
Dagens håndtering av rusbrukere øker trafikkfaren
Arild Knutsen brøt ingen trafikkregel og kjørte ikke beruset, men ble likevel fratatt lappen. Nå vil han ha en ny praksis for vurdering av alternative rusmiddelbrukere med førerkort.
Jeg har nylig fått tilbake førerkortet og det er jeg veldig glad for, men samtidig er det med en bismak. Både årsaken til at jeg ble fratatt førerkortet og måten jeg fikk det tilbake på vitner om et system som behandler rusmiddelbrukere på en måte som snarere øker trafikkfaren enn å gjøre den mindre.
Jeg brøt ingen trafikkregel, men fram til for tre år siden hadde jeg rusproblemer. Etter å ha vært innom flere avrusnings- og behandlingsopphold siden 2014 og stått åpent fram om situasjonen i flere år, søkte jeg meg til en klinikk i august 2017 fordi jeg var på tampen av siste nedtrapping og syntes det var vanskelig.
Jeg fikk innvilget ett døgns opphold og det eneste de ville snakke med meg om før de sendte meg ut igjen var at de reagerte sterkt på at jeg hadde førerkort og varslet at de skulle sende en bekymringsmelding om dette.
Jeg mener åpenhet bør lønne seg, og dersom førerkortinnehavere kvier seg for å be om helsehjelp i tilfelle det kan medføre at de mister førerkortet selv om de ikke har brutt noen trafikkregel, ja da får vi flere harde trafikanter med ubehandlede rusproblemer, ikke færre.
Det tok nesten et halvt år fra bekymringsmeldingen ble sendt før jeg fikk varsel om inndragelse av førerkortet, det i seg selv er horribelt. Jeg sendte fra meg førerkortet i en ferdigfrankert konvolutt et halvt år etter at jeg sist brukte et rusmiddel. Heldigvis gjorde det liten forskjell, siden jeg ikke hadde sittet bak rattet på mange år.
Likevel er det vanskelig å se at slik generaliserende praksis er bra for den såkalte rehabiliteringsperioden, for vellykketheten av behandling. Å frata noen førerkortet på bakgrunn av rusmiddelbruk, uavhengig av funksjonsevne, holdninger og adferd er like urettferdig for enkeltindividene og uheldig for samfunnet som å påføre alle brukere av alternativer til alkohol straff istedenfor å tilby de som ønsker det hjelp.
Førerkortet er utrolig viktig for mange. Kjøretillatelsen kan være avgjørende for å fungere sosialt og for å kunne stå i jobben sin. Er det noe vi alle er avhengige av og som er særlig viktig for de som har hatt rusproblemer, så er det å ha et sosialt liv og kunne ha en jobb.
Den tidligere politimannen Knut Røneid har stått fram i en rekke medier og fortalt historien om da hans sønn Kristoffer tok sitt eget liv på dagen tre uker etter at han ble fratatt førerkortet, fordi han hadde prøvd cannabis noen ganger. I et avskjedsbrev hadde Kristoffer skrevet en innstendig bønn til politiet om å ikke lenger frata folk førerkortet fordi de har røykt marihuana noen få ganger.
I ettertid undersøkte politiet Kristoffer Røneids PC og fant at han hadde begynt å google «lost all hope – suicide» den dagen vedtaket kom fra politiet. Sånt hadde han ikke googlet tidligere. Nederlaget, skammen og følelsen av å ha blitt urettferdig behandlet, gjorde en frisk gutt syk og var medvirkende til en tragedie.
Praksisen med å behandle generell bruk av cannabis og andre ulovlige stoffer på linje med å utgjøre en fare i trafikken er dypt urettferdig. Man må dessuten ha graverende problemer med alkohol for å bli behandlet på samme måte.
Innsatsen for å frata brukere av alternative rusmidler førerkortet, har økt i takt med at bruk og besittelse har blitt nedkriminalisert. Det fremstår som en praksis for å tviholde på moralismen og fordømmelsen som rår på på dette samfunnsområdet.
For å få førerkortet tilbake, måtte jeg dokumentere rusfrihet ved å levere urinprøver annenhver uke i et halvt år. Og det er det eneste, ingen i helsevesenet har vurdert helsetilstanden eller stabiliteten i livet mitt under disse månedene.
De som stadig har problemer med å avstå fra rusmidler, kan likevel få tilbake førerkortet ved å avstå fra cannabis (som kan påvises i urinen mange uker etter inntak og som skaper langt mindre trafikkfare enn bruk av alkohol) og heller bruke alkohol, tyngre rusmidler og syntetiske stoffer. De stoffene går enten ut av kroppen på få dager eller de kan ikke påvises i det hele tatt. Urinprøver er falsk sikkerhet. Pengene bør overføres fra laboratoriene for kroppsvæskeprøver til helse- og sosialfaglige som holder kontakt og har kompetanse til å bedømme.
Etter første runde med urinprøver får man midlertidig førerkort, mot å levere månedlige prøver i ett år for å få førerkortet permanent, også da uten helsevesenets observasjon. Gjeldende praksis bør revurderes, først og fremst fordi det handler om din og min trafikksikkerhet.
Av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk
Er det noe du mener leserne våre bør vite?
Erlik tar imot kronikker på e-post: kari@erlik.no.
Alle innsendte bidrag vil bli lest og vurdert for trykk. Vi forbeholder oss retten til å redigere teksten før publisering.
For å vurdere en kronikk trenger vi følgende tilsendt:
- Tekst på maksimalt 5500 tegn inkludert mellomrom. Teksten skal belyse et aktuelt tema.
- Et foto av forfatteren i passbilde-størrelse. Bildet må kunne trykkes vederlagsfritt.
- Forfatterens fulle navn, telefonnummer og eventuelt tittel.


2 kommentarer
Terje
Et veldig reflektert innlegg om førerkort for oss rusavhengige. Aktuelt tema hele veien. Jeg opplever også at det kun blir verre for de som fortsatt er aktive. Bærum lAR har raknet i begge ender. Selv trapper jeg meg ut av LAR.
Eline Johansson
Har opplevd det samme. Ble fratatt sertifikat med begrunnelse at det ikke var forenlig å inneha sertifikat og være innlagt på institusjon for behandling av psykiske lidelser/ overforbruk av alkohol. Hadde jeg visst dette i forkant, hadde jeg ALDRI søkt innleggelse! Det er forøvrig krav om rene Peth-prøver i 6 mnd for å få sertifikat tilbake for et år av gangen i tre år. Dersom kravene om rene prøver da er oppfylt, vurderes det om man kan få det tilbake permanent. Tror detkun er Pet-prøver som blir godkjent pr idag vedr førerkort.