Portrett
-
Ustrigla stifinner
3. september 2021: Pleierne på lindrende avdeling har trukket for gardinene og tent levende lys på nattbordet. «Ikke faen», tenker Sigrid, han skal ikke dø i et halvmørkt rom. Pasienten som ligger i senga på Staup helsehus, er samboeren hennes. Både Sigrid og deres to voksne barn vet at hun gjør det Kjell ville ønsket når hun river gardinene til side og slår vinduene på vidt gap. Så setter hun på favorittmusikken hans fra musikkteateret Elden. På full guffe. De tørre leppene hans former tekststrofer mens solstråler og frisk høstluft fyller rommet. Slik går Kjell over grensa til det hinsidige. Ut av fastlåste mønster Hun har aldri kviet seg for…
-
Var hjemløs, fikk braksuksess
Nikolai Torgersen er ikke som andre store kunstnere. Istedenfor å gjøre karriere først og ødelegge alt med overdreven rusbruk etterpå, drakk han seg nesten i hjel før han fikk råd til å kjøpe seg et skikkelig lerret. Adressen Nikolai har sendt oss i en melding, viser seg å tilhøre en anonym boligblokk. Det er ikke her han holder til, men det er lettest å møte oss her, rett ved Rema 1000 i Platous gate i Oslo. Å finne atelieret hans krever mer enn Google Maps. Han følger oss over veien og inn i en labyrint av ganger og rom. Vi blir ytterligere desorientert av å puste inn løsemidler fra femti…
-
Vil redde Frankmotunet
På Frankmotunet fant Marino Jonassen veien til sitt nye liv. Nå kjemper han mot nedleggelsen av det populære behandlingstilbudet i Folldal. Marino Jonassen ser så opplagt ut at det er vanskelig å forstå hvor langt nede han har vært. I dag trener han mer og lever sunnere enn de fleste. Når vi går ut, legger han igjen jakka. Med et par varmegrader i lufta denne februarformiddagen, synes han at det er blitt vår i Oslo. Kanskje fordi han bor i Harstad. Marino vokste opp på Bøler i Oslo med nordnorske foreldre. På skolen havnet han etter hvert i en spesialklasse for urolige elever. – Alle foreldre visste hvem som gikk…
-
Med hodet kaldt og hjertet varmt
Anne Marie Brenne måtte håndtere helt ulike reaksjoner på sorg gjennom et langt yrkesliv. For gravferdskonsulenten kunne de mest krevende dødsfallene bli til de fineste minnene. Oslo er preget av koronadvale, og Oslo Domkirke er en av få kirker som er åpne for besøk denne formiddagen i januar. Der treffer vi Anne Marie Brenne, som slett ikke har gått i dvale selv om hun er blitt pensjonist. Anne Marie fikk et nært forhold til døden allerede i 20-årene. Som hjelpepleier på Nordstrandhjemmet våket hun over døde og trøstet pårørende. Etter hvert fikk hun et ønske om å bli gravferdskonsulent. Våren 1999 bød muligheten seg i Wang Begravelsesbyrå, også det på…
-
Utstøtt og oppreist
Skuespiller Sven Henriksen vokste opp i en sekt og trodde ikke han skulle bli mer enn seks år. I en alder av 66 går både livet og karrieren bedre enn noen gang. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Havik Skjærseth Vi treffer Sven Henriksen utenfor Nobels Fredssenter på Aker Brygge. Han er på Oslo-besøk fra hjembyen Mo i Rana, der han fikk kommunens kulturpris for tre år siden. Han er verken høy eller mørk, og selv om han nærmer seg vanlig pensjonsalder, blir han stadig mer ettertraktet som skuespiller. Han var faktisk mye reddere for å svinne hen da han var barn. Da han var seks år, ble han kastet i veggen…
-
Husterapeuten
Han inviterer deg gjerne inn i andres hoder på podkast eller tv, men psykolog Peder Kjøs holder helst tett om sine egne utfordringer. – Det er vanskelig for meg å snakke om det som kjennes skamfullt, sier han. Vanligvis er det Peder Kjøs som stiller spørsmålene, men i dag er det vår tur til å spørre, hans tur til å svare. Det viser seg raskt at vi får to psykologer for prisen av én. Kona Hanne Weie Oddli er nemlig også psykolog. I dag er hun hjertelig til stede og avslutter gjerne setningene Peder begynner på, om hun ikke svarer først. – Ja, jeg synes rett som det er at…
-
Rett fra levra i hytt og pine
I høst vil Mímir Kristjánsson inn på Stortinget for Rødt. Han har ingen ambisjoner om å bli en feilfri politiker, og det har han ikke vært hittil heller. Mímir Kristjánsson er redd for å gå glipp av noe. Han takker sjelden nei til en invitasjon, og én gang kunne det ha gjort ham lam. Han skulle på nachspiel, men verten svarte verken på dørklokka eller på telefon. Leiligheten lå i andre etasje i Tøyengata i Oslo, og ett av vinduene sto åpent. – Jeg klatret opp, og rakk å stikke hodet inn og si «Hei, ka faen» før jeg ramla rett ut igjen. Han landet på ryggen på fortauet. At…
-
Musti – den takknemlige krigeren fra Tøyen
Helt siden hun var liten, har det rast en krig inni Musti. Fjorårets største gjennombrudd på den norske musikkscenen blir fortsatt fort sint, men har sluttet å slåss. Krigen mot seg selv håper hun derimot at aldri tar slutt. Navnet hennes dukker opp overalt for tiden. På årets Spellemann-utdeling fikk hun to priser og en kvart million i stipend. Ei ukes tid tidligere fikk hun Oslo bys kunstnerpris. Du har kanskje sett opptredenen hennes hos Lindmo eller på P3 Gull, hørt henne på podkast eller radio. Kanskje så du henne på Øyafestivalen allerede for to år siden, før hun hadde gitt ut ei eneste låt. Og er du festivalgjenger, er…
-
Siri og flokken
Natur og musikk har alltid vært viktig for Siri Gellein. Da jazzvokalisten flyttet til fjellbygda Røros og ble daglig leder for Musikkteatret Elden, smeltet to av hennes lidenskaper sammen. Men fortsatt er flokken det aller viktigste. Flokk er det fineste ordet Siri vet om. Hennes består av mannen Pål, sønnen Gard, datteren Frid, svigerbarn, ni hunder, en haug med venner, kollegaer og en masse frivillige på Elden. Blant andre. Siri traff Pål på lærerskolen. Hun gikk der bare ett år, for hun syntes det var så dørgende kjedelig, men det viste seg å bli verdt det. Siri hadde nemlig sett en kjekk ung mann der. «Han der, han må jeg…
-
Sceneskifte
I ti år har plateinnspillinger, turneer og festivaler vært Åsmund Landes liv. Med bandene Oslo Ess og OnklP & De Fjerne Slektningene har han tilbragt utallige timer foran publikum, fra Nordkapp til Lindesnes. Hva skjedde da det ikke lenger var mulig? Vi møtte Åsmund ett år etter at applausen stilnet. Hvordan skulle 2020 egentlig sett ut for en som spiller i to av Norges mest kjente band? – Det var to år siden forrige Oslo Ess-skive da koronaen smalt. Vi gikk med planer om å få ut en ny i 2020. Siden vi ikke fikk øvd, ble det hele utsatt. Måtte holde oss hjemme aleine, som alle andre. Det verste…
