk er klippet inn i videoen.

QAnon

Dette konglomeratet av teorier bygger på at regjeringen, media og finanssektoren i USA kontrolleres av en gruppe djeveldyrkende pedofile som driver med menneskehandel. Donald Trump er frelseren som kjemper imot. Den anonyme skikkelsen «Q» kjenner sannheten, og har siden 2017 delt biter av informasjon i ulike nettfora. I 2020 tilsa en undersøkelse av statsviter Brian Schaffner at 19 prosent av USAs befolkning trodde på minst én QAnon-teori. Organisasjoner som jobber med menneskesmugling blir nedringt av QAnon-følgere, som blant annet tror at møbelbutikken Wayfair selger barn i det skjulte – fordi noen av skapene deres har jentenavn og høy pris.

Artikkelen sto på trykk i =Oslo nr. 8/2021. Bildet øverst viser «det altseende øyet» som brukes som symbol for Illuminati.