Selgertekst
-
En elefant var verdt en dose
Det var en litt spesiell grunn til at Erlik-selger Pål Simonsen begynte å samle på noe annet enn elefanter. Før samla jeg på elefanter. De var laget i tre, glass, halm, bark – ja alle slags materialer. Det er ikke mange som har så mange elefanter som jeg hadde. Det var over hundre. Jeg solgte samlingen min for fire tusen kroner. En harstadværing jeg kjenner kjøpte den. Han har elefantene fortsatt, så jeg kan besøke dem. Den gang jeg solgte stoff kunne folk komme og betale med elefanter. De visste jo at jeg samla på dem. En elefant var verdt en dose. Etter hvert måtte jeg begynne å samle på…
-
Jeg parkerte hester i hagen hos foreldrene mine
Jeg fikk ikke ha noen dyr hjemme da jeg vokste opp. Foreldrene mine var redde for å bli sittende igjen med ansvaret. Sju dager i uka var jeg på travbanen. Når den stengte, var jeg rundt i nabolaget og pella opp hunder som aldri fikk gå tur. Eierne kunne være gamle, eller dyrene var vanskelige. I ti år jobbet jeg frivillig på Bjerke Travbane. Der var det også hester som ikke hadde hatt det så bra. De kunne ha hatt dårlige trenere, og det er dyrt for eieren å betale månedsleie, trening, fôr og stell når de blir eldre og ikke kjører inn en krone. Noen hester gikk berserk bare en moped…
-
Fylliker og doskriblerier
=Oslo-selger Olav S. Hanssen har levd en stund, og mimrer om noe som nesten ikke fins lenger. Før i tiden, den gangen Oslo stort sett var befolket med etniske nordmenn, fantes et par fenomener som er blitt borte siden. Det var fyllikene og doskribleriene. Fyllikene gjorde mer ut av seg enn dagens narkomane. De ropte og skrek og skrålte, slåss noen ganger og var derfor ofte blodige. Var du uheldig, kunne du havne ved siden av en slik person på trikken. Du ville da straks bli titulert «kammerat» og så bli informert om fyllikens politiske synspunkter. For å være sikker på å bli forstått, kunne han gjenta disse synspunktene mange…
-
Skolen ble et tilholdssted for hasjrøykere
Om vinteren pleide vi å hoppe fra taket på skolen. Det var ikke lov, men det var veldig gøy på en god og snørik vinter. Vi gjorde det etter skoletid. Lærerne så bare avtrykkene. Skolen får en annen kvalitet når den er stengt. For oss ble den et vankested. Når vi ble eldre ble skolen et tilholdssted for hasjrøykere. Tidligere hadde det også vært sprøytebrukere der. Enten drev du med idrett, eller så hang du med feil folk. Jeg var ikke god i idrett. Da ble du satt på benken, og så var det ikke noe gøy å spille fotball. Det fantes fritidsklubber, men du ble kasta ut derfra om…
-
Mine opplevelser som gatemagasinselger
Som selger av =Norge (tidligere Tett På og =Innlandet) gjennom cirka fire år på Hamar, har det vært hundrevis av møter med mennesker, utallige gode samtaler og mange artige og rørende episoder. Jeg har også passet på hunder, barn, sykler og sparkstøttinger for mennesker på handletur. Ved påsketider i år solgte jeg =Norge utenfor blomsterbutikken og Bunnpris i Vangsveien. Etter hvert ble det masse aktivitet inni, rundt og under en bil som stod parkert ved inngangen. Jeg skjønte ikke hvorfor bilen bare ble stående – hvorfor reiser de ikke? Sjåføren kom bort og spurte om jeg hadde sett bilnøkler eller noen som hadde funnet bilnøkler. Tiden gikk og butikken, bilen,…
-
Forfryst flaskepost fra skogen
Jeg bodde ute i skogen i nesten et helt år, fra sommeren til våren. Eller man kan knapt kalle det å bo når en lever sånn. Teltet ble lagd av stokker og presenninger, dobbeltduka for å tåle vinteren. Der kunne jeg sove, lese og bare være i fred. Trygda var stoppet og jeg hadde flyttet fra alt jeg eide. Livet var pakket i en liten ryggsekk, så på dagtid dro jeg inn til byen, samlet flasker og spiste mat på frelsesarmeen, hos Blå Kors og på Kirkens bymisjon. De hjalp til med dusj, klær og soveposer. Noen fortalte meg om =Oslo, at jeg kunne selge blader istedenfor å lete etter flasker. Jeg…
-
Den siste fungerende gjengen
=Oslo-selger Rikke Eriksen forteller om et samhold som ble ødelagt da rusavhengige ble fritt vilt. Jeg og Lukas, hunden min, bodde i lavvo hele fjor sommer. Det var i en naturbarnehage på Grorud, som har stengt hele sommeren. Det var 20 minutter fra t-banen og som å være midt inni skogen med fiskevann. Det var kjempedeilig. Jeg har bodd ute i mange år, men ikke på den måten. Jeg har bygd mange gapahuker tidligere, men da har de ikke vært ordentlig vanntette. Jeg elsker å fiske. Det gjør Lukas også. Jeg fisker hele tida. Går alltid med fiskestang i sekken. Jeg hadde fått ganske mye ørret i et vann der…
-
Livet mitt var mye verre før
En av våre magasinselgere på Gjøvik forteller sin dramatiske livshistorie. Jeg bor i Hunndalen og er 31 år gammel. Begynte å ruse meg med hasj for første gang da jeg var 18 år. Begynte med amfetamin, piller og ecstasy da jeg fylte 19. Alkohol har jeg vært glad i siden barneskolen. I 20-åra begynte jeg med heroin og sprøyter. Jeg klarte å få fagbrev som kokk og fikk jobb. Men jeg var så hekta på speed at det gikk til helvete til slutt. Jeg tok speed omtrent hver dag i minst to år. Etter det var jeg alkoholiker i minst ett år. Jeg drakk og stjal øl fra mandag til…
-
Er jeg en kostnad eller en samfunnstopp?
Jeg er rusavhengig. Spørsmålet er om jeg da er en kostnad for samfunnet, eller egentlig tilhører toppen? Jeg er under behandling på Ullevål sykehus, på avdelingen for psykiatri og rus. Jeg har et team på fire som følger meg. Det er følgende personer: Primærkontakten (som er sykepleieren), sekundærkontakten (sosionomen), psykologen og legen. Det jobbes også tre skift, med en hovedkontakt på hvert skift. Så det er totalt fem mennesker som er direkte knyttet til meg, i behandlingsøyemed. Samtlige andre pasienter på Ullevål har tilsvarende ordning. Det vil si at vi brødfør fem familier, samt dem som jobber dag, kveld og nattevakt. Det er som å styre en liten bedrift. I…
-
Ville aldri vært foruten feriekolonien
Jeg har vokst opp med mamma og stefar. Min biologiske far var ikke tilstede. Stefaren min var veldig slem mot meg. Ga meg masse juling. For å komme meg litt unna han, sendte moren min meg på feriekoloni på Hudøy i Tjøme. Der har jeg hatt fantastiske sommere. Jeg knytta et veldig sterkt bånd til en som jobba der. Jeg traff en som heter Christer på Hudøy. Han er også selger her. Han kalte meg for Kåre Clutch, fordi jeg hadde potteklipp den gangen. Jeg trodde han sa det for å mobbe meg. Jeg var så liten og redd, så jeg turte ikke å si noe. Var redd for å…
