De tar bussen på jakt etter hepatitt C

Hvordan kan de spores opp, de som er smittet med hepatitt C-viruset? Nå ruller Hepatittbussen landet rundt for å finne dem.

En ombygd bobil reiser nå Norge på kryss og tvers for å spre bevissthet rundt hepatitt C. Hepatittbussen har med seg en sykepleier og folk fra proLAR, organisasjonen for pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Bussen stopper ved døgninstitusjoner for rusbehandling. Målet er at 750 personer i døgnbehandling blir undersøkt, og at dobbelt så mange får informasjon.

Sykepleier Kari Stousland forteller om erfaringene fra den første bussturen, som gikk til behandlingsstedet Phoenix Haga i Mysen.

– Vi møtte noen som hadde fått behandling for hepatitt C, men som fortsatt ikke visste hvordan viruset smitter. Noen trodde det finnes en vaksine, så det ikke kan bli smittet igjen. Det er feil. Det finnes bare vaksine mot hepatitt A og B. Mange av dem som kom til bussen ville bare stille spørsmål.

Ronny Bjørnstad er en av brukerrepresentantene på bussen. Han forteller hvordan han selv ble smittet med hepatitt C.

– Jeg var på ferie på Gran Canaria med en kompis. Vi delte brukerutstyr med noen der nede. I ettertid tenkte jeg mye på at det ikke var bra. Min variant av viruset er sjelden i Norge, derfor mener jeg at jeg ble smittet i Spania.

Det er rundt 20 år siden Ronny fikk vite at han var smittet. Symptomene kan være vanskelige å skille fra andre følger av rusavhengighet og medisinering.

– Jeg synes jeg har hatt lite energi. Når du går på tunge medisiner i LAR, er det vanskelig å si hva som skyldes bivirkninger av disse og hva som skyldes hepatitt. Først i fjor fikk jeg behandling for viruset. Etter to uker på kur kjente jeg at noe virka. Det var deilig.

Ronny viser fram utstyret i Hepatittbussen. Hurtigtester kan påvise antistoffer mot hepatitt C i blodet. Har du det, betyr det at du har eller har hatt viruset i kroppen. En fibro-scanmaskin sjekker hvor skadet leveren er. Sykepleieren skriver en vurdering om funnene, og leverer den til institusjonen hvor brukeren er innlagt.

Hepatitt C-viruset utvikler seg over en periode på 20-30 år. Mange i den eldre garden av rusavhengige er i risikosonen nå. Leveren deres begynner å bli skrumplever. Har du gått med hepatitt C ubehandlet i over 20 år, har du 25 prosent sjanse for å få leverkreft. 98 prosent av de smittede blir virusfri etter behandling. Ronny synes det er unødvendig at pasientene må ta blodprøve hver fjerde uke for å sjekke om behandlingen virker. Dette kunne vært gjort enklere, mener han.

Blant eldre, injiserende stoffbrukere dør flere av hepatitt C enn av overdose. Det kan ta lang tid før man merker noe særlig på kroppen av viruset. Kanskje er det derfor hepatitt C har fått mye mindre oppmerksomhet enn HIV, selv om mange flere har sykdommen. I det tunge rusmiljøet regner man med at 90 prosent er smittet. Det er ikke bare deling av sprøyter som sprer smitte. Det gjør også deling av annet brukerutstyr, som kokekar og filtre.

Hepatitt C-viruset lever også mye lenger enn HIV-viruset i friluft. HIV dør etter et døgn utenfor blodstrømmen, hvis du søler. Hepatitt C-viruset kan overleve og smitte i seks døgn. Det sier litt om hvor potent det er.

Viruset smitter hovedsakelig gjennom blod. I sjeldne tilfeller kan det smitte ved seksuell kontakt. En risiko mange glemmer å tenke over, er deling av urene tatoveringsnåler. Mange er blitt smittet på den måten, hos tvilsomme tatoveringsstudioer i utlandet. Selv om det tar lang tid før du blir syk, er det best å bli behandlet raskest mulig. Da unngår du å smitte andre.

