
De usynlige bostedsløse
Inntil nå har ingen prøvd å kartlegge bostedsløse EU-migranter i Oslo. Det ville Bymisjonen gjøre noe med.
I 2004 og 2007 ble til sammen ti østeuropeiske land med i EU. EØS-avtalen ga innbyggerne i de nye medlemsstatene tilgang til å komme til Norge for å søke inntekt. Disse migrantene vet vi altfor lite om, mener Kirkens Bymisjon. Dermed tok de initiativ til å kartlegge de bostedsløse blant dem. Resultatet offentliggjøres i februar. Marit Nybø, avdelingsleder for fattige tilreisende på Bymisjonssenteret, forteller om bakgrunnen for arbeidet.
Ofte glemt av politikerne
– Det var ganske vanskelig å sette grenser for hvem vi skulle kartlegge. Gruppen spenner fra folk som er her i korte perioder og samler flasker eller tigger, til folk som har vært her i mange år og vil si de bor i Norge, men som er bostedsløse etter norsk definisjon. Papirløse og personer utenfor Oslo har ikke blitt tatt med.
For Bymisjonen var det viktig å belyse en gruppe som ofte blir glemt av politikerne i byrådet.
– Hvordan skal vi forholde oss til europeere som kommer hit for å søke jobb? Byrådet sier vi skal ha noen akuttovernattinger, men det er ikke slått fast noe sted at alle skal sove inne. Det er veldig lite formulert politikk for denne gruppa. Lenge prøvde vi å kjempe EU-migranter inn i den nasjonale kartleggingen av bostedsløse, uten å lykkes.
Hvert fjerde år telles bostedsløse med fast opphold i Norge. Her har det vært en halvering de siste åtte årene. Like lyst ser det ikke ut for EU-migrantene.
– På 1990-tallet bodde rusavhengige slik disse migrantene gjør nå. Der har vi jobba i 20 år for at folk skal få botilbud. Den norske boligsosiale modellen passer ikke for arbeidsinnvandrerne. De har overtatt som kunder i det tvilsomme leiemarkedet. De kan ha vært her i ti år, men er fortsatt langt unna å ha en fast bolig med akseptabel standard.

Lette å utnytte
Alle EU-borgere kan være i Norge i tre måneder, eller seks måneder om de er arbeidssøkere.
– I perioder har det vært mer enn tre måneders ventetid for å registrere seg som arbeidssøker. Norge gjør det ikke enkelt. Du må ha jobbkontrakt for å få bankkonto, og du må ha bankkonto for å få kontrakt. For å få bolig må du ha postadresse, og så videre.
De aller fleste EU-migranter kommer hit fordi de søker inntekt og mangler bedre alternativer. Mange blir nok skuffet, mener Nybø.
– For folk med lite utdanning er det vanskelig å få jobb i Norge. De aller fleste går ut og inn av kortere eller lengre arbeidsforhold. Mennesker i prekære situasjoner har få valgmuligheter, og er lette å utnytte. Det utvikles et segment på siden av det norske, trygge arbeidslivet med utbygde rettigheter.
Bymisjonen var bekymret for om folk ville stille opp i undersøkelsen. Mange i målgruppen har begrenset kjennskap til Norge, og vaklende tillit. De er redde for å bli sendt hjem.
– Vi brukte sosialarbeidere som jobber i disse miljøene, og det gikk overraskende bra. Mange skjønte poenget. Det er et kort intervju, mest knyttet til boforhold. Vi har ikke fintelt, men vi har rundt 250 respondenter. Uten pandemi ville nok tallet vært tre ganger så høyt.
Mye god informasjon
Bymisjonen merker at færre arbeidsinnvandrere har kommet til Norge under pandemien. I kartleggingen har de oppsøkt andre lavterskeltilbud, inkludert oss i Erlik.
– Jeg tror vi har dekket ganske godt den gruppen som trenger å bruke Fattighuset, Bymisjonen, Blåkors og så videre. Vi har hatt skjemaer og intervjuer på ti språk. Det begynner å bli et miljø av østeuropeiske sosialarbeidere som jobber i disse tiltakene i Oslo. Vi har fått et materiale det kan trekkes mye god informasjon ut av.
Mange av respondentene befant seg i Grønland kirke, som også fungerer som «venterom» for folk i kø til Fattighuset.
– Vi ble litt overrasket over hvor mange som ikke visste at de kunne få billig mat hos oss i Bymisjonen. Bare ved å jobbe med kartleggingen, har vi fått masse nytte av den. Vi lærer hva slags tilbud som trengs.
Hver vinter får Nybø spørsmål om EU-migrantenes levekår. Hun har lite tall og statistikk å by på, men vet at folk som mangler trygghet og basisbehov er mer utsatt for å få rusproblemer. De med lite skolegang har størst utfordringer i Norge. Pandemien har også gjort flere arbeidsledige.
– Når vi lanserer resultatene av undersøkelsen i februar, blir det en god anledning til å løfte temaet.
FAKTA
Målgruppe for kartleggingen
«Bostedsløs»
En person som ikke eier eller leier bolig. Personen kan mangle tak over hodet kommende natt, være henvist til akutt eller midlertidig botilbud, eller bo midlertidig hos kjente.
«EU-migrant»
Statsborgere i EU/EØS-land som oppholder seg i Norge. Også EU-borgere som ikke (lenger) har oppholdsrett/lovlig opphold her, for eksempel fordi de har overskredet tremånedersfristen eller ikke lenger har arbeid, omfattes av kartleggingen.
Artikkelen sto på trykk i =Oslo nr. 1/2022.

