I snart ett år har brukere kunnet få analysert rusmidler i Oslo. Nå mener Helse­direktoratet at tjenesten er ulovlig. Vi ble med for å se hva illegale stoffer egentlig består av – og for å møte brukere på drop-in.

Tekst: Kari Bu
Foto: Leikny Havik Skjærseth

Er det greit at de som bruker ulovlige rusmidler får teste innholdet? Ja, sier flere land i Europa, og det har de sagt lenge. I Norge eksisterte det ikke et slik tilbud, inntil i fjor. Da fikk Foreningen tryggere ruspolitikk private midler til å starte opp en analysetjeneste på hemmelig adresse i Oslo.

Dagfinn Hessen Paust er fagansvarlig i foreningen. Han viser oss inn i et rom med møtebord og stoler, hvor de besøkende sitter mens de venter på testsvar. 80 prosent av dem har aldri hatt noen kontakt med helsevesenet om rusbruken sin, men nå ønsker foreningen å nå ut til flere vanskeligstilte brukere.

– Vi tilbyr stadig oftere drop-in så det blir enklere å komme, forteller Paust.

– Vi avtaler med lavterskeltjenester så de kan informere sine brukere om tilbudet. Så er det bare å ringe på. Ellers kan du booke time på rusopplysningen.no, helt anonymt.

Stoffprøven som trengs til analysen, er så liten at den ikke gir ruseffekt. Brukeren fyller bunnen på en liten plastbeholder, som deles ut av analysetjenestens samarbeidspartnere. Plantemateriale og væske kan ikke testes, noe som utelukker for eksempel cannabis. Piller kan mottas hvis de knuses først. I det siste har Oslo hatt utfordringer med et nytt, svært potent stoff. Protonitazen har forårsaket flere overdoser på kort tid. Paust har noen ideer om hvorfor det dukket opp.

– Protonitazen står ikke på narkotikalista. Forsøk på å omgå loven er nok en grunn til at det kom, men jeg har også en annen hypotese. Nitazen-opioider kan ikke avdekkes med hurtigtester, slik fentanyl kan. Dermed kan de selges som heroin uten at brukeren får avslørt det. Skal vi kunne påvise protonitazen hos oss, trenger vi flere instrumenter. Nå har vi fått tilbud om å overta nødvendig utstyr gratis fra et laboratorium som skal bytte ut utstyrsparken.

Vil anmelde seg selv

I andre land der stoffene fortsatt er forbudt, får rusmiddelanalysetjenester støtte fra staten. Analysetjenesten i Oslo har mange gode hjelpere, men i desember fikk de avslag på sin søknad om støtte over statsbudsjettet. Helsedirektoratet mener tjenesten er «medvirkning til ulovlige handlinger». Den begrunnelsen holder ikke, mener Paust.

– Vi vil klage på vedtaket, og det burde være lett å få medhold. Kanskje må vi politianmelde oss selv og få prøvd det for retten, sier Paust, som selv er advokat med rus som spesialfelt.

Han tar oss med inn på et kontor. På pulten står en maskin som ligner en skanner, bare med en ekstra «arm» på toppen. Det er et infrarødt spektrometer, som betjenes av en lab-tekniker. Mens vi venter på dagens besøk, får vi se resultatet fra en tidligere prøve av heroin på dataskjermen. Programmet Opus anslår at prøven inneholder 45 prosent Paracet, 25 prosent koffein og 18 prosent heroin.

– Selv om det ikke er en fullverdig kvantitativ analyse, er det veldig nyttig informasjon, sier lab-teknikeren, som ikke vil ha navnet sitt på trykk.

– I alt vi har testet av heroin, har vi funnet Paracet og koffein. Tar du flere doser om dagen, kan det bli mye koffein. Prøven har også bindemidler og annet som irriterer blodårer og luftveier. Når innholdet av heroin har vært veldig lavt, har brukere sagt at det ikke går an å røyke. Det klorer for mye i luftveiene.

