
Christer var en kjeltring før =Oslo
Nils Christer Modin pleide å stjele til livets opphold. Da han ble =Oslo-selger fikk han respekt, og viste respekt tilbake.
Christer hadde alltid følt seg uønsket. Som barn hadde han epilepsi, dysleksi og antakelig ADHD. Hjemme var det mye alkohol og bråk. Han ble med i en fryktet gjeng på Haugerud i Oslo. Som 13-åring kom han på barnehjem, hvor det også var rus. Han har vært innom de fleste institusjoner. Allerede i tenårene havnet han på hospits.
– Da =Oslo kom, snudde livet mitt, sier han.
Han var 36 år, og plutselig forventet folk noe bra av ham. Han solgte magasinet utenfor Steen & Strøm, og folk turte å komme bort og prate.
– Alle som kjøpte var veldig positive. Det hjalp oss utrolig mye. Vi ble kanskje ikke rusfrie, men vi forandret oss. Vi ble opptatt av hygienen. Vi tenkte mye på hvordan vi skulle være for å få solgt blader. Vi fikk selvtillit.
Det begynte ikke med et skjema eller en utredning. To av dem som startet =Oslo kom rett bort til Christer på gata. Der satt han og tigget. «Tror du det hadde hjulpet om det kom et blad du kunne selge?» spurte de. «Ja, selvfølgelig,» sa Christer. Så ble han selger nummer 20. Kundene spurte alltid om det gikk bra med ham. Han ville ikke lyve for dem. Han ville heller ruse seg mindre.
– Jeg synes det ble feil av meg å møte kundene rusa. De fortjente min respekt. Derfor unngikk jeg rus når jeg var rundt salgsplassene mine. Folk kjøper ikke =Oslo for at jeg skal ruse meg nedenom og hjem.
Noen kunder måtte gå og ta ut penger før de kunne kjøpe magasinet. De holdt løftet sitt, og kom tilbake. Det var uvant for Christer. Han fikk et godt forhold til folk han før hadde hatt det vanskelig med. Han snakket med mennesker han møtte om andre ting enn rus. En gang prøvde vektere å jage ham fra salgsplassen. De fikk kjeft av blomsterhandleren ved siden av. Senere hørte han en vekter si, til en pågående selger av en dagsavis: «Hadde du oppført deg like bra som =Oslo-selgeren, kunne du stått her.»
– Jeg merka at jeg betydde noe for mange. Foreldre spurte meg om råd når de mistenkte at barna drev med rus. Det var ikke tabu å snakke om lenger. Jeg var ikke tabu, og trengte ikke å gjemme meg bort.
Christers beste minne fra =Oslo er møtet med kong Harald. I 2010 fikk han bli med til Slottet for å intervjue kongen til juleboka vår.
– Tenk å få den respekten! Jeg fortalte hvordan det var å leve som rusmisbruker. Jeg fikk inntrykk av at han brydde seg. Bestevenninna mi døde dagen før. Jeg fortalte det også, og han kondolerte.
Besøket fikk flere følger.
– Kongen nevnte meg med fullt navn i nyttårstalen sin. Da gikk det opp for meg hvor stort det var. Senere ble jeg en rollefigur i teaterstykket =Oslo, spilt av Nicolai Cleve Broch.
I dag går Christer på metadon. Han får mange tilbud om å selge medisinen på gata, men avslår. Blant ungdom ser han en annen holdning til rus.
– Det er ikke noe tøft å ruse seg lenger. Ungdommen tenker mer på utdanning. Det synes jeg er bra. Min generasjon er jo foreldrene til de som er unge nå.
I sin egen ungdom gikk han på spesialskoler. Det virket mot sin hensikt. Han møtte mange likesinnede. De satt på skoletaket og drakk. I dag kan han ikke drikke alkohol. Da drukner han, for nyrene er ute av drift. Tre dager i uka må han rense blodet for avfallsstoffer og vann. Likevel har han beholdt humøret. Livet som =Oslo-selger er bedre enn det gamle livet som tigger og kjeltring.
– I dag ser jeg ikke mange knuste bilruter i sentrum. Mye av den kriminaliteten vi drev med er borte. Jeg har spurt politiet om de merker forskjell på gatekriminaliteten. Ja, sier gamlekara. =Oslo har gitt jobb til en gruppe mennesker som folk ikke trodde kunne jobbe.


3 kommentarer
Glad jeg lærte deg
Glad jeg lærte deg <3 Å kjenne helt inn på livet .Glemmer deg aldri Christer <3,
Therese Belgau
Koselig mann, med en utrolig ståpåvilje❤️ Blir glad når jeg ser han på tv, han smiler og tar utfordringer❤️ Det får en selv til og sette pris på det man har, og være glad for det❤️
Ann-Christin Hansen
Glad i deg brodern <3