Selgerintervju
-
Jeg drømmer om rettferdighet
Florin Ceraru (22), gatemagasinselger Da jeg var liten, drømte jeg om å bli advokat. Forsvarsadvokat. Jeg ville ut og forsvare mennesker mot urettferdighet. Jeg vokste opp i Romania. Min far var i full jobb, og jeg gikk litt på skole. Jeg er den eldste av seks søsken. Jeg så for meg å begynne med jus da jeg ble stor. Det er så mye urettferdighet der ute. Jeg ville bruke lovene for å endre på det. Som liten så jeg for meg at jeg gikk rundt i dress og jobbet på et stort advokatkontor. Som liten drømmer man alltid stort. Fordelen med å være liten er at man ikke vet om…
-
Hu var så stolt og rak, og virka så sterk og bestemt
Jarle Ekstrøm (46), magasinselger Første gang jeg så a, og hu så meg, var på sosialkontoret på Ellingsrud. Det var noe med holdninga hennes. Hu var så stolt og rak, og virka så sterk og bestemt. Åsså var a jævlig pen, da. Men vi snakka ikke den gangen. Bare stirra. Så møtte jeg a igjen på avrusinga. Da blei vi gode venner kjapt. Jævlig gode venner blei vi. Kunne sova i samme seng, uten at noe skjedde. Jeg hadde jo en annen kjæreste på den tida. Så mista vi kontakten i noen år. Jeg trur a var litt skuffa over meg. Vi traff på hverandre tilfeldig, og tok opp kontakten.…
-
Så gikk Roxanne inn i den hvite bilen
Janne Andersen (44), =Oslo-selger Kjæresten min solgte meg til et ektepar. De holdt meg innesperret i en campingvogn i fem uker. Fem ganger om dagen la de fram en dose heroin, ofte sammen med et måltid. Jeg var 22 år gammel. På den tida hadde jeg prøvd hasj, amfetamin, GHB, piller og alkohol. De to siste siden jeg var tolv. Heroin hadde jeg holdt meg unna. Men det var ikke annet å ruse seg på der i vogna. Så etter fem uker kan du si jeg var rimelig hekta. Plutselig en dag lå det ingen ferdig mekka justering med heroin der da jeg våknet. Jeg var sjuk av abstinenser, og klikka…
-
Jim har valgt å bo ute
Jim (44) har solgt =Oslo i ei uke. Hvordan er hverdagen hans som ny magasinselger – og som hundeeier? En av de siste varme dagene i september finner jeg Jim, selger 1492, sittende inntil et tre i sola ved Domkirken i Oslo. Han sitter sammen med hunden sin, Seb. De to er bestevenner. De har hatt hverandre i nesten ti år. Jim bor ute, men han synes det går fint. – Jeg er en rastløs sjel. Livsstilen min er selvvalgt. Det er ikke noe problem for meg å bo ute. Jeg tenker heller over hva jeg skulle ha gjort med en leilighet og alle slike materialistiske ting. Det er ikke…
-
Jingo reiste fra zombielivet
I sommer dro =Oslo-selger Jingo ut i naturen for å bli rusfri. Etter 42 dager ville vi sjekke hvordan det gikk. Vi hadde flere overraskelser i vente. Tekst: Kari Bu Foto: Dimitri Ingen av selgerne våre er mer aktive på Facebook enn Jan Erik «Jingo» Johannessen. Hver dag skriver han om både gode og vonde opplevelser. Han har også en egen evne til å bli kjent med kjendiser. Da passer det bra å selge =Oslo på Karl Johan. I vår annonserte han en ambisiøs plan: I løpet av tre måneder ville han bli rusfri og halvere dosen med metadon. Det skulle skje i hjemfylket Østfold, ved naturskjønne Vansjø. Var det…
-
Nå er Rikke blitt vant til å bo inne
Hvordan er å stå og selge =Oslo? En dag bestemte jeg meg for å oppleve det sammen med Rikke. Jeg legger umiddelbart merke til Rikke og hunden hennes i Erliks salgslokaler. Lucas ligger utstrakt på et teppe. Han titter nysgjerrig på meg, med ett blått og ett brunt øye. Rikke smiler og koseprater til hunden mens hun klapper ham kjærlig: «Verdens fineste gutt». Hun ser på meg, og sier alvorlig: «Denne hunden har reddet livet mitt». Jeg blir med henne og Lucas ut. Vi skal selge =Oslo. Rikke har en dyster fortid. Så mørk at jeg ikke vil gå inn i alle detaljer. Hun forteller likevel åpent og alvorlig om…
-
Lasse fikser ikke sitt eget speilbilde
Jeg har kjent Lasse som selger en stund. Han og jeg har røttene våre omtrent samme sted i hovedstaden, og han pleier å selge =Oslo ved en butikk der jeg handler. Lasse tar bedre vare på seg sjøl enn mange av de andre rusavhengige selgerne. Hadde det ikke vært for bladene i hånda kunne han ha vært en helt vanlig, kanskje litt eplekjekk Nordstrand-gutt. Nybarbert og pen i tøyet, alltid med et lurt smil om munnen. Men bortsett fra det, og at han liker å gi bjørneklemmer, vet jeg lite om ham. Så jeg bestemte meg for å spørre om han ville slå av en prat på bakrommet i Skippergata…
-
Morten er Grünerløkkas egen bohem
Når Morten Alme kommer inn døra her i Skippergata, tenker jeg at han går gjennom en portal fra en annen tid. En figur rett fra 1890-tallets Kristiania-gater står foran oss, og kikker usikkert på den moderne verden, iført sixpence og en loslitt frakk. En av Kristiania-bohemen, en boms og fillefrans: Mortens framtoning vekker gamle ord og utrykk til live. På Grünerløkka er han B-kjendis, en institusjon i bybildet. Kanskje det nærmeste bydelen i dag kommer det vi en gang kalte en byoriginal? Fra sin faste salgsplass utenfor gamle Beckers i Markveien fôrer han Løkkas barnevogntrillende og kreative klasse med nyeste nummer av =Oslo, og anekdoter fra sine mange eventyr verden…
-
Jeg ble med Andy på jobb
Hvordan er det å stå og selge =Oslo? Jeg bestemte meg for å oppleve det sammen med en av selgerne. Jeg møter Andy i =Oslos salgslokale i Skippergata. Han smiler stort, og spør om jeg er klar for å være med ut og selge magasiner. Andy er 24 år gammel. Han har solgt =Oslo i omtrent et halvt år. Andy er rusavhengig. Han har vært mye hjemløs i Oslo. Nå bor han midlertidig hos en kompis som også selger =Oslo. Andy og jeg starter med å kjøpe bladene vi trenger, deretter setter vi kursen mot selgerplassen han har fått tildelt ved Stortinget. Den plassen har han halve dagen. Så må han…
-
Sandra Michelle blir mistrodd som =Oslo-selger
Navn: Sandra Michelle Yrke: =Oslo-selger – Litt om deg? – Jeg heter Sandra Michelle. Jeg er 26 år gammel og bor i Ytre Enebakk. Dit flyttet jeg fra Fredrikstad for to og et halvt år siden. Det var da ting begynte å gå gærent. Med stoff og sånt. – Ikke før det? – Jo, men jeg hadde holdt meg nykter i fem år. Kuttet ut dop i januar 2008, gikk på voksenopplæring og levde et helt normalt liv med samboeren min. Det var fem kjempefine år. Jeg pleide å gå skogsturer med småsøsknene mine. Men så mistet jeg jobben, og kom også litt på kant med familien min. Da begynte…
