Portrett
-
Siri og flokken
Natur og musikk har alltid vært viktig for Siri Gellein. Da jazzvokalisten flyttet til fjellbygda Røros og ble daglig leder for Musikkteatret Elden, smeltet to av hennes lidenskaper sammen. Men fortsatt er flokken det aller viktigste. Flokk er det fineste ordet Siri vet om. Hennes består av mannen Pål, sønnen Gard, datteren Frid, svigerbarn, ni hunder, en haug med venner, kollegaer og en masse frivillige på Elden. Blant andre. Siri traff Pål på lærerskolen. Hun gikk der bare ett år, for hun syntes det var så dørgende kjedelig, men det viste seg å bli verdt det. Siri hadde nemlig sett en kjekk ung mann der. «Han der, han må jeg…
-
Sceneskifte
I ti år har plateinnspillinger, turneer og festivaler vært Åsmund Landes liv. Med bandene Oslo Ess og OnklP & De Fjerne Slektningene har han tilbragt utallige timer foran publikum, fra Nordkapp til Lindesnes. Hva skjedde da det ikke lenger var mulig? Vi møtte Åsmund ett år etter at applausen stilnet. Hvordan skulle 2020 egentlig sett ut for en som spiller i to av Norges mest kjente band? – Det var to år siden forrige Oslo Ess-skive da koronaen smalt. Vi gikk med planer om å få ut en ny i 2020. Siden vi ikke fikk øvd, ble det hele utsatt. Måtte holde oss hjemme aleine, som alle andre. Det verste…
-
Usynlige traumer ødela Hildes livskvalitet
Livet til Hilde Eeg Foss var fylt av skam og angst. Etter 20 år i psykisk helsevern, fant hun endelig noe som hjalp. Hun tror mange vil kjenne seg igjen i hennes historie, som hun nå deler i boka «Usynlige traumer». I mange år følte Hilde Eeg Foss at noe var galt med henne. Hun var annerledes enn andre voksne. Redselen for å bli avvist var større enn ønsket om å være sammen med folk. Skam, skyld og angst ødela livskvaliteten. Hun kunne ikke peke på noe traumatisk hun hadde opplevd, og tenkte at hun var for frisk til å søke hjelp. Fram til hun var 32 år gammel, fungerte…
-
Maria lager musikk av skam
Maria Mena ble popstjerne som 16-åring i 2002. Siden har hun vært vidåpen om alt unntatt ett personlig tema. Helst ville hun vist fram innboksen sin også. – Hvorfor valgte du å være åpen om psykiske problemer? – Fordi jeg selv trengte en som meg da jeg var yngre. Jeg fant trøst i artisten Alanis Morisette, og bestemte meg for å «be the change you want to see in the world». Jeg innså at en av mine gaver var å kunne sette ord på følelser som veldig mange sliter med å sette ord på. Da tenkte jeg at det skal være min misjon i livet. Trenger du å vite at…
-
Forebyggende hiphop-politi
Hanne Markhus Andersen er muligens Norges eneste politirapper. Når hun ikke jobber for fred i Groruddalen eller verden for øvrig, fremfører hun egne hiphop-låter. Hanne Marhus Andersen vokste opp i en villa på Ammerud i Oslo, en drabantby kjent for høyblokker. Barndommen var så idyllisk at hun fikk lite å rappe om, men hun hørte på Tupac, som beskrev et hardt liv gjennom hiphop. – Sjangeren oppsto blant folk som ikke ble hørt, for å uttrykke frustrasjon. På 1990-tallet hadde de mye klokt å si. Tekstene til Tupac, og senere norske Karpe Diem, inspirerte meg. Da jeg var yngre, fikk jeg ikke til å skrive egne tekster. Kanskje hadde jeg…
-
Maria beskriver utypisk avhengighet
Maria Kjos Fonn går dypt inn i sinnet til en ung, rusavhengig kvinne i sin nye roman. Forfatteren har selv tydd til heroin, men det var først da hun gjorde research til boka at hun prøvde seg som =Oslo-selger. Maria Kjos Fonn er blitt kalt en stemme for sin generasjon. Hun skriver ofte om unge som sliter psykisk, bak fasaden. I 2018 fikk hun mye oppmerksomhet for boka «Kinderwhore», som handlet om seksuelle overgrep. Høstens roman heter «Heroin chic», men lenge sliter hovedpersonen Elise med noe annet enn dop: «Mat var det eneste som fikk plass i hodet mitt. Bare en brødskive. Som man ikke kunne spise. Så enkelt.»Elise vokser…
-
Tragedier hjalp Morten Joachim til topps
Morten Joachim fikk mye igjen for å prøve å forstå sin egen familie. De var rusavhengige, mens han fikk suksess med teater. Men først tok han et svært kontroversielt valg. – Jeg blir litt sjenert når jeg snakker om det, men det har vært helt rå tilbakemeldinger, forteller Morten Joachim, som også heter Henriksen når han ikke opererer som kunstner. Vi treffer ham utenfor Nationaltheatret i Oslo, før vi spaserer opp til Slottsparken. Der pleide foreldrene hans å henge i rusmiljøet, lenge før de ble sentrale figurer i Mortens teatermonolog Fire gravferder og ett bryllup. Den hadde premiere på Teater Ibsen i Skien i 2016, og hittil har han fremført…
-
Lasse var nettrollet som ble ekspert på sinte, unge menn
Lasse Josephsen kan mye om incel-kultur og en ny type nazisme på internett. Han har selv vært en sint, ung mann, og det hadde årsaker han først innså senere. En mandag i august i fjor begynte telefonen til Lasse Josephsen å koke. Han satt i bilen, på vei til Arendal for å feriere i byen der han vokste opp. Arendalsuka var i gang, og byen var full av journalister. De ringte Lasse i hopetall for å få vite mer om en ny type nynazisme. To dager tidligere hadde Philip Manshaus drept adoptivsøsteren sin og angrepet en moské i Bærum. Lasse hadde tidligere skrevet kronikker om unge menn som begikk terror…
-
Dan eier ingenting, ingen eier Dan
Daniel Smith vil ikke bli kalt hippie, gjøgler eller friker. =Oslo-selger derimot, er godkjent. Den blide engelskmannen med de lydige to hundene har sjarmert mange kunder, noen har til og med blitt inspirert til å starte et helt nytt liv. Ikke veldig langt inn i skogen, på en høyde, men allikevel skjult for turgåere og nysgjerrige, ligger hytta. Selv om det er lett å se at materialene som er brukt til oppussingen er hentet både her og der, noe er til og med deler fra en gammel berg- og dalbane, legger jeg merke til at selve håndverket er eksemplarisk utført. De som har snekra her kan sine saker. Vanntanker, kopper…
-
Michelle elsker den nye jobben sin
Da Michelle Muren fikk jobb på =Kaffe nylig, ble hun sjokkert. Nå vil hun rydde opp i gamle traumer, og håndtere følelser med noe annet enn rus. Tretti år gamle Michelle Muren har aldri hatt lønnet arbeid, bortsett fra tre måneder på Lampehuset da hun var atten. Der fikk hun sparken på grunn av rus. Nå har hun fått jobb på Erliks kaffebar i Oslo, =Kaffe. – Jeg fikk telefonen da jeg var hos mamma i Ålesund og avruset meg selv. De hadde sett på søknaden min og lurte på om jeg ville komme til intervju. Jeg ble så sjokkert! Jeg husket ikke en gang at jeg hadde levert søknad.…
