Reportasje
-
I denne jobben er autisme en fordel
Knut Åge og Erik har Asperger syndrom, og sjefen mener det gjør dem til bedre IT-konsulenter. Vi besøker en bedrift som ikke er redd for avvikende atferd og hull i cv-en. Tekst: Kari BuFoto: Tommy Strømmen – Jeg har jobbet i IT-bransjen hele livet, og sett mange som har trekk av Asperger, sier Christian Ursin-Holm. Han har vært daglig leder for Unicus siden 2016, og er en av kun tre ansatte uten Asperger syndrom. De to andre jobber med salg og administrasjon. Det begynte i Danmark, der dataguruen Thorkil Sonne hadde en sønn med autisme. Prognosen var et liv i avhengighet, av foreldrene og staten. Hvordan kunne folk se sønnens…
-
Helt(er) uten skam
Christian René Wold gikk fra et tungt kriminelt miljø og fengsel til skolebenken. Da han var ferdig utdannet sosionom, ble leiligheten hans igjen fylt opp av kriminelle, de fleste av dem var under 15 år gamle. For Oddvar Kosior (21) og de andre ungdommene ble møtet med Christian et vendepunkt. – Også har du de som driter i alt. De som ingenting betyr noe for lenger. De er ikke så mange, men det er de farlige. Det er flere av dem i Oslo nå, enn da jeg var 13. Oddvar kunne godt vært en av dem han her snakker om, mener han. Det er bare det at han ikke orker…
-
Billedbrev fra skyggesiden
I en skoeske under senga til en av Norges mest berømte fengselsfugler, fant Håvard Mossige historier i sort-hvitt fra et Oslo få visste fantes. Tjue år senere fikk han endelig delt dem med resten av verden. Unge Håvard Mossige visste lite på forhånd om mannen han og to medstudenter oppsøkte på puben Galgeberg Corner på Oslos østkant. Året var 1992, og ryktet sa at han vanket der. De tre mente bestemt at hans historie var godt egnet for dokumentarfilmen de ønsket å spille inn. Mediestudentene fant den røslige 58-åringen der i baren, mannen som tidligere var kjent som Norges farligste fange. De hadde lest seg opp på det som opprinnelig…
-
Annerledes-butikken
Klokka sju på morgenen i den minst hippe delen av Torggata, den mellom GlasMagasinet og Youngstorget, hvor du ikke finner små klesbutikker og kaffebarer, men Jernia, Clas Ohlson og andre trauste travere. Torggata er full av liv, selv om det er lenge til de fleste butikkene åpner. Den er fylt opp av lastebiler som losser av paller tunge paller med varer. Kun en butikk har åpnet dørene for kundene. Inn en skyvedør og ned en rulletrapp finner du Rema 1000 Torggata, Davids annerledesland. – Alle er mer enn det du ser, det skjønte jeg ikke før jeg kom hit. Vijay holder meg fast med mørkebrune, milde øyne. Det er noe…
-
Meningen med rus om morgenen
Hvem er det som går på pub etter frokost, og hvorfor ville Øystein Skjælaaen studere de positive sidene ved rus? Sosiologen jobber også på Sprøyterommet, og synes vi glemmer noe i debatten om de ulovlige rusmidlene. Klokka er ni om morgenen, og anleggsarbeidere er de eneste som lager bråk i utelivsstrøket på Grünerløkka. Et stykke opp i Trondheimsveien ligger Ocean Bar. På nettet presenterer stedet seg med fancy, blålilla lys og ungt klientell på bildene. Nå blir vi møtt av noe helt annet innenfor døra. Biljardbordet bader i dagslys, og ingen bruker det. En eldre mann sitter alene med en halvliter øl. En middelaldrende kvinne har et glass hvitvin og…
-
Erlik-selgere besøkte Gressholmen
I august var det sommerfest for =Oslo-selgerne på Gressholmen. Rune spiste blekksprut for første gang, og Mats fortalte om et uvanlig samboerskap. Erlik-selger Rune Saupstad er godt kjent på Gressholmen i Oslofjorden. Når rutebåten ankommer Rådhuskaia, setter han seg ute på dekk. Han forteller at Oslos første lufthavn lå på øya. Det var en sjøflyplass, og det siste flyet forlot hangaren i 1952. Framme på øya må vi gå et lite stykke til Gressholmen Kro. Der er det god plass på uteserveringen. Rune studerer den lille menyen. Han velger pannestekt blekksprut med tomatsalsa, maismuffin, syltet fennikel og basilikum. – Hver gang jeg skal ut med Erlik spiser jeg noe jeg…
-
Eddie er kongen av møbeltapetsering
I Markveien 30 ligger verkstedet til en av Oslos få sjølstendige håndverkere. I det gamle gipsmakeriet, dekorert med gamle rosetter i taket, holder paret Eddie King og Lene Middelthon til. De store vinduene gjør det enkelt å glo inn, fra den populære handlegata. Eddie jobber lange dager på «utstilling» for forbipasserende. Om kvelden sitter han sammen med kamerater og tar seg en dram. Eddie og Lene jobber og bor sammen – i samme hus. – Eddie, jeg sa det til deg! Det var klokka 11 de kom, roper Lene med kaffekoppen i hånda. Inne i verkstedet står Eddie ikledd brunt skinnforkle og gliser bredt. Varmen paret utstråler gjør enhver gjest…
-
Slik var det første året med =Kaffe
Det er ikke alltid like lett å holde styr på statistikk og store tall når man har mye koffein innabords, men her er =Kaffe-resultatet: I løpet av det første året solgte kaffebaren i Akersgata 46 768 kopper. Det blir rundt 170 kopper kaffe (og noen med te) per dag, det. Tallene har gjort det mulig å gi jobb til ytterligere fem baristaer, i tillegg til gjengen på sju som har vært med fra dag én. Disse sju ble også hovedpersoner i TV-serien «Petter Uteligger – En ny sjanse», som handlet om tilblivelsen av =Kaffe, og opplæringen av dem som skulle jobbe der. Serien ble, i likhet med de to første seriene…
-
Nå lærer vi av Portugal
I vår tok norsk ruspolitikk et skritt i retning portugisernes. Vi traff et medlem av det nye rusreformutvalget og andre engasjerte på Kulturhuset i Oslo. I mars satte regjeringen ned et utvalg. Dette utvalget skal avgjøre hvordan vi behandler rusavhengige i fremtiden. Det består av ni fagfolk og lederen, førstestatsadvokat Runar Torgersen. Den portugisiske regjeringen gjorde det samme i 1998. Tre år senere fikk landet nye lover og tiltak på rusfeltet, basert på anbefalingene fra fagfolk. Det vi har hørt mest om fra Portugal, er avkriminaliseringen. De siste 17 årene har det ikke vært straffbart å bruke narkotiske stoffer der, eller å besitte små mengder. Men: Dette var bare ett av…
-
Slik er livet i det norske venterommet
Flyet har tatt bakken på OSL. Du går mot passkontrollen. Nikket bak glaset, det svake smilet over uniformssnippen, signaliserer: «Alt ok. Passér». Det meste går bra for oss norske. For andre kan møtet med det nye landet ende direkte i glattcella på Gardermoen. Det andre møtet også. Og det tredje. Spør Dawit. No har han flytta til venterommet. Dette er historia om Hadas Tesfazion og Dawit Weldegergs. Eit ektepar i 40-åra som mest av alt ønskjer fred og harmoni i liva sine. Dei vil skape seg ein heim og familie i bustaden dei eig saman, i bydel Østensjø i Oslo. Det er også forteljinga om meg, Oddrun Midtbø. Ein frilansjournalist…
