Selgerintervju
-
Heroin var medisinen som hjalp
Erlik-selger Ole André Bottegaard var litt for kjapp på skolen. Så gikk det utfor. – Litt om deg? – Jeg begynte å eksperimentere med stoff i 14-15 årsalderen. Så ble jeg arrestert for å kjøpe hasj. Siden jeg var under den kriminelle lavalder ble barnevernet og utekontakten kobla inn. De sa fra til rådgiveren på skolen. Jeg følte meg veldig stempla, mistrivdes og fikk angst og depresjoner. Jeg slutta på videregående. Etter hvert fikk jeg diagnosen schizofreni. Ingen medisiner hjalp. Jeg isolerte meg og brukte ikke stoff igjen før jeg var 28. Da ville jeg ta opp skolen selv om jeg fortsatt var syk. En bekjent av meg brukte heroin og tilbød…
-
Christer var en kjeltring før =Oslo
Nils Christer Modin pleide å stjele til livets opphold. Da han ble =Oslo-selger fikk han respekt, og viste respekt tilbake. Christer hadde alltid følt seg uønsket. Som barn hadde han epilepsi, dysleksi og antakelig ADHD. Hjemme var det mye alkohol og bråk. Han ble med i en fryktet gjeng på Haugerud i Oslo. Som 13-åring kom han på barnehjem, hvor det også var rus. Han har vært innom de fleste institusjoner. Allerede i tenårene havnet han på hospits. – Da =Oslo kom, snudde livet mitt, sier han. Han var 36 år, og plutselig forventet folk noe bra av ham. Han solgte magasinet utenfor Steen & Strøm, og folk turte å…
-
Hva har bladsalget betydd for deg?
Selger 0093, Richard Johannesen – Hva har =Oslo betydd for deg? – Jeg var svært takknemlig da jeg fikk lov til å bli =Oslo-selger. Alle andre var rusmisbrukere, og jeg trodde det bare var dem som fikk selge magasinet. Jeg var vanskeligstilt. Hadde ikke mulighet til å få en vanlig jobb, og jeg forsørget en kone med cerebral parese. Vi hadde begge gjeld. =Oslo gjorde at vi klarte oss fra dag til dag. Jeg har hatt et veldig godt forhold til alle som har jobbet i salgslokalet. Spesielt til Vibeke Kvalvåg som jobbet der helt fra starten av. Hun har hjulpet meg med så utrolig mye, og alltid tatt godt…
-
Jon er plutselig blitt selve håpet
Han bodde på gata i sju lange, utmattende år. Alt dreide seg om å skaffe seg dop. Nå har lykken snudd for Jon Are Sletthaug (46) fra Trondheim. I dag har han både leilighet og jobb i Oslo. Rusfri er han også blitt. Vi besøker ham en dag han er innom Gatehospitalet for å slå av en prat med dem som jobber der. Frelsesarmeen har 24 årsverk plassert i 35 forskjellige stillingstyper. De er hans kolleger: Jon Are arbeider også i arméen, men ikke på Gatehospitalet. Til daglig finner du finner ham på Stedet på Sagene i Oslo, som er et rusfritt værested. – Når du har sluttet med rus…
-
Helga mener rusen reddet henne
=Oslo-selger Helga forteller om mobbing, og hvordan rus hindret henne i å begå selvmord. – Hvor lenge har du solgt magasinet? – Rundt en måned. Jeg vil si at jeg er en god ressurs for Erlik. Jeg er blid, imøtekommende og smiler. Møter veldig mange mennesker. Jeg nekter å være negativ. Det er ikke noe som slår inn i meg i det hele tatt. – Hvordan er møtet med kjøperne? – Stort sett veldig hyggelig. Det er varierende. Du møter dem som sier: Her, ta disse pengene, jeg vil ikke ha noe blad. Du har dem som kjøper to magasiner for å hjelpe. Så har du dem som er negative.…
