Reportasje
-
På Oslo S er det mange som ikke skal noe sted
Hver dag er det flere hundre mennesker på Oslo S som ikke er på reisefot. Gudrun Brøvig Silde og Marte Lie Albert er ansatt for å finne ut om de har det bra. 150 000 mennesker innom Oslo sentralstasjon daglig. Noen av de som ikke reiser, skal bare møte noen og drikke kaffe. Men ikke alle har noen å møte. Hvis du tror de svinner hen, helt alene i mengden, tar du feil. Noen ser dem. I ankomsthallen på Oslo S kan du ta rulletrappa opp i 2. etasje. Der finner du ikke bare puben Sidesporet. Du finner også en innglasset avdeling av Kirkens Bymisjon. Den heter Sporet. Innenfor døra…
-
Kronprinsparet besøkte =Oslo og =Kaffe
Det var tidlig morgen, langt uti desember. Utenfor =Oslos salgslokale hadde de første julebokselgerne stilt seg opp allerede i åttetida. De ventet på kølappene. Det er først til mølla her, hver eneste dag. Men denne kalde mandagen var det noe som brøt rutinen. Det var noe med politibilen på den andre siden av gata, de svarte kjøretøyene som stilte seg opp og den hektiske aktiviteten inne i lokalet. Hva var det som foregikk? En rask orientering ute fikk noen av selgerne nesten til å måpe. Så gikk dørene opp, og kølappene måtte vente: Inn fra bakrommet kom selveste kronprinsparet. Hvorfor? Fordi Mette-Marit og Haakon inviterte på frokost. En som syntes…
-
Nå er Christer barista i =Kaffe
En av de første selgere her i =Oslo, Nils Christer Modin, har fått ny jobb. Som barista får han orden på livet som aldri før. I mange år følte Christer seg uønsket. Selvtilliten fikk et oppsving da han ble =Oslo-selger i 2006. Nå har han fått seg ny jobb, i Akersgata 32. Der har =Oslo åpnet kaffebaren =Kaffe. Christer var en av sju rusavhengige som fikk tilbud om å jobbe der fra starten. – Jeg lurte på hvordan det skulle gå. Jeg drakk jo ikke kaffe, en gang! Nå begynner jeg å like det. Folk kommer til =Kaffe fordi de synes kaffen er god. Ikke fordi de synes synd på…
-
Kaffepause i de tusen åsers land
100 000 barn ble foreldreløse under folkemordet i Rwanda i 1994. Roger var en av dem. En mannsalder seinere er han en råkjørende optimist. Nå skal han vise meg en av de tingene som fikk det lille østafrikanske landet ut av elendigheten: en kaffebønne. Veiene fra jungelen i nasjonalparken Nyungwe mot grensebyen Goma ved Kivu-sjøen er, som de fleste veier i Rwanda, ganske så utfordrende. Som i Norge er store deler av landet fylt av åser og fjell. Det går i oppoverbakke, nedoverbakke, krappe svinger og smale veier ved bratte stup. Hadde vi vært hjemme ville jeg nok ha sagt stopp og forlatt bilen når speedometeret viste 150 km i timen,…
-
De ulovlige må også ha legehjelp
Er du sjuk så er du sjuk. De som oppholder seg i Norge ulovlig må også ha lege. I ei gate i Oslo ligger virkelighetens «Valkyrien». Mange fikk med seg dramaserien som gikk på NRK sist vinter, om den desperate legen Ravn (Sven Nordin) og dommedagsfantasten Leif (Pål Sverre Hagen). De to inngår en allianse, og etablerer en illegal klinikk på den nedlagte T-banestasjonen Valkyrien i Oslo. Klinikken tilbyr hjelp til dem som av ulike grunner må unngå kontakt med det offentlige helsevesenet. Serien var fri fantasi. Men jeg fikk nylig høre om et «anonymt helsesenter» i Oslo, som hjelper mennesker uten papirer. Jeg ble umiddelbart nysgjerrig. En rekke spørsmål…
-
Det er rundt Teddy’s det skjer
