Selgerintervju
-
I trappa: Anniken
Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. Hva har du lyst til å snakke om, Anniken? – Hverdagsglede. Aldri hørt om. Hva er det for noe? – Hverdagsglede for meg er gleden over å våkne frisk om morgenen, ta en dusj og kle på meg. Lage frokost, sette meg ute og høre på fuglene. Sånne ting. Hva er det som skiller hverdagsglede fra vanlig glede? – Det trenger ikke skje noe spesielt. Du er liksom bare glad. Våkner med et smil. Legger deg med et smil. Våkner med et smil? Det…
-
I trappa med Ante
Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. Hei, Ante. Hva vil du snakke om i dag?– Hva med å snakke litt om døden? Oi, det er tunge saker. Hvorfor døden?– Jeg tenker mye på døden nå om dagen. For meg er det livets siste fase. I alder. Jeg blir 75 neste år. Så er det fem år til 80. Det er skremmende. Tiden går så fort. Men du er jo frisk og sprek. Du kan jo fort bli 100 år.– Men du vet, man kan dø uventet. Helt uten at noe…
-
I trappa med Tom Vidar
Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem for en liten prat i trappa om noe som engasjerer dem. Hei, Tom Vidar. Hva har du lyst til å snakke om i dag? – Hei, du. Jeg har mest lyst til å snakke om skruing. Skruing? – Skruing av motorer. Jeg har skrudd motor siden jeg var sju, åtte år gammal. Det å få liv i en motor, få den til å gå, det var en enorm følelse for en liten gutt. Skrudde du bilmotorer som sjuåring? – Nei, jeg starta med mopeder. Tempo lett. Faren min var verksmester, så jeg begynte som treåring…
-
Andys guide til gatehygiene
Hvordan får du vaska håret når du ikke har et bad? Hvor går du på do når hjemmet ditt er en trapp? Vi møtte Oslos kanskje fremste autoritet på gatelivet for et krasjkurs i smarte sanitærtriks. Det ble en omvisning i en skjult verden midt i vår egen. I et hjørne av Youngstorget, gjemt mellom food trucks, uteserveringer og middelaldrende hipstere, inne i en blank, lyseblå kube, finnes en alternativ virkelighet. Portalen inn dit kan bare åpnes av noen få utvalgte, opphøyde frie sjeler. Som Andy. – Du må presse her, og så ta tak her, mens du dytter og drar. Andy drar skyvedøra i stål mot seg, men idet…
-
I trappa: Mirabella
Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. Hei, Mirabella. Hva har du lyst til å snakke om i dag? – Jeg vil snakke om at jeg ble veganer for tre og et halvt år siden, og at jeg prøver å overbevise alle jeg møter om å bli det. Bli en aktivist for dette. Jeg har kontaktet vegansamfunnet for å høre hva jeg kan bidra med, men alt er vanskeligere nå på grunn av koronaen. Min aktivisme er foreløpig å prate om dette med mennesker jeg møter. Det kan være noen bak…
-
=Oslo-selger Rune fotograferer den tomme byen
Før korona-krisen vant =Oslo-selger Rune Saupstad sin første fotokonkurranse. Etterpå har han hatt to tusen bilder fra tomme gater. Bidrag til kampanjen «Gi Erlik-selgerne en ny start» kan gis på VIPPS: 599295. Gavekonto: 5082 05 86570. I februar ble Rune Saupstad tildelt heder og ære i gruppa «Fotografene på Facebook». Her er det hard kamp om å ta ukas bilde, og Rune vant med et motiv av bygninger i Bjørvika. — Å få «likes» kan ikke måle seg med å få bildet sitt vurdert som det beste. Det var et bilde jeg hadde jobba mye med. Jeg tok om lag sytti bilder av motivet på forskjellige dager, forteller han. Etter at han ble arbeidsledig i mars,…
-
Første gang jeg bodde på gata, var jeg elleve år
Ingar, selger nummer 0757 Jeg begynte å selge =Oslo da jeg slapp ut av fengsel etter seks år i 2006. Det har forandra måten jeg ordner penger på. Jeg liker best å selge magasinet på en vanlig hverdag. Det er vanskelig om sommeren med turister. Jeg har mange faste kunder. Det kan være en utfordring å huske alle. Jeg må prøve å huske hva vi har snakka om før. Jeg vokste opp i Nedre Eiker, og ble etterlyst av Interpol fire ganger før jeg var tolv og et halvt. Hver gang var jeg i Oslo. Familien min greide ikke å takle meg. Når folk sa noe til meg, så gjorde…
-
Siv mistet holdepunktet og fant rusmiljøet
Da Siv Løvland ble kastet ut fra håndballaget, fikk hun ikke mindre lyst til å ruse seg. Som ung siktet Siv Løvland mot landslaget i håndball. Idretten var hennes store lidenskap. På en turnering ville hun prøve noe nytt. Hun røkte hasj i buskene sammen med noen gutter. Håndballtreneren fikk høre om det. Han skrev et brev hjem til moren hennes på fire sider, med rød penn. Der nektet han Siv å spille mer håndball. – Den klubben var holdepunktet mitt, og der var vennene mine. Jeg har ofte tenkt at livet mitt kunne tatt en annen retning hvis jeg hadde fått lov å spille håndball videre. Da kunne jeg…
-
Hege blir ikke lenger bare oppbevart
Erlik-selger Hege Baksvær har en dramatisk historie, men nå ser livet lysere ut. Bli bedre kjent med en av veteranene fra det åpne rusmiljøet. Hege Baksvær var to år første gang hun fikk kontakt med barnevernet. Fem år gammel flyttet hun inn hos faren og stemoren. Barndommen kaller hun veldig rotete, med mye flytting. – Jeg begynte med beroligende tabletter fra en skuff hjemme da jeg var ti. Slik fikk jeg flykta fra det å bli banka og slått hver dag. Jeg var barnepike i mitt eget hjem. Huset skulle være plettfritt. Jeg fikk aldri lov å ha skolevenninner på besøk, jeg måtte alltid vaske og jobbe. Familien bodde…
-
Olav er opptatt av klima og beredskap
VALGET: =Oslo-selger Olav S. Hansen bryr seg om de store tingene, og synes det er for mye snakk om bompenger for tiden. – Hei Olav, skal du stemme til høsten? – Tvilsomt. Jeg er ikke spesielt engasjert i de tingene folk er opptatt av, som sykehuslokalisering og bompenger. Jeg har ikke bil og har ingen ambisjoner om å bli så gammel at jeg blir en storforbruker av sykehustjenester. Jeg har ingen barn heller, så jeg er ikke så engasjert i annet enn at det er tøffe tider med tanke på klima og miljø. – Arter utryddes i stort tempo. Vi har kjørt denne kloden til randen, men jeg tror ikke jeg kan…
