Reportasje
-
Gravemaskiner og heroin
Da gravemaskinene inntok Brugata, flyttet Oslos åpne rusmiljø seg 50 meter nordover. Smittefrykt, opiattørke og høyt konfliktnivå preger den trange passasjen i Storgata som i dag huser Norges største marked for ulovlige rusmidler. Storgata pusses opp, gjerder og anleggsmaskiner flyttes rundt, og med dem også de rusavhengige som holder til i området. Rett utenfor dørene til en nylig nedlagt bokhandel, en banks personalinngang og en Kiwi-butikk, selges opiater og sentralstimulerende stoffer åpenlyst. Der plassen i Brugata var bred og lang nok til at de som vanket der kunne trekke unna og forbipasserende bevege seg fritt, er denne plassen klaustrofobisk trang. Gjerdene mot byggeplassen og husveggene danner en smal passasje, og…
-
Frivillig isolasjon på Svalbard
Noen forbinder ordet isolasjon med noe helt annet enn en global pandemi. Hilde Fålun Strøm er i gang med sin andre overvintring på Svalbard. Som hundrevis av fangstfolk før seg har hun overgitt seg til mørket og naturkreftene, og hun elsker det isolerte livet med minimalt av ytre stimuli. Kniiiiirk. Vinduet åpnes og frostrøyken slår inn i den varme hytta. – Åhh, se, der er den. Der er den! Sola treffer Hilde Fålun Strøm i ansiktet for første gang på over fire måneder. Sammen med kanadiske Sunniva Sørby har hun overvintret på Bamsebu, en liten fangsthytte i Sør-Spitsbergen nasjonalpark, siden september 2019. Nå er det 9. mars 2020, og det…
-
Kunst i kaleidoskopet
Hvert år stiller en stor gruppe kunstnere med rus- og psykiatriutfordringer ut sine verker under Kaleidoskop, en kunstutstilling i regi av velferdsetaten. Men ifølge kunstnermytene så har jo de fleste i denne yrkesgruppene disse utfordringene, har de ikke? – Ikke vær lei deg, til og med ordføreren har fått kjeft, forsikrer Pernille Gormsen. Pernilles egentlige tittel er teamleder i velferdsetatens Nyttig arbeid, et arbeidsmarkedstiltak for mennesker med rusbakgrunn, men i dag er hun kurator, konferansier og prosjektleder for den 19. utgaven av kunstutstillingen Kaleidoskop. Vi står sammen i et digert telt nede ved Oslo havn, på området til Salt Art & Music. Det er torsdag 22. oktober 2020, og nye,…
-
I denne jobben er autisme en fordel
Knut Åge og Erik har Asperger syndrom, og sjefen mener det gjør dem til bedre IT-konsulenter. Vi besøker en bedrift som ikke er redd for avvikende atferd og hull i cv-en. – Jeg har jobbet i IT-bransjen hele livet, og sett mange som har trekk av Asperger, sier Christian Ursin-Holm. Han har vært daglig leder for Unicus siden 2016, og er en av kun tre ansatte uten Asperger syndrom. De to andre jobber med salg og administrasjon. Det begynte i Danmark, der dataguruen Thorkil Sonne hadde en sønn med autisme. Prognosen var et liv i avhengighet, av foreldrene og staten. Hvordan kunne folk se sønnens styrker isteden for svakheter? Sonne…
-
Helt(er) uten skam
Christian René Wold gikk fra et tungt kriminelt miljø og fengsel til skolebenken. Da han var ferdig utdannet sosionom, ble leiligheten hans igjen fylt opp av kriminelle, de fleste av dem var under 15 år gamle. For Oddvar Kosior (21) og de andre ungdommene ble møtet med Christian et vendepunkt. – Også har du de som driter i alt. De som ingenting betyr noe for lenger. De er ikke så mange, men det er de farlige. Det er flere av dem i Oslo nå, enn da jeg var 13. Oddvar kunne godt vært en av dem han her snakker om, mener han. Det er bare det at han ikke orker…