Fire prosent heroin

Å få brukere til å velge røyking fremfor injisering av heroin, er en viktig del av Nasjonal overdosestrategi. Når urent stoff sprøytes rett i blodet, kan de ulike fyllstoffene i verste fall blokkere blodårer, gi infeksjoner eller forårsake skade på indre organer. Hos analysetjenesten har de sett «heroin» som brukeren mente fungerte, selv om stoffprøven ikke viste heroin, og heller ikke fentanyl.

– Kunne det være andre opioider? Spektrometeret vårt sliter med å fange opp stoffer som utgjør under ti prosent. Da prøven ble sendt til Spania, ble det funnet fire prosent heroin. Vi har aldri sett en heroinprøve der over halvparten faktisk er heroin, men det fins nok. Det er store variasjoner for dette stoffet, derfor er det vanskelig å beregne hva du får i deg. Nye selgere kan få flere kunder hvis det ryktes at varen er ren, sier Paust.

Heroin er langt ifra det vanligste stoffet analysetjenesten får inn. Det er stoffer som brukes mye mer, særlig kokain og MDMA, men også amfetamin.

Lab-teknikeren klargjør maskinen for testing – tørker glassplaten med oransje sprit fra Biltema. På rommet utenfor sitter «Helle» og fyller ut et skjema. I dag har hun med seg kokain, i hvert fall tror hun det. Hun er 38 år og snakker gjerne med oss så lenge hun får være anonym. Det er første gang hun er her. «Helle» har en lang historie med rusbruk bak seg, men det eneste hun har vært avhengig av er alkohol. Det begynte hun med da hun var 13 år.

– I 20-årene eskalerte min psykiske sykdom, og jeg var veldig alkohol­avhengig i sju år. I perioder brukte jeg cannabis for å bli fortere «mett» når jeg drakk. Det ga mindre bivirkninger totalt. Men det som reddet meg, var kommunal psykiatri. De så meg, uten å påføre meg skam for rusbruk. Ellers har jeg opplevd mye «shaming», også fra legen da jeg ba om hjelp til henvisning videre. Det gjorde meg trassig og deprimert, og da ruset jeg meg mer. Nå har jeg det mye bedre, fordi omstendighetene i livet er bedre. Da er også rusbehovet mindre. Kokain tar jeg bare et par ganger i året.

Vi finner helsekost

«Helle» leverer fra seg beholderen med pulver. Hun blir sittende på møterommet mens vi blir med lab-teknikeren til analyserommet. Han tømmer innholdet i en liten morter, knuser det til finere pulver og legger det på fotocellen til spektrometeret.

– Apparatet gjør en måling ved å variere bølgelengden på laseren. Spektrometeret gir raskt svar, så sant stoffet fins i bibliotekene våre.

Det elektroniske referansebiblioteket inneholder ikke bare psykoaktive stoffer, altså kjemiske stoffer som i hovedsak virker på sentralnervesystemet, men også mange ulike fyllstoffer og bindemidler. Det første resultatet som vises på skjermen, er det prøven har mest av.

– Den blå linjen er referansespekteret den fant i databasen, og den røde er prøven. Nå regner den ut hvor mye de ligner. Her får vi utslag på kreatin monohydrat, 49 prosent. Kreatin er noe kroppen produserer selv. Det selges også som kosttilskudd for folk som bygger muskler.

Hvem skulle trodd at kokain var helsekost? Hos analysetjenesten er ingen overrasket. Dette har de sett før. Rusmidler tilsettes ofte kreatin for å øke volumet. Men hva er ingrediens nummer to?

– Her får vi amfetaminsulfat, 31 prosent. Det var uventet, ikke noe vi pleier å se i kokainprøver.

Ville tatt det uansett

«Helle» har altså fått amfetamin. Maskinen finner ikke kokain, bare litt magnesiumsulfat, bedre kjent som Epsomsalt. Det brukes blant annet som fotsalt, avføringsmiddel og magnesiumtilskudd.

– Epsomsalt er ikke klassifisert som giftig, men det irriterer systemet. Det er sikkert billig, vi har sett mye av det. Det kan tenkes at smaken er nøytral.

