Den digitale lommeboka kan hjelpe fattige

Er du lei av å høre at bitcoin kan gjøre deg rik? Det er «vaffeljenta» Emilie Skogvang. Hun ser helt andre muligheter med digital valuta. Vi snakker med henne om hvordan teknologien kan hjelpe vanskeligstilte, både i Norge og i u-land.

Å ha en bankkonto er ingen selvfølge. To milliarder voksne mennesker i verden har det ikke. Mer overraskende er det kanskje at verdens fattige har bedre tilgang til mobiltelefoner enn til toaletter. Bønder i lutfattige Niger i Vest Afrika bruker mobilen for å sjekke hvilket marked som gir best pris for varene. I nabolandet Nigeria er det like vanlig å eie en mobil som i USA. Stor konkurranse i telecom-markedet har senket prisene. Og kontantkort gir lav terskel for å ta i bruk mobilen.

Mobiltelefonen er også høyt prioritert blant fattige og hjemløse i Norge. Mange =Oslo-selgere mangler både legitimasjon og VISA-kort, mens det flyter av mobiler i miljøet. Telefonene mistes, byttes og skifter ofte eier. Selgeren Hansi forteller at han har stått oppført med 38 telefonnumre hos Opplysningen.

Gatemagasinet kan du kjøpe både med SMS og Vipps. Det betyr ikke at selgerne får pengene inn på konto. De henter dem ut som kontanter i =Oslos salgslokale i Skippergata. De fleste av selgerne våre har bankkonto, men mange har ikke tilgang til den. De har kanskje glemt kontonummeret, eller mangler noe annet de trenger for å bruke den. Regninger betaler de ofte over disk, med høye gebyrer.

Emilie Skogvang deler ut vafler til rusavhengige på gata et par ganger i måneden. Gjennom Vaffelgutta (som gjerne tar med jenter) er hun blitt kjent med de vanskeligstiltes behov og ressurser. Hun er ingen sosionom, men studerer Teknologi, innovasjon og kunnskap på Blindern. Hun jobber også deltid i Innovasjon Norge. Nå skriver hun masteroppgave om hvordan digital valuta og teknologien bak, blockchain, kan hjelpe fattige.

Kryptovalutaer, som bitcoin, ethereum og mange andre, forbindes ofte med risikabel gambling. I beste fall lettjente penger. Emilie ser helt andre muligheter med den digitale lommeboka.

– En slik lommebok kan du ha uavhengig av en bankbrikke eller et bestemt mobilnummer. Du kan opprette den med mobilen uten å gå gjennom en bank. Blockchain og digital valuta gir mer makt til individene. Det er særlig viktig for å inkludere fattige i økonomien. =Oslo-selgere kan ha noen av de samme utfordringene som fattige i u-land.

Blockchain kan også brukes til å lagre identitetspapirer, fødselsattester, eiendomsdokumenter, helsejournaler og lignende. Disse har du tilgang på selv om du mister alt annet. I land der kvinner ikke får identitetsbevis eller bankkonto, kan kryptovaluta muligens skape mer likestilling. Emilie følger et prosjekt i FN-organisasjonen UN Women, som bruker blockchain i humanitært arbeid for å styrke kvinners stilling.

Noen tror at u-land kommer til å hoppe over trinn i den økonomiske utviklingen som vi har vært gjennom i Vesten. At de vil gå rett inn i en digital virkelighet. En av grunnene til det, er at blockchain kan brukes til å spre bistandspenger. Femten ulike FN-organisasjoner jobber med slike prosjekter i dag. World Food Program har opprettet en blockchain for å dele ut matpenger direkte til folk i en flyktningleir.

– Det vanlige banksystemet kan også brukes til å overføre penger direkte til flyktninger. Men det er mye dyrere, sier Emilie.

Når flyktningene får penger isteden for pakker, kan de handle selv på det lokale markedet. Slik stimulerer de den lokale økonomien, isteden for at varer utenfra ødelegger den. Nøyaktig hvordan dette foregår med blockhain kan du lese mer om her.

Vanligvis tar det lang tid å overføre bistandspenger. Underveis er det høye gebyrer og mye korrupsjon. Blockchain fjerner mellomleddet mellom transaksjoner. Det betyr at ingen kan ta en bit av pengene du sender på veien. Kryptovaluta løper raskt gjennom blokkjeden. Dermed kan flere mennesker få den hjelpen de trenger, når de trenger den. Med denne teknologien går det også an å låse penger til bestemte formål. Folk kan motta pengene i form av helsetjenester, mat eller skolegang.

I mange deler av verden har folk et skrikende behov for mer kontroll over egne penger. Høsten 2016 ble to typer Rupi-sedler i India plutselig gjort ugyldige. Dermed forsvant 85 prosent av indernes kontante pengebeholdning. Da økte etterspørselen etter kryptovaluta. I Venezuela har en voldsom inflasjon gjort pengene mye mindre verdt. Det har ført til en oppblomstring av bitcoin som «krisevaluta». I USA mangler 50 millioner mennesker tilgang til grunnleggende banktjenester. Bankene tjener ikke noe på fattige kunder, og krever ofte ekstra avgifter for at de skal få åpne og bruke en konto.

Emilie Skogvang påpeker at det fortsatt er mye usikkerhet rundt blockchain-teknologien.

– I dag er det ikke helt enkelt å opprette en digital lommebok. Og når du har gjort det, må du ta vare på en lang kode. Mange jobber for at det skal bli mer brukervennlig. Kryptovalutaer går mye opp og ned i verdi, fordi folk ikke vet hva de skal tro om dem. Det fins nå 1037 slike valutaer med ulike funksjoner. Noen er bare tull og fjas. Bitcoin blir kritisert for å bruke mye strøm, men her utvikles det mer bærekraftig teknologi. Noen snakker om at Kina skal utvikle en offisiell kinesisk kryptovaluta. Det vil få stor betydning.

Nordmenn flest har ikke det største behovet for digital valuta. Vi har stor tillit til banker og myndigheter. Men tradisjonelle banksystemer er sårbare for cyberkriminalitet.

– Det er vanskeligere å hacke en blockchain enn en vanlig database. All informasjon er kryptert, delt opp og spredt utover et stort nettverk. Skal du knekke nettverket, må du fysisk ødelegge alle nodene i blokkjeden, altså PCene. Det er i praksis umulig. Men blokkjeder har blitt hacket fordi det har vært feil i en kode.

Mange banksjefer uttaler i media at de ikke har tro på kryptovaluta og blockchain. Det er nok fordi de er redde, mener Emilie.

– Det var frigjøringssjeler som begynte å lage kryptovaluta. De gjorde opprør mot det etablerte. De hadde tro på et nytt system. Det siste året har mange investert i digital valuta. Jeg ser på det som investering i ny teknologi. Slik sett er det bra. Men man kan lett bli «spillegal». Ikke alle er like interessert i hva teknologien kan brukes til. Jeg vil at den offentlige samtalen skal handle om det, og ikke om hvor mye valutaene stiger eller synker i verdi.

Artikkelen sto på trykk i =Oslo mars 2018.