-
Billedbrev fra skyggesiden
I en skoeske under senga til en av Norges mest berømte fengselsfugler, fant Håvard Mossige historier i sort-hvitt fra et Oslo få visste fantes. Tjue år senere fikk han endelig delt dem med resten av verden. Unge Håvard Mossige visste lite på forhånd om mannen han og to medstudenter oppsøkte på puben Galgeberg Corner på Oslos østkant. Året var 1992, og ryktet sa at han vanket der. De tre mente bestemt at hans historie var godt egnet for dokumentarfilmen de ønsket å spille inn. Mediestudentene fant den røslige 58-åringen der i baren, mannen som tidligere var kjent som Norges farligste fange. De hadde lest seg opp på det som opprinnelig…
-
Annerledes-butikken
Klokka sju på morgenen i den minst hippe delen av Torggata, den mellom GlasMagasinet og Youngstorget, hvor du ikke finner små klesbutikker og kaffebarer, men Jernia, Clas Ohlson og andre trauste travere. Torggata er full av liv, selv om det er lenge til de fleste butikkene åpner. Den er fylt opp av lastebiler som losser av paller tunge paller med varer. Kun en butikk har åpnet dørene for kundene. Inn en skyvedør og ned en rulletrapp finner du Rema 1000 Torggata, Davids annerledesland. – Alle er mer enn det du ser, det skjønte jeg ikke før jeg kom hit. Vijay holder meg fast med mørkebrune, milde øyne. Det er noe…
-
Meningen med rus om morgenen
Hvem er det som går på pub etter frokost, og hvorfor ville Øystein Skjælaaen studere de positive sidene ved rus? Sosiologen jobber også på Sprøyterommet, og synes vi glemmer noe i debatten om de ulovlige rusmidlene. Klokka er ni om morgenen, og anleggsarbeidere er de eneste som lager bråk i utelivsstrøket på Grünerløkka. Et stykke opp i Trondheimsveien ligger Ocean Bar. På nettet presenterer stedet seg med fancy, blålilla lys og ungt klientell på bildene. Nå blir vi møtt av noe helt annet innenfor døra. Biljardbordet bader i dagslys, og ingen bruker det. En eldre mann sitter alene med en halvliter øl. En middelaldrende kvinne har et glass hvitvin og…
-
Erlik-selgere besøkte Gressholmen
I august var det sommerfest for =Oslo-selgerne på Gressholmen. Rune spiste blekksprut for første gang, og Mats fortalte om et uvanlig samboerskap. Erlik-selger Rune Saupstad er godt kjent på Gressholmen i Oslofjorden. Når rutebåten ankommer Rådhuskaia, setter han seg ute på dekk. Han forteller at Oslos første lufthavn lå på øya. Det var en sjøflyplass, og det siste flyet forlot hangaren i 1952. Framme på øya må vi gå et lite stykke til Gressholmen Kro. Der er det god plass på uteserveringen. Rune studerer den lille menyen. Han velger pannestekt blekksprut med tomatsalsa, maismuffin, syltet fennikel og basilikum. – Hver gang jeg skal ut med Erlik spiser jeg noe jeg…
-
Eddie er kongen av møbeltapetsering
I Markveien 30 ligger verkstedet til en av Oslos få sjølstendige håndverkere. I det gamle gipsmakeriet, dekorert med gamle rosetter i taket, holder paret Eddie King og Lene Middelthon til. De store vinduene gjør det enkelt å glo inn, fra den populære handlegata. Eddie jobber lange dager på «utstilling» for forbipasserende. Om kvelden sitter han sammen med kamerater og tar seg en dram. Eddie og Lene jobber og bor sammen – i samme hus. – Eddie, jeg sa det til deg! Det var klokka 11 de kom, roper Lene med kaffekoppen i hånda. Inne i verkstedet står Eddie ikledd brunt skinnforkle og gliser bredt. Varmen paret utstråler gjør enhver gjest…