Lab-teknikeren går ut på møterommet, der «Helle» sitter og snakker med en farmasøyt. Når hun får resultatet, tar hun det med humor.

– Oi, jeg kan smøre føttene i det! Og noenlunde svak amfetamin, altså. Det varer jo mye lengre enn kokain. Det er mer «brukanes», på et vis. Kokain er bare noe du sitter og gjør, mens amfetamin kan hjelpe deg med å rydde. Hvis jeg trodde det var kokain, ville jeg brukt det på en annen måte, med hyppigere justeringer. Antakelig ville jeg blitt veldig, veldig overjustert.

Med det mener «Helle» at hun ville fått i seg for mye. Nå vet hun at hun ikke skal ta en ny dose etter kort tid, slik hun ville gjort med kokain.

– Jeg synes rusmiddelanalysen er et veldig flott tilbud. Det gjør at du utsetter å ta stoffet til du vet hva det er. Hadde jeg fått vite at det var noe farlig, ville jeg kvittet meg med det. Uten mulighet for testing, ville jeg bare tatt det uansett.

Kontaktes av foreldre

«Helle» takker alle for innsatsen før hun går. Analysetjenesten spør ikke hva de besøkende heter, men det er ikke til hinder for god dialog, sier Paust. Folk kan få vite at de har et uheldig bruksmønster eller annet de bør tenke over. Tjenesten gjør mye for å beskytte brukerne. Åpningstidene er hemmelige, men samarbeidspartnere på rusfeltet kan opplyse om dem. Stadig oftere kontaktes tjenesten av bekymrede foreldre. Kanskje har de funnet noe på gutterommet som de lurer på. Som regel er det ikke rusmidler, men vanlige smertestillende eller kosttilskudd.

– Vi har fått veldig positive tilbakemeldinger fra pårørende. Bestiller du time, får du nesten alltid analyse innen en uke. Vi har åpent to ettermiddager fast og setter av en halvtime til hver person, men ofte tar det kortere tid. Selve analysen tar maks fem minutter, om vi ikke må gjøre oppfølgende undersøkelser.

Vi får bli med på én analyse til. En lyshåret, smilende mann i 30-årene kommer inn. Vi kaller ham «Magnus», og han vil teste MDMA og ketamin. I 2010–2012 satte Norge verdensrekord i dødsfall fra falsk MDMA, nærmere bestemt PMMA. 26 døde ble registrert. Til sammenligning døde ingen i Norge av ekte MDMA på hele 1990-tallet, da stoffet ble mye brukt i form av «partypillen» ecstasy. Hos analysetjenesten har de aldri sett PMMA, men Paust mener det kan komme tilbake. At det forsvant, kan skyldes at det er blitt lettere å lage lignende stoffer som er mindre giftige.

– Grunnen til at jeg vil teste MDMA, er at jeg tidligere har fått en hvit, og nå fikk jeg en brunere, sier «Magnus».

Han snakker om pulver, rettere sagt knuste krystaller. Så forteller han hvorfor han vil bruke stoffet.

– Jo eldre jeg blir, jo mindre glad blir jeg i alkohol. Jeg blir veldig fyllesyk, og det har blitt verre. MDMA kan gjøre deg litt tom dagen etter, men det kan jeg leve med. Stoffet har en terapeutisk effekt. Det blir til at man trekker seg litt bort fra festen og bare er en liten gjeng som prater veldig åpent.

Høy skår på begge

De siste årene er det forsket mye på MDMA i kombinasjon med psykoterapi. Når stoffet viser effekt mot posttraumatisk stresslidelse, er det i samspill med terapi, og selvsagt i kjente og rene doser. «Magnus» debuterte med stoffet på fest for fire år siden. I starten ble det litt mye, nå tar han det fire–fem ganger i året.

– Jeg er glad jeg ikke oppdaget MDMA før jeg var litt eldre, ellers kunne nok bruken blitt mer ufornuftig. Når jeg tar det nå, drikker jeg mindre og holder meg i tøylene. Men jeg har aldri tatt MDMA uten alkohol.