-
Selgeren Olav S. Hansen
– Litt om deg? – Jeg kombinerte jobb og heroin i tre år. Så mistet jeg motivasjonen. Det kan jo skyldes stoffet. =Oslo har jeg solgt siden april 2008. Det var ikke mye å tjene på å plukke flasker. Jeg er ganske fordomsfull, så jeg hadde en barriere mot å selge gatemagasin. Den barrieren ble brutt. – Du hadde kanskje ikke hatt noen salgsjobb før? – Jo da, jeg prøvde å selge Programbladet. For en ukes jobb skulle jeg få 3000 kroner, selv om jeg ikke fikk solgt noe. Min første oppringing var til et par på Vestlandet. De sa nei takk. Det gjorde så sterkt og negativt inntrykk på…
-
Møt selgerbrødrene som går og går
De vokste opp på Dokka, og bodde i Hønefoss før de ble selgere av =Oslo. Brødrene Kolbjørnsen elsker friluftsliv og setter hundens behov foran sine egne. Hele livet har Kjell Arne og Jan Egil Kolbjørnsen hatt hund. Mange er skeptiske til rusavhengige dyreeiere. Jan Egil mener det må vurderes individuelt. Hunden Nero er ualminnelig snill og fin i pelsen når han møter til intervju. Han er en blanding av schäfer, dobermann, rottweiler og golden retriever, forteller brødrene. – Vi får mye skryt av ham, og det er ikke rart. Han er det kjæreste vi har, og kommer foran alt. Han kom fra et alkoholisert hjem hvor han ikke hadde det…
-
Ensomheten er det vanskeligste
— Litt om deg? — Mitt navn er Thor Odinsøn. Jeg er 53 år gammel. Vokste opp i Fredrikstad. Mobbeoffer fra jeg var fire, grunnet rødt hår og fregner. Vi flytta til Oslo da jeg var sju. Til Stovner. Jeg trodde alt skulle bli mye bedre da. Det blei mye, mye verre. Ikke bare blei jeg mobba for utseendet, men også for dialekt, for pianotimene, for korpset, for danseskolen og for korøvelsene. Musikk har alltid vært det viktigste i livet mitt. Jeg fikk bank overalt hvor jeg gikk, og ingen støtte hjemme. Ble ikke trodd. Da jeg var tolv stakk jeg av hjemmefra. Du kan si jeg flytta ut på gata. Oslo…
-
Mitt navn er Sondre
– Mitt navn er Sondre Foyn Gullvåg. Jeg er 33 år gammel, gatemagasinselger og poet. Jeg har gitt ut to diktsamlinger på eget forlag, og jobber med en tredje. Jeg har fremført dikt på Stortinget og på kanalfestivalen i Arendal, der foran 10 000 mennesker. Oldefar skrev Stiklestadspelet, så det litterære ligger til familien. Før jeg kom hit, bodde jeg mange år i Arendal. Der solgte jeg Sørlandets gatemagasin Klar. – Hvordan ble du gatemagasinselger? – Jeg har slitt med rus siden tidlig ungdom. For å være ærlig så gjorde jeg ikke stort før jeg begynte med dette. Drev dank, egentlig. Så oppdaget jeg at sånne som meg kunne selge…
-
Erlik-selger Genadijs Zurovs: – Jeg er en alien
– Fortell litt om deg selv. – Jeg er 66 år, og jeg er Erlik-selger 77. Mitt navn er Genadijs Zurovs. Jeg vokste opp i Riga i Latvia. Min mor var ukrainsk, faren min var russisk. Jeg er en alien. I passet mitt står det ingen nasjonalitet, kun «Alien». Jeg er altså ikke en borger av denne verden. – Liker du å være Erlik-selger? – Jeg liker ikke å være Erlik-selger, jeg elsker å være det. Det har jeg vært siden første uke bladet var i salg. I juni 2005. Som sagt er jeg selger 77. På kortet mitt står det 0077. En kunde spurte meg om jeg er en…
