Reportasje
-
Arbeids-utvandrerne
En femtedel av Romanias arbeidsstyrke jobber nå i et annet land. Hva er konsekvensene av en slik masseemigrasjon for et land, for et nabolag og for en familie? De største husene i Brădeni, som det Daniel og familien bor i, ligger langs veien. Det er en lang, rett strekning, hvor mange tråkker ekstra hardt på gasspedalen, spesielt når de må kjøre forbi en hestetralle eller en gammel traktor. Det er om å gjøre å holde de store portene låst, for bak dem kryr det av viltre småunger. Daniels port er gedigen, og ganske ny: – Den forrige var helt utslitt. En dag åpnet kona mi den, og den bare falt…
-
Radiofolk og røvere
Det finnes et internasjonalt, idealistisk felleskap av mennesker som jobber utrettelig for å gi en stemme til de mest isolerte og usynlige blant oss. Nylig møttes de for aller første gang. På Lillestrøm. Mina Hadjian kan ikke helt tro at det er virkelig. At hun står der i bankettsalen i Oslo rådhus, ved siden av varaordfører Abdullah Alsabeehg, foran nærmere 100 applauderende mennesker fra 19 forskjellige land. Alle som én i samme smale bransje som henne selv. Hun kan heller ikke tro at hun valgte å ta på seg bunad for første gang i sitt liv, denne torsdagen i juni. Årets hittil varmeste og lumreste dag. Mina er svett, men…
-
Takknemlige for Fattighuset
I tillegg til høye strøm- og matpriser fører særlig krigen i Ukraina til stor pågang hos Fattighuset. Vi fikk en prat med noen av de mange flyktningene som nå stiller seg i kø ved matutdelingen. Klokka er ti om formiddagen, og i Oslo er det sur vind. På vei inn i Grønland kirke blir vi tilbudt en kølapp. Her behandles alle likt, men vi har ikke kommet fordi vi er sultne, og takker pent nei. Nærmeste nabo er Fattighuset, og der er det snart matutdeling. Kirken fungerer som venterom før gjestene stiller seg i kø utenfor klokka elleve. I dag er den halvfull av mennesker med yttertøyet på, som står…
-
Møtene som gjør storby til landsby
Lykke er vanligvis ganske jevnt fordelt geografisk i Norge. Det har koronaen endret på. Nå gleder lykkeforsker Ragnhild Bang Nes seg over at løse sosiale relasjoner er på vei tilbake. Treffer du Ragnhild Bang Nes tilfeldig på bussen eller på en benk, må du være forberedt på en hyggelig utveksling. Nesten hver dag småprater hun med fremmede. – Jeg kan kommentere noe komisk som skjer, eller si: «fy søren, så varmt!» Det er så mange ting å dele som ikke nødvendigvis krever en lang samtale, men som likevel skaper kontakt og hygge. Man ser en morsom hendelse på stasjonen eller noen hunder som ruller og leker i parken. Vi møter…
-
En trygg oase
Prindsen mottakssenter i Oslo snudde koronakrisen til en mulighet og åpnet en «pausehage». Den ble svært godt besøkt i sommer, og nå håper de på midler til å kunne fortsette neste år. I elleve år har Prindsen reddet liv og forhindret skader blant rusavhengige. De har blant annet akuttovernatting, feltpleie og brukerrom. Senteret ligger midt i Norges største åpne rusmiljø i Storgata i Oslo. Miljøet var større på «Plata» ved Oslo S for 20 år siden, men i Storgata og omegn har det skapt mer misnøye hos forretningsdrivende. På kjøpesenteret Gunerius ble det avdekket 722 tilfeller av ulovlig rusomsetning i 2018. Situasjonen ble ikke bedre da koronapandemi og anleggsmaskiner inntok…
-
Når den beste medisinen er et annet menneske
Mange nordmenn har følt på isolasjon det siste året. Ti dager hjemme eller på hytta. Uten nærkontakt med andre, trening eller turer i butikken. – Gang det med tusen, sier Trond Henriksen. Isolasjon i fengsel får store gutter til å gråte. Trond Henriksen (55) var en av de store gutta. Han hadde sitt første møte med Kriminalomsorgen da han ble satt i varetekt som 14-åring i 1980. Da hadde han stjålet og ødelagt 45 biler i løpet av et par uker. Siden den gang har det blitt 13 år i fengsel og mange år med rus. Men en klem fra en postfunksjonær han ranet, en forståelse for smerten han hadde…
-
Hjemløs vender hjem
Frank Aas har vært hjemløs to ganger i løpet av livet. Hans erfaringer samsvarer langt på vei med funnene i en ny rapport om bostedsløse i Norge fra Oslo Met. Kort sagt: Det går riktig vei. Jeg har kjent Frank siden han begynte å selge gatemagasinet Erlik for rundt syv år siden. Senere ble han også barista på Erliks kaffebar, Erlik Kaffe. Likevel vet jeg svært lite om den høye, avslappa fyren med hestehale og flust av tatoveringer. Jeg vet at han tidligere har vært avhengig av heroin, og at han nå går på substituttet metadon. Jeg vet at han er en rolig fyr, en som for det meste holder…
-
På nyhetsjakt med lokalavisenes beste venn
305 000 følger @BAdesKen på Instagram, der Ken André Ottesen deler pussige nyheter fra norske lokalaviser. Vi tar ham med til Oslo sentrum for en utfordring: Finn minst tre lokalsaker på én time. Som femåring begynte Ken André Ottesen å lese Oppland Arbeiderblad (OA). Noen år senere ville han bli journalist, og rett fra videregående begynte han i lokalavisa. Der ble han i atten år, og så ble det vekselvis VG og Bergensavisen (BA). Etter hvert begynte han å samle på rare saker fra lokalaviser, og startet BAdesKen. – Lokalsaker ble mye rarere da de kom på nettet. I gamle dager kunne du jobbe lenge med hver sak, og alle aviser…
-
Hver mann sin stue
Da Oslo våknet fra den syv måneder lange dvalen i mai, visste jeg akkurat hvor jeg hadde lyst til å være – et sted der folk fikk komme hjem når de endelig fikk gå ut. I dag gir jeg totalt faen i regninga, proklamerer Erik og gliser bredt. Han forteller at han akter å bestille tre måltider i løpet av dagen, hvorav det siste skal være favoritten biff tartar. Det første blir reinsdyrkarbonader. Det er onsdag 26. mai 2021, og Dovrestua har åpnet dørene for første gang på syv måneder. – Mitt sosiale liv har ligget i dvale de siste syv månedene, helt siden byrådsleder Raymond Johansen lanserte det han…
-
Gravemaskiner og heroin
Da gravemaskinene inntok Brugata, flyttet Oslos åpne rusmiljø seg 50 meter nordover. Smittefrykt, opiattørke og høyt konfliktnivå preger den trange passasjen i Storgata som i dag huser Norges største marked for ulovlige rusmidler. Storgata pusses opp, gjerder og anleggsmaskiner flyttes rundt, og med dem også de rusavhengige som holder til i området. Rett utenfor dørene til en nylig nedlagt bokhandel, en banks personalinngang og en Kiwi-butikk, selges opiater og sentralstimulerende stoffer åpenlyst. Der plassen i Brugata var bred og lang nok til at de som vanket der kunne trekke unna og forbipasserende bevege seg fritt, er denne plassen klaustrofobisk trang. Gjerdene mot byggeplassen og husveggene danner en smal passasje, og…