– Det er ikke helt heldig å blande, sier farmasøyten.

– Hvorfor tror dere det er brunere enn det pleier? spør «Magnus».

– Litt urenheter er det alltid, forklarer lab-teknikeren. – Jo renere du prøver å få det, jo mer jobb blir det. Fra et stoff med sterk farge skal det lite til før urenheten syns. For å være supersikre, kan vi sjekke for fentanyl.

På skjermen kommer tallet 923 opp ved siden av MDMA. Skalaen går til 1000, men i praksis har de aldri målt høyere renhet enn 990. «Magnus» har fått tak i mye renere stoff enn «Helle». Foruten MDMA, inneholder det kanskje bare biprodukter fra den kjemiske produksjonen. Likevel vil lab-teknikeren sjekke for fentanyl, som er svært potent i små mengder. Hurtigtesten svarer med to streker – negativt. Så tester vi ketamin, et legemiddel som også brukes som rusmiddel.

– Det var veldig høy skår på begge. Ketaminen fikk 984, sier lab-teknikeren.

– Selgeren min har vært pålitelig, men man vet aldri, sier «Magnus». – Det hadde vært interessant å vite hvor stoffene kommer fra. Han jeg kjøper av kan skaffe mye forskjellig. En gang fikk jeg amfetamin med svarte prikker. Selgeren mente det var blitt tørka på et stekebrett, så prikkene kom fra brettet når det ble skrapt av. Da er han vel ganske tett på produksjonen.

Uheldige blandinger

«Magnus» sier han ville tatt stoffene selv om han ikke fikk testet dem. Ketamin pleier han å ta i små doser, for å føle seg litt fullere uten at han må drikke mer alkohol. Hadde prøven vist noe farlig, ville han kvittet seg med rusmidlene. Hos analysetjenesten har de tidligere påvist uheldige blandinger i MDMA-prøver.

– Én ecstasy-tablett hadde både MDMA og 4-CMC. Det er ikke bra om man tar flere piller. Det kan gi feildosering, fordi det ene stoffet varer lengre enn det andre. Kombinasjonen er trolig mer nevrotoksisk enn stoffene hver for seg, og 4-CMC er nok mer skadelig enn MDMA. Tolv ganger har vi sett at det som skulle være MDMA kun var 4-CMC, sier Paust.

4-CMC ble opprinnelig laget for å omgå loven. I 2015 ble det forbudt i Norge, sammen med en mengde andre «designer drugs». Nye utvikles hele tiden, men brukerne vil helst ha stoffer de kjenner.

– Det er sjelden vi finner noe direkte farlig, men vi finner mye som er noe annet enn det skal være. De fleste som får den beskjeden, sier de ikke vil bruke det. Heldigvis har vi aldri funnet fentanyl, selv om vi alltid sjekker heroin for det. Nå håper vi å få på plass utstyr så vi kan teste for de nye opioidene, avslutter Paust.

[FAKTA]

Analyse av rusmidler

• I februar 2022 startet Foreningen tryggere ruspolitikk Norges første tjeneste med rusmiddelanalyse for brukere i Oslo.
• Tjenesten lar brukere sjekke innholdet av en stoffprøve. Målet er å forebygge skade, overvåke det illegale rusmarkedet og komme i dialog med brukerne, også de som sjelden har kontakt med hjelpeapparatet.
• Rundt 20 land tilbyr i dag slike tjenester, både oppsøkende og stasjonære. Noen aktører, som DIMS i Nederland og CheckIt! i Østerrike, er statlige eller kommunale initiativ. Andre, som Energy Control i Spania og The Loop i Storbritannia, er ideelle organisasjoner.
• En studie av The Loops pilotprosjekt ved en festival fant at én av fem innleverte prøver inneholdt et annet stoff enn forventet. I to av tre tilfeller førte dette til at brukere destruerte ytterligere stoff de hadde.
• Les mer om tjenesten på rusopplysningen.no.

Artikkelen sto på trykk i =Oslo nr. 1/2023.