David Lynch dykker ned i sitt indre
Filmskaper David Lynch henter ideer fra et hav av bevissthet vi alle har tilgang til. Nå vil han lære oss å pusse de indre brillene.
David Lynch gjør det ikke lett for seg selv. Han er kommet til Norge for å snakke om transcendental meditasjon. En teknikk for å se lyset og dyrke freden – det motsatte av medias favorittemner mørke og konflikt. Likevel var ikke journalistene vonde å be. Det hjelper å være mannen bak TV-serien Twin Peaks og filmer som The Elephant Man og Mulholland Drive.
Vi møter opp på Grand hotell sammen med mange andre medier. Vi har fått et kvarter hver. Eller i hvert fall nesten hver. =Oslo skal møte Lynch sammen med Natt&Dag, en avis som ikke er kjent for sine åndelige lengsler. De utsendte medarbeiderne vil helst snakke om regissørens flotte hus i Hollywood Hills, tegnet av den berømte arkitekten Lloyd Wright.
Det er vanskeligere å snakke om det som ligger bak en stor kunstnerisk karriere. David Lynch er ikke den eneste som takker en avdød indisk guru for ideene sine. I 1967 var The Beatles iferd med å oppløses, og dro til India. Der møtte de Maharishi Mahesh Yogi, som hadde funnet et transportmiddel til Dypet. Transcendental meditasjon virket tilsynelatende så bra at The Beatles sluttet med LSD og utga to knallsterke album i 1968 og 1969.
Paul McCartney og Ringo Starr var selvskrevne på scenen da David Lynch inviterte til konsert i New Yorks Radio City Music Hall i 2009. Under overskriften «Change begins within» spilte de til inntekt for David Lynch Foundation. En stiftelse som vil lære utsatte skolebarn å finne sitt sanne jeg gjennom meditasjon. I Oslo skal Lynch presentere prosjektet for Kunnskapsdepartementet.
Det høres lett ut når han skriver om det i boka Catching the Big Fish. Som mange andre, var han slett ikke interessert i meditasjon da han først hørte om det. Han likte ideen om at den sanne lykken er den indre, men hvor var egentlig «indre»? Lykkeligvis hadde søsteren hans begynt å meditere. Stemmen hennes hørtes gladere ut i telefonen, og storebror tenkte: Dette vil jeg ha.
I 1973 møtte han en instruktør han likte i Los Angeles, og lærte seg teknikken. I boka skriver han: «Hvis du klarer å utvide bassenget du fisker i – bevisstheten din – kan du fange større fisk». Meditasjon ga ham bedre ideer til filmene sine og økt livskvalitet. Noen erfarer at meditasjon hjelper dem med avslapping og konsentrasjon, men Lynch går mye lenger. Han legger vekten på ordet transcendental, som betyr overskridende.
Vi møter ham ved et staselig bord i Grands bankettavdeling. De som inviterte ham til Oslo begriper ikke at han ikke blir sliten. 64-åringen er like vennlig og interessert for hver nye post på programmet. Han svarer gjerne på Natt&Dags spørsmål om det fine huset i Hollywood:
– Mannen fra Crosby Doe (eiendomsfirma, red. anm.) viste meg det ene huset etter det andre, men ingenting skjedde med meg. Så ringte han en dag og hadde funnet noe spesielt. Jeg satte meg i bilen, og da vi rundet hjørnet visste jeg det på et halvt sekund: Dette huset ville jeg ha av hele mitt hjerte.
Noe lignende skjer når Lynch finner det rette uttrykket for en filmatisk idé. Han bare vet at skuespilleren, lyset, musikken eller interiøret er riktig. Hva andre mener gir han blaffen i, for motivasjonen kommer innenfra. Derfor har det gått opp og ned med den kommersielle suksessen, men kredibiliteten er solid.
Han virker som den siste som vil gå til krig mot noe. Hans hjemland USA har en annen holdning. De erklærte krig mot terror, men det ser ikke ut til å virke noe særlig. Kan den fredelige amerikaneren forklare oss hvorfor?
– Dette er overfladiske kurer. De tar ikke tak i folks hat, sinne, tristhet og hevnbehov. Det er det vi må fjerne, og spørsmålet er hvordan. Virkelig fred er ikke bare fravær av krig, men fravær av spirene til krig. Transcendental meditasjon krymper negativiteten. Det er enda mer effektivt i grupper enn individuelt.
I boka kaller han angst og sinne for en klovnedrakt som oppløses når man dykker ned i sitt indre. Han vet hva han snakker om. Tidligere var han ofte sint, bekymret og deprimert. Noen kunstnere mener de trenger lidelse for å kunne skape. Vår mann mener noe helt annet. Likevel er han ingen sunnhetsapostel i norsk forstand. Skog og mark gikk han lei allerede for femti år siden.
