Reportasje
-
Erlik-selgere besøkte Gressholmen
I august var det sommerfest for =Oslo-selgerne på Gressholmen. Rune spiste blekksprut for første gang, og Mats fortalte om et uvanlig samboerskap. Erlik-selger Rune Saupstad er godt kjent på Gressholmen i Oslofjorden. Når rutebåten ankommer Rådhuskaia, setter han seg ute på dekk. Han forteller at Oslos første lufthavn lå på øya. Det var en sjøflyplass, og det siste flyet forlot hangaren i 1952. Framme på øya må vi gå et lite stykke til Gressholmen Kro. Der er det god plass på uteserveringen. Rune studerer den lille menyen. Han velger pannestekt blekksprut med tomatsalsa, maismuffin, syltet fennikel og basilikum. – Hver gang jeg skal ut med Erlik spiser jeg noe jeg…
-
Eddie er kongen av møbeltapetsering
I Markveien 30 ligger verkstedet til en av Oslos få sjølstendige håndverkere. I det gamle gipsmakeriet, dekorert med gamle rosetter i taket, holder paret Eddie King og Lene Middelthon til. De store vinduene gjør det enkelt å glo inn, fra den populære handlegata. Eddie jobber lange dager på «utstilling» for forbipasserende. Om kvelden sitter han sammen med kamerater og tar seg en dram. Eddie og Lene jobber og bor sammen – i samme hus. – Eddie, jeg sa det til deg! Det var klokka 11 de kom, roper Lene med kaffekoppen i hånda. Inne i verkstedet står Eddie ikledd brunt skinnforkle og gliser bredt. Varmen paret utstråler gjør enhver gjest…
-
Slik var det første året med =Kaffe
Det er ikke alltid like lett å holde styr på statistikk og store tall når man har mye koffein innabords, men her er =Kaffe-resultatet: I løpet av det første året solgte kaffebaren i Akersgata 46 768 kopper. Det blir rundt 170 kopper kaffe (og noen med te) per dag, det. Tallene har gjort det mulig å gi jobb til ytterligere fem baristaer, i tillegg til gjengen på sju som har vært med fra dag én. Disse sju ble også hovedpersoner i TV-serien «Petter Uteligger – En ny sjanse», som handlet om tilblivelsen av =Kaffe, og opplæringen av dem som skulle jobbe der. Serien ble, i likhet med de to første seriene…
-
Nå lærer vi av Portugal
I vår tok norsk ruspolitikk et skritt i retning portugisernes. Vi traff et medlem av det nye rusreformutvalget og andre engasjerte på Kulturhuset i Oslo. I mars satte regjeringen ned et utvalg. Dette utvalget skal avgjøre hvordan vi behandler rusavhengige i fremtiden. Det består av ni fagfolk og lederen, førstestatsadvokat Runar Torgersen. Den portugisiske regjeringen gjorde det samme i 1998. Tre år senere fikk landet nye lover og tiltak på rusfeltet, basert på anbefalingene fra fagfolk. Det vi har hørt mest om fra Portugal, er avkriminaliseringen. De siste 17 årene har det ikke vært straffbart å bruke narkotiske stoffer der, eller å besitte små mengder. Men: Dette var bare ett av…
-
Slik er livet i det norske venterommet
Flyet har tatt bakken på OSL. Du går mot passkontrollen. Nikket bak glaset, det svake smilet over uniformssnippen, signaliserer: «Alt ok. Passér». Det meste går bra for oss norske. For andre kan møtet med det nye landet ende direkte i glattcella på Gardermoen. Det andre møtet også. Og det tredje. Spør Dawit. No har han flytta til venterommet. Dette er historia om Hadas Tesfazion og Dawit Weldegergs. Eit ektepar i 40-åra som mest av alt ønskjer fred og harmoni i liva sine. Dei vil skape seg ein heim og familie i bustaden dei eig saman, i bydel Østensjø i Oslo. Det er også forteljinga om meg, Oddrun Midtbø. Ein frilansjournalist…
