Verden
-
Hellas har både opphørssalg og tegn til håp
Noen trodde den sjarmerende økonomen Yanis Varoufakis kunne redde Hellas. Vi dro til Athen og møtte ham. Der traff vi også grekere som tar saken i egne hender. Allerede før vi kommer til Hellas, får vi merke den økonomiske uroen i landet. Hotellet vi skal bo på går konkurs noen dager før vi lander i Athen. Vår greske fotograf, Dimitri Koutsomytis, mener vanlige grekere må ta sin del av skylden for krisen. – Vi har støttet populistiske partier og politikere som lover for mye. Den populismen vi nå ser i hele Europa har vært enda større i Hellas. Mennesker liker ikke å høre sannheten. Vi vil gjerne ha mer. På…
-
Kvinner med rusproblemer er et islandsk tabu
Etter noen dager på Island slo tanken meg: Jeg har ikke oppdaget en eneste tigger, uteligger eller rusavhengig noe sted. De er ikke å se åpent på gata. Men jeg hadde sjekket på forhånd: Jeg vet at de eksisterer her også. Så hvor skjuler de seg? Vi oppsøker et sted for akuttovernatting i Reykjavik. Det heter Konukot. Ordet kan oversettes til «konekott»: et lite husly for kvinner. Det finnes ikke så mange hjemløse eller rusavhengige kvinner på sagaøya. De få som faktisk er det, fikk et eget sted å overnatte først i 2004. Vi blir møtt av prosjektlederen for Konukot, Svala Johannesdottir (33). Hun forteller om kampen for å få…
-
Den polske drømmen om Norge
På få år har antall polakker i Norge eksplodert. Vi dro til Polen for å møte fremtidens nordmenn – og noen som allerede har bodd her. En gang på 2000-tallet begynte nordmenn å snakke om polakkene sine. De var billige håndverkere eller vaskehjelper. Egentlig syntes vi synd på dem, og tenkte at de kom fra elendige kår. Den tanken var lettere å tenke enn at vi var blitt bortskjemte. I fjor hadde vi 60 610 polske innvandrere, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Antallet er seksdoblet siden Polen ble med i EU og EØS i 2004. I tillegg kommer alle som jobber her midlertidig, uten å melde flytting. En komplett oversikt fins ikke.…
-
Derfor måtte Malala flykte tre år før hun ble skutt
Les den dramatiske historien om familien Yousafzai og Swatdalen. Det var dagen før fredsprisutdelingen, og Malala-feberen steg. Vi stilte oss i kø foran Nobelinstituttet. Vi hadde bare reist fem minutter. Noen journalister kom helt fra Italia. De skulle på pressekonferanse med fredsprisvinnerne. Akkreditering hadde de ordnet i oktober. Likevel slapp de ikke inn. Det var fullt. Vi måtte også snu, men fikk svar på et par av spørsmålene våre likevel. Nobelinstituttet tok en ørliten prat med Malala Yousafzai på våre vegne. Men først må vi vite hvor hun kommer fra. Før Malala ble født, startet faren en skole i hjembyen Mingora. Han var både lærer, regnskapsfører og rektor. Dessuten vasket han gulv…
-
De er enslige, unge og dømt til undergang
De er bare unger. De kommer fra land langt, langt borte. Nå sover de på gata i Oslo. Ordene «mindreårig, enslig asylsøker» beskriver et menneske som allerede kan ha forlist. Line Ruud Vollebæk jobber i Uteseksjonen i hovedstaden. Hun er barnevernspedagog. Hun snakker om ungene som har forlatt hjemlandet, og som nå lever og sover ute et sted her i hovedstaden. – Vi kan hjelpe dem med mye, men ikke med det viktigste: å gi dem et håp for fremtiden, sier hun. I 2014 traff hun og kollegene 19 mindreårige, enslige asylsøkere. Bortsett fra de tre fra Palestina, Afghanistan og Colombia, var alle fra nordafrikanske land. Alle var gutter. Den…
