De fikk øye på trøya mi
Ante Radja (71), =Oslo-selger
Dette skjedde meg for åtte år siden. Det skulle spilles landskamp mellom Norge og Kroatia på Ullevål. Noe som var ekstra spennende for meg, som kroat i Norge.
Jeg sto og solgte =Oslo på hjørnet av Karl Johan og Rosenkrantz’ gate, plassen vi bare kalte Deli de Luca. En meget god salgsplass. Med meg hadde jeg handlevogna mi, fylt opp med blader jeg skulle selge og tomflasker jeg hadde funnet. Vogna var god å ha da jeg gikk rundt, siden jeg hadde problemer med menisken på denne tida.
Det må sies at jeg bodde ute på denne tida. Jeg hadde valgt det selv, etter ting som skjedde meg i den byen hvor jeg bodde da jeg først kom til Norge. Ga rett og slett faen i en periode. De fleste eiendelene mine hadde jeg i en oppbevaringsboks på Østbanen, resten hadde jeg i handlevogna.
Jeg hadde stått der på hjørnet en halvtime da jeg fikk øye på en gruppe menn kledd i treningsdresser. De kom i min retning. Da de kom litt nærmere gjenkjente jeg med en gang flere av dem. Først gikk Eduardo da Silva, stjerne spilleren på det kroatiske landslaget, og bak ham resten av gutta hjemmefra. Da Silva fikk øye på meg og gikk bort til der jeg satt: «Hallo landsmann, hva selger du?», spurte han, og da stoppet også resten av kroatene.
Han hadde fått øye på den kroatiske landslagstrøya jeg bar, og skyggelua mi med Kroatia på. De gikk altså ut fra at jeg var derfra. Det hadde han jo rett i. Sammen med ham sto Ognjen Vukojević, som var den andre store hel ten på landslaget på denne tida, og som nå er hjelpetrener for Kroatia. Det var fantastisk. Tenk å møte disse gutta midt på Karl Johan i Oslo.
Jeg fortalte hvem jeg var, og hva jeg jobbet med der på gata, og så ble jeg invitert med av gutta på kafé. En sånn Kaffebrenneriet som pleide å ligge der i Spikersuppa. I over en time ble jeg sittende og prate, for det meste med da Silva og Vukojević, men også litt med noen av de andre som hadde tatt seg tid. Vi prata om alt mulig, men mest om fotball.
Jeg fortalte om at jeg jobbet med å selge =Oslo, og hvor godt vi har det her i landet. Som meg er jo Eduardo da Silva opprinnelig fra et annet land. Han ble født i Brasil, men begynte å spille fotball i Kroatia da han var 17. Så fikk han statsborgerskap der, ble gift med en jente fra Zagreb og fant seg til rette. Vi lo mye sammen denne timen.
Dagen etter var det kamp. Den endte 0–0. Det var bare en vennskapskamp. Fire år senere, under VM i Bra sil, skulle Eduardo spille sin avskjedskamp, og det attpåtil mot det brasilianske landslaget. Med hans bakgrunn ville dette bli en helt spesiell opplevelse, en flott avslutning på karrieren. Kroatias trener Niko Kovač, en tidligere lag kamerat av da Silva, ga ham ikke et sekund på banen. Det var en skam. Jeg, og kroater over hele verden, var rasende.
Jeg har møtt mange norske landslagsspillere gjennom årene, og også kjente utenlandske spillere, her i Oslo og på reisene mine. Men dette møtet på Karl Johan, det var det aller beste.
Fortalt til Even Skyrud. Foto: Privat. Teksten sto på trykk i =Oslos julebok 2018.
