Reportasje
-
Patruljerer gatene med solkrem
Uteseksjonen jobber med de mest utsatte på gata i Oslo sentrum, og få kjenner de åpne rusmiljøene i hovedstaden bedre enn dem. Vi fikk bli med Elise og Mahad en dag på jobb. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Havik Skjærseth Arbeidsdagen starter med et møte der medarbeiderne deler inntrykk fra dagen før. I dag er det mest dramatiske vi får høre om en inndratt luftpistol. Ellers har det vært drikking i Vaterlandsparken, unge voksne som røkte hasj og inviterte til en runde basket, og noen som solgte Rivotril til 250 kroner brettet. Utenfor den nedlagte puben Stargate kom en full, eldre mann bort til Uteseksjonens patrulje og trodde de var politiet.…
-
Solmigrantene
Ingen vet sikkert hvor mange de er, men alle søker et bedre liv. Nordmenn i Spania er ikke lenger bare velstående pensjonister. Tekst og foto: Even Skyrud – Det var ikke hjertesykdommen som tok livet av ham, selv om han hadde fem infarkt her nede også. To hjertestans, sier Kristin Rinden. Hun tar noen skjeer av den norske kjøttsuppa på stamstedet Alfredo’s, et steinkast fra leiligheten hennes i kystbyen Albir, før hun forteller videre om hva mannen etterlot seg: – Det var tre skuffer i nattbordet hans. Én av dem var fylt med tomme vodka-miniflasker. Sånne du får kjøpt på taxfree. Den neste var fylt med uåpna vodka-miniflasker, og den…
-
Et lite liv
Myke småjentefingre med røde neglelakkrester griper ballen, og toåringen smiler sorgløst med blanke melketenner. Hun kjenner ikke noe annet liv enn dette lille og innesperrende. Hun vet ikke at det finnes en verden utenfor, der folk bor i hus, ikke i kontainere og telt. Men foreldrene vet. Storebrødrene vet. Og de lengter. Tekst og foto: Guro Kulset Merakerås Det er over tre og et halvt år siden den syriske familien kom til Moria. MORIA. Fem bokstaver som skulle vise seg å knuse Europas selvbilde som en verdensdel der menneskeverd og grunnleggende rettigheter blir respektert. Et symbol for en krise som er et mørkt kapittel i vår samtidshistorie. Det som møtte…
-
De usynlige
Blant gode nyheter om nedgang i antall bostedsløse i Norge finnes det også en langt dystrere fortelling. Hjelpetiltak opplever nå en økning i antallet utenlandske borgere som lever i Oslo uten et sted å bo, blant annet som følge av utstrakt arbeidslivskriminalitet. Vi har fulgt en av dem fra morgen til kveld.
-
Arbeids-utvandrerne
En femtedel av Romanias arbeidsstyrke jobber nå i et annet land. Hva er konsekvensene av en slik masseemigrasjon for et land, for et nabolag og for en familie? De største husene i Brădeni, som det Daniel og familien bor i, ligger langs veien. Det er en lang, rett strekning, hvor mange tråkker ekstra hardt på gasspedalen, spesielt når de må kjøre forbi en hestetralle eller en gammel traktor. Det er om å gjøre å holde de store portene låst, for bak dem kryr det av viltre småunger. Daniels port er gedigen, og ganske ny: – Den forrige var helt utslitt. En dag åpnet kona mi den, og den bare falt…
-
Radiofolk og røvere
Det finnes et internasjonalt, idealistisk felleskap av mennesker som jobber utrettelig for å gi en stemme til de mest isolerte og usynlige blant oss. Nylig møttes de for aller første gang. På Lillestrøm. Mina Hadjian kan ikke helt tro at det er virkelig. At hun står der i bankettsalen i Oslo rådhus, ved siden av varaordfører Abdullah Alsabeehg, foran nærmere 100 applauderende mennesker fra 19 forskjellige land. Alle som én i samme smale bransje som henne selv. Hun kan heller ikke tro at hun valgte å ta på seg bunad for første gang i sitt liv, denne torsdagen i juni. Årets hittil varmeste og lumreste dag. Mina er svett, men…
-
Takknemlige for Fattighuset
I tillegg til høye strøm- og matpriser fører særlig krigen i Ukraina til stor pågang hos Fattighuset. Vi fikk en prat med noen av de mange flyktningene som nå stiller seg i kø ved matutdelingen. Klokka er ti om formiddagen, og i Oslo er det sur vind. På vei inn i Grønland kirke blir vi tilbudt en kølapp. Her behandles alle likt, men vi har ikke kommet fordi vi er sultne, og takker pent nei. Nærmeste nabo er Fattighuset, og der er det snart matutdeling. Kirken fungerer som venterom før gjestene stiller seg i kø utenfor klokka elleve. I dag er den halvfull av mennesker med yttertøyet på, som står…
-
Møtene som gjør storby til landsby
Lykke er vanligvis ganske jevnt fordelt geografisk i Norge. Det har koronaen endret på. Nå gleder lykkeforsker Ragnhild Bang Nes seg over at løse sosiale relasjoner er på vei tilbake. Treffer du Ragnhild Bang Nes tilfeldig på bussen eller på en benk, må du være forberedt på en hyggelig utveksling. Nesten hver dag småprater hun med fremmede. – Jeg kan kommentere noe komisk som skjer, eller si: «fy søren, så varmt!» Det er så mange ting å dele som ikke nødvendigvis krever en lang samtale, men som likevel skaper kontakt og hygge. Man ser en morsom hendelse på stasjonen eller noen hunder som ruller og leker i parken. Vi møter…
-
En trygg oase
Prindsen mottakssenter i Oslo snudde koronakrisen til en mulighet og åpnet en «pausehage». Den ble svært godt besøkt i sommer, og nå håper de på midler til å kunne fortsette neste år. I elleve år har Prindsen reddet liv og forhindret skader blant rusavhengige. De har blant annet akuttovernatting, feltpleie og brukerrom. Senteret ligger midt i Norges største åpne rusmiljø i Storgata i Oslo. Miljøet var større på «Plata» ved Oslo S for 20 år siden, men i Storgata og omegn har det skapt mer misnøye hos forretningsdrivende. På kjøpesenteret Gunerius ble det avdekket 722 tilfeller av ulovlig rusomsetning i 2018. Situasjonen ble ikke bedre da koronapandemi og anleggsmaskiner inntok…
-
Når den beste medisinen er et annet menneske
Mange nordmenn har følt på isolasjon det siste året. Ti dager hjemme eller på hytta. Uten nærkontakt med andre, trening eller turer i butikken. – Gang det med tusen, sier Trond Henriksen. Isolasjon i fengsel får store gutter til å gråte. Trond Henriksen (55) var en av de store gutta. Han hadde sitt første møte med Kriminalomsorgen da han ble satt i varetekt som 14-åring i 1980. Da hadde han stjålet og ødelagt 45 biler i løpet av et par uker. Siden den gang har det blitt 13 år i fengsel og mange år med rus. Men en klem fra en postfunksjonær han ranet, en forståelse for smerten han hadde…