Brugatas viktigste attraksjon i dag er Teddy’s Softbar. Denne fredede kafeen med 60-tallspreg ligger rett ved samlingsstedet for dem som ikke har helt lovlige ærend her. Den skulle være en bar etter amerikansk mønster, med kaffe, sjokolade og is. Den serverte ikke alkohol. Åpningsdagen var 1. november i 1958. Det var en lørdag. Baren ble populær med det samme. Det sto kø langt nedover gata. Skjenkebevilling fikk Teddy’s først på 80-tallet. Vi treffer dagens innehaver Bjørn Elvebredd. Han forteller at da avisene skrev at de narkomane fra Plata samla seg i Brugata, kom det mindre penger inn i kassa hos ham. Flere faste gjester på Teddy’s kvidde seg for å passere…
-
Regnbuen gjør at Ida føler seg trygg
Nordøst i Oslo har rusavhengige fått et nytt sted å være. Der møter vi =Oslo-selger Ida Brænden. Hun planlegger en pause fra sitt hektiske liv med heroin. Bli med til Regnbuen 405. Rundt =Oslos kontor i Skippergata er det tett med tiltak for rusavhengige. Reiser vi ut av Oslo sentrum finner vi nesten ingen. Bydel Grorud har tatt ansvar, og åpnet et nytt værested for målgruppen på Kalbakken. Ei gammel kebabsjappe er pusset opp til det ugjenkjennelige. Her kan brukerne blant annet få hjelp med Nav-søknader, få helseinformasjon, delta i aktiviteter og spise sunn mat. – Ofte kommer det folk hit mandag som ikke har spist for hele helga, sier…
-
I Oslo ble løsgjengere pisket og barn sendt på tukthus
Løslatte tukthusfanger kunne gjenkjennes på den gule huden. Folketrygden var ikke oppfunnet, og grøt på bordet var en viktig politisk sak. Bli med til fortidens fattig-Oslo. Et lite område rundt Hausmannskvartalene i Oslo forteller mye om fattigdom før i tiden. Johanne Bergkvist er historiker ved Oslo Byarkiv. Hun tar oss med på en byvandring som starter på Youngstorget. Torget har lenge vært et viktig samlingssted for arbeiderbevegelsen. De fattiges historie er ikke historien om de få, sier Johanne. Det er store deler av arbeiderbefolkningens historie. – For hundre år siden ble mange av Oslos innbyggere rammet av fattigdom. Det skyldtes lave lønninger, og mangel på folketrygd og forsikringer hvis du…
-
Bergens rusavhengige bryr seg om naboene
Det åpne rusmiljøet i Bergen ble jaget på flukt for et par år siden. Vi ville finne ut hvor det er nå, og fant en som har knekket koden for god naboskap. Fram til høsten 2014 hadde Nygårdsparken landets eldste, åpne narkotikamiljø. Miljøet holdt til øverst i parken, før området ble stengt for rehabilitering. Politiet aksjonerte og bøtela rusavhengige for en halv million kroner i løpet av to måneder. Mange spekulerte i hvor rusmiljøet ville samle seg nå. Etter få uker meldte Bergens Tidende: «Setter skuddene sine i Vågsbunnen». Der hadde Kirkens Bymisjon to lavterskeltilbud for rusavhengige. «Forferdelige forhold i Vågsbunnen», fastslo Bergensavisen våren 2015. «Jeg føler at Kirkens Bymisjon og…
-
Europa har to ansikter
Som alltid er ungene minst skeptiske. Og mest nysgjerrige. Noen har gitt flyktningene et parti med billige plastrulleskøyter. De fleste av barna vakler rundt på dem når vi besøker flyktningeleiren Eleonas, bare et steinkast fra sentrum i Athen. Rulleskøyter med små hjul på et underlag av tørr jord ser ganske vrient ut, men her gir ingen opp. Alt som kan bryte opp det monotone livet i leiren er velkomment. For eksempel en gjeng med journalister, fotografer og andre nysgjerrige på besøk, her blant de små brakkene av bølgeblikk og de større fellesteltene. På et av de sistnevnte henger skiltet som forteller at dette teltet er et barnevennlig område: det…
