Selgertekst
-
De fikk øye på trøya mi
Ante Radja (71), =Oslo-selger Dette skjedde meg for åtte år siden. Det skulle spilles landskamp mellom Norge og Kroatia på Ullevål. Noe som var ekstra spennende for meg, som kroat i Norge. Jeg sto og solgte =Oslo på hjørnet av Karl Johan og Rosenkrantz’ gate, plassen vi bare kalte Deli de Luca. En meget god salgsplass. Med meg hadde jeg handlevogna mi, fylt opp med blader jeg skulle selge og tomflasker jeg hadde funnet. Vogna var god å ha da jeg gikk rundt, siden jeg hadde problemer med menisken på denne tida. Det må sies at jeg bodde ute på denne tida. Jeg hadde valgt det selv, etter ting som skjedde meg…
-
Ta aldri mer med enn du har råd til å hive over ripa
Jeg var en liten pjokk, nest yngst av fem søsken. Jeg hadde både lopper i blodet og maur i rompa, som min mormor pleide å si. Akkurat det har ikke forandra seg med åra. Det har vært både på godt og vondt, med overvekt av godt. Jeg starta i første klasse på Lakkegata skole. Vi bodde i Schjeldrups gate, rett overfor skolen. Etter hvert flytta vi opp på Tonsenhagen. Der hadde vi unga det som plommen i egget. En barndom uten like, må jeg si. Skulle vi ut på eventyr, så fikk vi dra østover, strake veien inn i skauen. Ikke snakk om at vi fikk dra motsatt vei, inn…
-
Du kan ta katten bort fra gata, men ikke gata bort fra katten
Erlik-selger Mercedes dro fra Oslo til London for å selge gatemagasinet The Big Issue. Les observasjonene og dagboknotatene fra storbyen, om livet lengst nede. Noen av dere kjenner kanskje til boka om James Bowen og gatekatten Bob. Han sa en gang: «Du kan ta katten bort fra gata, men ikke gata bort fra katten». Det er sant. Det er som om han beskrev meg. Under de rette omstendighetene er jeg rett tilbake på gata. Uten å nøle. Nå er jeg på Gardermoen. Om noen få timer tar flyet av herfra til Gatwick i London. Det blir spennende å se hva som skjer videre der. Det første målet er å oppsøke…
-
Hør om mitt gambiske prosjekt
Kate Ryen selger =Oslo, men den viktigste jobben gjør hun i Gambia. Jeg dro til Gambia da jeg var 18 år, til området Serekunda. Egentlig skulle jeg bare på to ukers ferie. Jeg ville ikke sitte og sole meg, men oppleve mest mulig. Hotellet mitt var ganske lurvete. Det var i grunnen flaks. Jeg ble kjent med en kvinne, Fato, som jeg flyttet inn hos. Jeg ville ikke være noen «lottokupong» for henne, så jeg testet om hun var grådig. Det var hun ikke i det hele tatt. Jeg tok meg av den yngste datteren hennes. Det var helt naturlig for meg. Hun het Awa. Hun var tre måneder da.…
-
Hvis kongen leser dette, vil jeg beklage
Jeg ble født i Bergen i 1973. Som fjortenåring begynte jeg med kriminalitet. Jeg ble tatt for 152 biltyverier. Mesteparten gjorde jeg før den kriminelle lavalder, så de fikk bare dømt meg for 32. I en fellesgarasje brøt vi opp 47 av 48 biler. Grunnen til at vi ikke tok den siste, var at den hadde handikapskilt. Vi brøt opp bilene for å se etter penger, røyk, musikk – alt av verdisaker. Så skulle vi kjøre vekk med en av dem. Da vi fikk opp garasjeporten så vi lys utenfor. Der sto politiet. Det var bare å hoppe opp og trykke på knappen så vi fikk lukka porten. Garasjen hadde…
-
Helten min er en lege
Den 25. september feiret jeg ett år uten heroin. Jeg går på metadon, og kan takke én person for at jeg lever: Sverre Eika. Han er lege på 24SJU, et døgnåpent tilbud for rusavhengige i Oslo. De har liten plass, men det er noe av det beste som har skjedd i byen. Og legen er supermann. Han gjør det som egentlig krever femten leger – hele tiden. Hva skjer den dagen han forsvinner? Det skremmer meg. Jeg vet ikke om noen andre som har den kapasiteten. Han har nesten en sjette sans når det gjelder rusavhengige. Jeg tror han kan se om vi snakker sant. Han er ikke interessert i…
-
Hver måned gir jeg av sosialpengene mine
De beste julegavene har jeg fått fra sønnen min. Det var ting han laget selv. Julekort og sånne stygge filtgreier de lager på barneskolen. Men så er det så vakkert likevel, fordi sønnen din har laget det. Det kommer fra hjertet. Jeg har tatt vare på hver eneste ting. De står framme hele året og er skatter for meg. Det er jo ingen du er så glad i som ungen din. Nå er han 28 år. Jeg er en sentimental skrue. Hver måned gir jeg bort mellom 600 og 800 kroner av sosialpengene mine. De går til mine kolleger i =Oslo som har en vanskelig dag. Ingen har en god…
-
Dagen da alle ruser seg mest
Invitten har kommet. Jeg kan være med mamma på julaften. Det er fint, som alltid. Men, jeg tror jeg blir hjemme alene i jula. Jeg er så sliten. Jeg skal ikke gnåle om hvor ille livet er. For egentlig er dette en fin mulighet til å prøve å finne frem et godt juleminne. En liten historie som leseren kan kose seg med. Men, i min verden er man ikke på jakt etter et godt juleminne. Ikke fordi jeg ikke vil. Men fordi jeg hverken har tid eller lyst til å lete etter et eller annet som var fint i oppveksten. Noen av oss har kanskje ingen. Noen av oss vil ikke lete etter det man…
-
Små, vennlige signaler
Når jeg selger blader spør jeg alle om de vil kjøpe, uavhengig av hudfarge. I fjor kom en dame med burka og ga meg hundre kroner. Hun ble aldri spurt om å kjøpe noe av Omega 3-selgere, så hun satte pris på at jeg spurte henne. Hun følte seg inkludert. Det var en kjærkommen hundrelapp. I fjor skrev jeg veldig mange julekort til kundene mine. Her om dagen kom en eldre dame og sa at hun hadde hengt opp kortet og var stolt over det. Jeg kunne ønske meg en tur til India. Jeg leste en bok, Shantaram, om en heroinavhengig som rømte til India og bodde der i ti…
-
Jeg tror jula i år blir knall
Jeg begynte å ruse meg en sommer for mange år siden. Nøyaktig når kan jeg ikke huske. Det begynte i hvert fall med alkohol. Jeg bodde i fosterhjem. Ble mishandla til tusen. Familien hadde fire unger fra før av. På den tiden var det ikke helt vanlig å ta inn to unger til, når du har fire fra før. Det reagerte jeg på. Jeg ble mishandlet av fosterfaren min. Jeg var seks år gammel da jeg kom dit. Vi skulle liksom på båttur. Det var hans unnskyldning. Mishandlingen skjedde nede ved naustet. Fostermora mi begynte å lure. Hun lurte på hvorfor vi var borte lenge. Det var noen ganger jeg…