Tredjemann på bussen er Kenneth Egeland. Han hadde et blomstrende hepatitt C-virus i kroppen på 2000-tallet. Så var det vekk. 25 prosent av de smittede kvitter seg med viruset av seg selv.

– Jeg vet ikke hvordan jeg fikk viruset. Det er underlig å ha vært syk, og så bli kvitt det. Nå er det blitt slik at alle skal få behandling mot hepatitt C med en gang. Før kom det an på hvilken genotype du hadde av viruset.

Kenneth er sjåfør på Hepatittbussen. Han forteller at de ikke overnatter om bord, det ville blitt kaos med alt utstyret. Tre personer bemanner bussen, men det er ikke alltid de samme personene. Gjennom hele året skal de besøke rusinstitusjoner. Turene planlegges etter hvert. Vil du vite hvor de skal neste gang, kan du følge med på Facebook-siden «proLAR – Nasjonalt forbund for folk i LAR».

Kenneth forteller hvordan han havnet på skråplanet. Fra første til sjuende klasse på skolen ble han medisinert mot ADHD. Som voksen, i 2003, gikk han til en spesialist i Stavanger. Der fikk han høre at han ikke hadde et snev av ADHD. Spesialisten mente han bare hadde vært en gutt som trenge mye oppmerksomhet.

– I en skoleklasse vil det alltid være noen som skiller seg ut, og som ikke klarer å sitte stille. Var du klassens klovn på 1980-tallet, ble du stigmatisert. Når alle sier du er klovn, får du noe å leve opp til. Jeg er skeptisk til å proppe i små barn høye doser med Ritalin.

I ungdomstiden begynte Kenneths søster å stjele ADHD-medisinen hans. Vennene hennes ville ha den.

– Jeg syntes det var kult å få henge med eldre ungdommer. Ting begynte å skli ut. Jeg husker en reportasje i Stavanger Aftenblad på 1980-tallet, om ti mødre som hadde sønner med ADHD-diagnose. Moren min var en av dem. Alle disse guttene har jeg truffet igjen i rusmiljøet. Halvparten av dem er døde i dag.

Kenneth er kritisk både til feilmedisinering og til mangel på medisinering der det trengs. Han skulle ønske at rusavhengige som bruker amfetamin også fikk medisinsk behandling. LAR er et tilbud til de som bruker heroin og andre opiater. De kan få medisiner som metadon og Subutex.

– LAR har luket ut mange av heroinistene fra rusmiljøet. De er en utdøende rase. Rusbildet er forandret de siste ti årene. Nå er det en eksplosjon av alt mulig, benzodiazepiner og mye syntetisk. Før i tida visste du hvem som bruke hva. Det var egne grupper. I dag er det en miks uten like.

For et par år siden var det vanskeligere å få behandling for hepatitt C hvis du ruset deg. Nå har man lempet på kriteriene og gjort behandling tilgjengelig for alle. Det handler mye om økonomi, mener Ronny Bjørnestad. Den største utfordringen i dag, er å få tak i smittebærerne.

– Oslo kommunene lager en handlingsplan for å eliminere viruset i Oslo. Det trengs en plan for hvordan man skal finne dem som en gang ble smittet. Det går ikke av seg selv. Med Hepatittbussen kan vi sørge for at innlagte på institusjoner får satt i gang prosessen.

Ronny ønsker også å øke folks bevissthet om noe annet som er hardt for leveren.

– Mange i vår gruppe går og super alkohol jevnt og trutt. Det er det verste som finnes når du har en leverskade. Dette må vi snakke mer om. Rusavhengige lever 20 år kortere enn gjennomsnittet. Da må man gjøre noen livsstilsgrep så tidlig man kan.

Artikkelen sto på trykk i =Oslo januar 2019.

Her kan du lese om da vil ble med for å teste folk for hepatitt C, på Natthjemmet i Oslo.