– Jeg vokste opp i nordvesten, med en far som var forsker for landbruksdepartementet. Jeg var i skogen hele tiden, og elsket det. Da jeg var fjorten fikk jeg nok. Nå har jeg ingen lengsel etter skogen. Dette er min første tur til Norge, og det eneste treverket jeg har sett her er det i dører og gulv på hotellet.
Han skryter litt av et svensk etternavn på morssiden, og mener at Norge, Sverige og Finland var ett land en gang i tiden. Vi forteller ham at Norge har mer enn skog, for eksempel en prinsesse som kan kommunisere med engler og hester.
– Beautiful! utbryter han. – Alt dette ligger i menneskets potensiale. I en opplyst tilstand kjenner vi alt, og utfolder totaliteten. Kvantefysikken snakker om ti romdimensjoner. Alt dette er ditt når du transcenderer den relative verden og opplever enhetsfeltet. Maharishi Mahesh Yogi kaller det en markedsplass. Folk kan rote seg bort der, men tar du sikte på slottet først, er hele territoriet ditt.
– Handler dette om at vi ser verden i samme format som vår egen bevissthet?
– Ja, verden er det du er. Verden forandrer seg avhengig av din bevissthet. Analogien er briller: har du mørkegrønne brilleglass, ser du en mørkegrønn verden. Transcendental meditasjon både vasker og forgyller brillene. Du ser verden på en annen måte, fordi du har forandret deg.
– Bruker du konseptet ’Gud’ i forbindelse med dette?
– Transcendental meditasjon er definitivt ingen religion, men Maharishi kalte det iblant ‘Guds lys’. Det transcendente har ingen egenskaper. Det har ingen ører og øyne, det er ren væren; lys våken bevissthet. Det sies at det fins en skaper, og skaperen trer inn i skapelsen etter å ha skapt den. Dette er veldig abstrakt og vanskelig å forstå, men slik er det.
– Har noen gjort narr av deg når du snakker om dette?
– Egentlig ikke. Det er igrunnen rart. Jeg var redd for det, men alle mennesker er søkende og gjenkjenner sannheten når de hører den.
– Du har sagt at meditasjon ikke handler om å kontrollere sitt eget sinn. Hva handler det om da?
– Jeg tror tvert imot at depresjon, aggresjon og hat er sinnskontroll. Alt det negative kontrollerer oss og blokkerer for den naturlige strømmen av kreativitet som gjør livet til en fantastisk lek.
– Er det like lett å meditere for en som er rusavhengig?
– Nei, du må antakelig bli rusfri først. Si at du er rusfri, men fortsatt lengter etter rus. Så begynner du å meditere, lykken vokser og negativiteten minker. Det kan redde deg fra å gå tilbake til narkotika, sier mannen som «selvsagt» røkte marihuana da han gikk på kunstskole i 1960-årene. I boka skriver han at det er mulig å erfare langt dypere opplevelser helt naturlig.
Det samme kunne en =Oslo-selger fortelle nylig, mens diktafonen min tok ham opp: «Den største gaven sånn følelsesmessig var da jeg oppdaget det rommet vi ikke kan se. Det er ikke noe tull, for det redda livet mitt. Foreldrene mine var døde, og det var behov for tilgivelse, både for dem og meg. Det ble ordna. I dag tar jeg ikke jordiske ting så tungt. Jeg er ikke opptatt av hva andre mener om meg. Før var jeg veldig opptatt av det, og spilte roller hele tida. Folk må tro jeg er gæren når jeg sier sånne ting, men det jeg opplevde, var at jeg slapp inn i himmelen. Virkelig altså, ikke symbolsk. Mirakuløst. Jeg har prøvd alle slags stoffer og aldri opplevd noe i nærheten.»
Dette skjedde i en drøm. Lynch skriver i boka at det er vanlig å transcendere i tilstanden mellom sovende og våken bevissthet. Mange har opplevd dette uten å meditere. Det fins også meditasjonsformer som ikke handler om å oppleve et hav av ren bevissthet.
– Poff! sier Lynch for å beskrive overgangen mellom det relative og det transcendente plan. – Meditasjon er en mental teknikk, men vitenskapen fant enhetsfeltet ved å studere materien; mindre og mindre partikler. Krefter som på overflaten er ulike, forener seg på et dypere plan. Transcendental meditasjon tar deg til dette planet. Det utvider bevisstheten din. Den gode følelsen for verden og mennesker blir dypere, større og bedre.
Tiden er ute, og fotografen må bruke blitz i det mørke hotellrommet. Verken han eller Lynch liker det, men sistnevnte har sansen for bildet han får se.
– Long exposure. Oh yeah, cool.
Intervjuet sto på trykk i =Oslo november 2010.