-
På Oslo S er det mange som ikke skal noe sted
Hver dag er det flere hundre mennesker på Oslo S som ikke er på reisefot. Gudrun Brøvig Silde og Marte Lie Albert er ansatt for å finne ut om de har det bra. 150 000 mennesker innom Oslo sentralstasjon daglig. Noen av de som ikke reiser, skal bare møte noen og drikke kaffe. Men ikke alle har noen å møte. Hvis du tror de svinner hen, helt alene i mengden, tar du feil. Noen ser dem. I ankomsthallen på Oslo S kan du ta rulletrappa opp i 2. etasje. Der finner du ikke bare puben Sidesporet. Du finner også en innglasset avdeling av Kirkens Bymisjon. Den heter Sporet. Innenfor døra…
-
Kronprinsparet besøkte =Oslo og =Kaffe
Det var tidlig morgen, langt uti desember. Utenfor =Oslos salgslokale hadde de første julebokselgerne stilt seg opp allerede i åttetida. De ventet på kølappene. Det er først til mølla her, hver eneste dag. Men denne kalde mandagen var det noe som brøt rutinen. Det var noe med politibilen på den andre siden av gata, de svarte kjøretøyene som stilte seg opp og den hektiske aktiviteten inne i lokalet. Hva var det som foregikk? En rask orientering ute fikk noen av selgerne nesten til å måpe. Så gikk dørene opp, og kølappene måtte vente: Inn fra bakrommet kom selveste kronprinsparet. Hvorfor? Fordi Mette-Marit og Haakon inviterte på frokost. En som syntes…
-
Nå er Christer barista i =Kaffe
En av de første selgere her i =Oslo, Nils Christer Modin, har fått ny jobb. Som barista får han orden på livet som aldri før. I mange år følte Christer seg uønsket. Selvtilliten fikk et oppsving da han ble =Oslo-selger i 2006. Nå har han fått seg ny jobb, i Akersgata 32. Der har =Oslo åpnet kaffebaren =Kaffe. Christer var en av sju rusavhengige som fikk tilbud om å jobbe der fra starten. – Jeg lurte på hvordan det skulle gå. Jeg drakk jo ikke kaffe, en gang! Nå begynner jeg å like det. Folk kommer til =Kaffe fordi de synes kaffen er god. Ikke fordi de synes synd på…
-
Kaffepause i de tusen åsers land
100 000 barn ble foreldreløse under folkemordet i Rwanda i 1994. Roger var en av dem. En mannsalder seinere er han en råkjørende optimist. Nå skal han vise meg en av de tingene som fikk det lille østafrikanske landet ut av elendigheten: en kaffebønne. Veiene fra jungelen i nasjonalparken Nyungwe mot grensebyen Goma ved Kivu-sjøen er, som de fleste veier i Rwanda, ganske så utfordrende. Som i Norge er store deler av landet fylt av åser og fjell. Det går i oppoverbakke, nedoverbakke, krappe svinger og smale veier ved bratte stup. Hadde vi vært hjemme ville jeg nok ha sagt stopp og forlatt bilen når speedometeret viste 150 km i timen,…
-
De ulovlige må også ha legehjelp
Er du sjuk så er du sjuk. De som oppholder seg i Norge ulovlig må også ha lege. I ei gate i Oslo ligger virkelighetens «Valkyrien». Mange fikk med seg dramaserien som gikk på NRK sist vinter, om den desperate legen Ravn (Sven Nordin) og dommedagsfantasten Leif (Pål Sverre Hagen). De to inngår en allianse, og etablerer en illegal klinikk på den nedlagte T-banestasjonen Valkyrien i Oslo. Klinikken tilbyr hjelp til dem som av ulike grunner må unngå kontakt med det offentlige helsevesenet. Serien var fri fantasi. Men jeg fikk nylig høre om et «anonymt helsesenter» i Oslo, som hjelper mennesker uten papirer. Jeg ble umiddelbart nysgjerrig. En rekke spørsmål…
