Charlie byttet ut knyttneven med gitaren
Charlie er en av veteranene i =Oslo. Han vokste opp på Rjukan, hvor han hadde det vanskelig både hjemme og på skolen. «Jeg lærte faktisk å slå isteden for å snakke», fortalte han til =Oslo i 2009.
Som tolvåring haiket han fra Rjukan til Slottsparken. I parken møtte han folk som tok vare på ham. Han fikk også smaken på flere rusmidler enn brennevinet han kjente hjemmefra.
Etter hvert byttet han ut knyttneven med gitaren, og ble en kjent gatemusikant i bybildet. Mange passerte ham ved Nationaltheatret på vei til jobb. Hver kveld pleide han å rydde og feie plassen rundt seg. I perioder sov han utenfor stasjonen. Å selge gatemagasin ble en kjærkommen ekstrainntekt for Charlie.
En dag i 2011 da han sto på Karl Johan og spilte, skjedde det noe spesielt. Hele den gamle skoleklassen hans fra Rjukan kom og hørte på. De kjøpte «Plata fra gata», som Erlik hadde utgitt i samarbeid med artister og musikalske =Oslo-selgere. For Charlie ble det et sterkt møte med personer som tidligere hadde mobbet ham. Noen gråt, og det tok han som en unnskyldning.
Sammen med plata kom dokumentarfilmen «Uteliggernes sang», som ble vist flere ganger på TV. Etter dette ble Charlie nærmest et idol på Rjukan. Han er fortsatt aktiv både som musikant og magasinselger.
Charlies bidrag til «Plata fra gata» var sangen «Lengter hjem». Den skrev han mens han satt i fengsel på Ullersmo i 1976. På plata fremfører han den sammen med artisten Siri Nilsen.
Lengter hjem
Denne kvelden jeg ut av gitteret så
Himmelen var så blå
Og jeg lovet meg selv at jeg måtte forstå
Dette kan ei gå, dette kan ei gå
Så jeg sa til min venn: dette gjør vi ei igjen
Jeg for min del lengter hjem
Til det sted hvor jeg vet at blomstene gror
Kjærligheten bor, og kjærligheten bor
Det var jo du som skrev dette deilige brev
Er så glad du har meg kjær
Du skulle sett meg nå mens jeg halvveis lå
Og skrev en sang til deg
Jeg vet jeg har lovet alt dette før
Men hva gjør man når kroppen klør
Etter stoffet som alltid har vært der før
Ja, jeg bare spør. Ja, jeg bare spør.
For rusen har fengsla meg nok som det er
Det er derfor jeg sitter her
Jeg har kun fire måneder igjen
Åh, hvor jeg lengter hjem. Hvor jeg lengter hjem.
Teksten sto på trykk i =Oslo september 2019.
Én kommentar
Arnt Ole Stang
Dette er så gått å høre om Arnstein fra Rjukan. La oss ta vare på hverandre samme hvordan oppvekstvilkår vi har had. Charlie har også en datter og jeg vil ønske han å sine en Riktig God jul og Godt nyttår.