Covid er en tidsmaskin
Vil covid-19 blomstre opp hver vinter? Blir det slutt på klemming og yogareiser til Bali? Mange prøver å spå om livet etter pandemien, og to svensker gjør det bedre enn de fleste.
Vi må planlegge for at covid-19 kan bli en tilbakevendende sesongsykdom, skriver forskere i Journal of the American Medical Association. Viruset liker seg best ved kjølige temperaturer og lav luftfuktighet. Det kan skape oppblussing om vinteren. Flokkimmunitet avhenger av hvor mye folk omgås og hvor godt vaksinene virker mot nye mutasjoner. Men selv om vaksiner beskytter dårligere mot noen virusvarianter, kan vi regne med god beskyttelse mot alvorlig sykdom, noe som gir mindre belastning på helsevesenet.
Forskerne mener det er lite sannsynlig at myndigheter vil pålegge sosial distansering hver vinter framover. I stedet kan arbeidsplasser og utdanningssteder ha visse tiltak. For eksempel kan de flytte møter eller forelesninger med mange deltakere til digitale plattformer. Det kan også bli krav om munnbind her og der i vintermånedene, og folk i risikogrupper kan bli nødt til å være ekstra forsiktige.
Få land er rike nok til å kunne vaksinere bort viruset med det første. Og klarer vi å bli kvitt det i mennesker, fins det allerede reservoarer i dyr. Viruset vil være iblant oss, men pandemien vil gå over. Tidligere har ikke vaksiner spilt noen viktig rolle i å få slutt på pandemier, men vaksinering kan spare mange liv underveis.
Blir viruset som Bob Dylan?
Hvordan kan vi forvente at samfunnslivet blir framover? Det prøver to svensker å svare på i «Corona Express: En liten bok om världen efter pandemin». Kjell A. Nordström er futurist og økonom, mens Per Schilingmann er politiker og PR-konsulent. De bruker begrepet GUD (globalisering, urbanisering og digitalisering) om de største trendene fram mot 2020. De kaller koronapandemien en tidsmaskin. På noen områder har den kastet oss inn i fremtiden, på andre bakover i tid. Digitalt lever vi plutselig i 2030, mens globaliseringen har tatt et skritt tilbake.
De to forfatterne ser for seg tre scenarier for de nærmeste årene. I «Jojo-scenariet» går alt tilbake til normalt, og skandinaver strømmer til Bali for å gå på yogakurs. I «Hold avstand»-scenariet oppfører viruset seg som Bob Dylan, med årlige verdensturneer. Regioner, byer og landegrenser åpner og stenger. Hjemmekontor blir mer regelen enn unntaket, og netthandel utarmer bykjernene. Vi slutter å klemme utenfor kohorten, og viruskontroll blir standard på flyplasser og offentlige steder.
«Hybrid»-scenariet er en mellomting, som forfatterne synes å ha mest tro på. Her holdes viktig infrastruktur og handel åpen globalt. Turismen blir regional, og det blir færre forretningsreiser enn før. Internett får en viktigere rolle i handel, utdanning og kulturliv. Mindre arrangementer har kommet for å bli, med digital distribusjon til et større publikum. Test, kontroll og ekstra hygienetiltak blir vanlig praksis.
Mer opptatt av trygghet
Det har vært mange pandemier opp gjennom historien. Det nye med covid er at vi må bekjempe den i en globalisert verden, der nesten to tredjedeler bor i byer, og byene er avhengige av hverandre. På spanskesykens tid besto verden av mange selvstendige verdener. Er vi på vei tilbake dit?
Automatisering gjør selskaper mindre avhengige av billig arbeidskraft i andre verdensdeler. Produksjonen kan flyttes tilbake til høykostland. For de som lager fysiske varer, gir koronaen nok en grunn til å tenke lokalt. Samtidig er informasjon, kunnskap og underholdning mer globalisert enn noen gang, gjennom mer nettbruk. I Norge passerte amerikanske Netflix nylig NRKs strømmetjeneste når det gjelder ikke-lineær tv-titting.
Koronatiltak har gått hardt utover mange arbeidsplasser med lav terskel, for eksempel innen turisme. Pandemien gjør oss mer opptatt av trygghet, og det gjelder også arbeidsgiverne, skriver de to svenskene. De tar mindre sjanser på faste ansettelser. Folk som har fast jobb, beholder den lenger, mens flere enn før blir ufrivillige frilansere. Middelklassen vil fortsette å krympe. Folk blir mer bekymret for helse og økonomi, og plasserer penger på tryggere steder.
Sysselsetting blir den viktigste politiske saken. Politikere fortsetter å redde arbeidsplasser med støtteordninger, og Skandinavia blir enda mer statskapitalistisk, spår de to forfatterne. Politikken blir mer nasjonalt orientert, noe Senterpartiet allerede har tjent på. Beredskapen styrkes, og selvforsyning blir trendy. Mer arbeidsledighet og større kostnader for helsevesenet gjør rike land mer innadvendte. Fattige land må i større grad klare seg selv, og finne sin egen vekstmotor.
Byene forandres
Når vi tilbringer mer tid hjemme, har det konsekvenser både inni og utenfor huset. Firmaer trenger færre kontorplasser, og næringslokaler blir billigere. Lokaler blir også frigjort til annet enn kontor. Byens indre liv forandres fra et shoppingland med kontorer til en fornøyelsespark med boliger. Sosiale møteplasser i byen blir ikke mindre viktige når flere har hjemmekontor. Tvert imot blir behovet for offentlige steder å sosialisere med kollegaer større. Vi møtes mindre på kontoret og mer på byen.
Nettavisen spurte i sommer Norges ti største konsern om synet på hjemmekontor og jobbreiser. Equinor har erfart at noen møter fungerer bedre når de er heldigitale. Mindre reising sparer tid og gjør det mulig å møtes oftere på tvers av lokasjoner. DNB vil heretter tilby digital deltakelse på alle møter, og Telenor har oppgradert møterom med nytt videoutstyr. Selskapene vil legge til rette for mer bruk av hjemmekontor, slik medarbeiderne ønsker.
En undersøkelse fra DNB Markets tyder på at bruken av hjemmekontor vil tredobles sammenlignet med før koronaen. Det gjør folk mer orientert mot nærmiljøet der de bor. Kanskje kan det føre til et bedre tilbud av tjenester utenfor bykjernen. Inne i hjemmene vil det bli mindre åpne planløsninger og mer avgrensede og funksjonelle rom, skriver Nordström og Schilingmann.
Sammen med mer hjemmekontor er mer netthandel den største effekten av pandemien. Göteborgs universitet har gjort en studie av eldres handlevaner. Blant folk født på 1930- og 1940-tallet handler nå 23 prosent på nett minst én gang i måneden. Før pandemien gjaldt det bare én prosent i samme aldersgruppe.
NRKs koronaekspert Hallvard Sandberg tror vi vil reise langt mindre utenlands i fremtiden. Både på grunn av virusfrykt, og fordi konferanser blir digitale. Kanskje blir det mindre aksept for å gå på jobb når du er forkjølet. Vi vil få flere hurtigtester for virus og bakterier, som vi kan ha hjemme.
I podkasten «Leger om livet» kommer Sandberg med en viktig advarsel: «Hvis noen er skråsikre på noe angående fremtiden til covid, ikke tro på dem!»
Teksten sto på trykk i =Oslo nr. 7/2021.