-
Politimannen som vil avslutte krigen mot narkotika
Jack Cole er kommet til Norge for å be oss slutte å krige mot narkotika. Den pensjonerte amerikanske politimannen vet hva han snakker om. Jack Cole har 26 år som politibetjent i New Jersey bak seg. I 1970 havnet han i narkotikaavdelingen, som økte fra 7 til 76 mann dette året. Ikke fordi problemet plutselig økte, men fordi president Nixon ville vise handlekraft. I 1971 ble det forventet 11 ganger flere arrestasjoner for narkotikaforbrytelser enn i 1970. – Det minste man kunne vente, var at dette reduserte mengden narkotika i landet vårt. Slik gikk det ikke, sier Jack Cole. Vi møter ham ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi i Oslo.…
-
Slik fungerer Milanos gatemagasin
I Milano har gatemagasinet ingen selgere med rusproblemer. Til gjengjeld gir Terre di Mezzo jobb til både lovlige og ulovlige innvandrere. – Vi fant ut at innvandrere fra Senegal liker å selge ting på gata, sier Piero Magri. Han er daglig leder for Terre di Mezzo, et gatemagasin basert i Milano. I Norge er de fleste selgerne av slike magasiner rusavhengige. Slik er det ikke i mange andre land. Terre di Mezzo startet i 1994, og selgerne fra Senegal kom av seg selv. – Vi gikk ikke ut og lette etter dem. Etter en stund fikk noen av dem godt betalte jobber på fabrikk. Men de kom tilbake et år…
-
Her får de hjelp til å slutte med metadon
LAR medisinerer rusavhengige i Norge. Misnøyen med LAR-systemet kom godt fram i NRKs Brennpunkt nylig. Vi har vært i Belgia, som har en helt annen praksis. Blant annet får ruspasienter hjelp til å trappe ned på medisinen. I Norge frarådes ruspasienter å trappe ned på metadon. Brennpunkt viste Siri Getz Sollies kamp for å redusere medisinbruken på egen hånd. Da hun begynte, gikk hun på 140 milligram om dagen. Siri kritiserer LAR for flere ting. Hun mener altfor mye handler om neste urinprøve, som kan avsløre sidemisbruk. Stoltenbergutvalgets narkotikarapport anslår at 1/3 av kostnadene i LAR går til å gjennomføre disse urinprøvene. Det er over 200 millioner kroner årlig. Men det…
-
Her blir 70 prosent rusfri
Når noe høres for godt ut til å være sant, er det kanskje det. Er Europas største senter for rusrehabilitering et unntak? Vi besøkte San Patrignano, et minisamfunn der rusavhengige er ressurspersonene. Artikkelen ble skrevet i 2009 og kan inneholde utdaterte opplysninger. En vakker italiener henter oss på hotellet i Rimini. Pick up-service kalte han det på e-post. Det er ikke snakk om at vi skal betale. Han kommer fra San Patrignano, og der betaler ingen for noe. De kaller seg en familie, selv om de er 1800 stykker. Det merkverdige senteret ble skapt av forretningsmannen Vincenzo Muccioli. Det begynte i 1978, da han tok en rusavhengig jente inn i familiehjemmet.…
-
Driftig gategutt
John Bird startet The Big Issue sammen med forretningsmannen Gordon Roddick. Talsmannen for Londons gatemagasin var selv en hjemløs fengselsfugl. I 1967 var John Bird på flukt fra politiet i England. På en pub i Edinburgh møtte han Gordon Roddick. De fant hverandre gjennom humor og en felles interesse for diktskriving. Et par år senere ble Gordon gift, og kameratene mistet kontakten. Da de møttes igjen, hadde Gordon og kona Anita fått stor suksess med butikkjeden The Body Shop. – Pressen vil ikke høre at The Big Issue var Gordons idé og ikke min. Men Gordon bryr seg ikke om det, sier John Bird. Vi møter ham på en konferanse…
