Portrett
-
– Vi må skrive historien på nytt
Maria Dumitru har viet karrieren til å kjempe mot antisiganisme – rasisme og diskriminering av romer. Nå skal hun bruke doktorgraden sin ved MF vitenskapelig høyskole i Oslo til å trekke Europas slavehistorie ut av mørket. Tekst og foto: Johanna Frænkel Under slaveriet ble romene fullstendig dehumanisert og sett på som objekter, ikke som mennesker. Vi var eiendom som kunne selges billigere enn dyr, sier Maria Dumitru. Den romske forskeren og aktivisten forteller at romer i dag tvinges til å leve i ekstrem fattigdom og kriminaliseres for sin kamp for å overleve. For noen er uformelt arbeid eller gatearbeid, som resirkulering av flasker, tigging, eller salg av gatemagasiner, det eneste…
-
Hun tar de tøffeste sakene
Når det skjer noe alvorlig, drar Eva B. Ragde på jobb med en gang for å granske åstedet. Svarene hun leter etter kan finnes i utbombete bygninger – eller i bunnen av en søppelkonteiner. Det skal vise seg vanskelig å spore opp Eva B. Ragde, selv om vi står utenfor arbeidsplassen hennes på Bryn i Oslo. Her er det ingen skilt som viser hvor i det store bygget politiet holder til. Vi må ty til et teknisk hjelpemiddel. Eva tar telefonen. Hun vil heller møte oss nede enn å invitere oss opp. Kontoret hennes kan ikke fotograferes. Ikledd en sid sommerkjole kommer hun rett fra kakefesten som markerte hennes 40…
-
Nielsens system
Han har skapt verk i åtte av de ni offisielle kunstartene, laget Norges dyreste film, fått folk til å gå på byen i en kunstinstallasjon og skrevet den store krøniken om barn av drabantbyen. Nå skal selverklært stormannsgale Christopher Nielsen ta over det tidligere Munchmuseet på Tøyen. I den vesle parken midt i det digre komplekset kalt Myntgata 2, kloss inntil Akershus festning, løper en haug med småunger rundt i lek. Vi venter på å bli sluppet inn i bygning 29 – av en levende legende innen norsk motkultur. En fyr hvis kunstnerskap ikke kunne ha stått i større kontrast til barnelatteridyllen og solskinnet her ute. Christopher Nielsen er presis.…
-
Pia lot seg ikke dempe
Etter en familietragedie, en terapisekt og en tvangsinnleggelse har Pia Beate Pedersen tatt kontroll over eget liv. Hva alle andre synes, styrer ikke lenger valgene til den engasjerte podkast-produsenten. Jeg har det med å være ganske åpen og direkte. Det har jeg brent meg på, sier Pia Beate Pedersen. Hun møter oss i næringslokalet sitt på Grünerløkka, der døra åpner seg rett ut mot gata. Selv har Pia åpnet seg på podkasten «Pia og psyken» i sju år, men det er ikke der hun har brent seg mest. I 2010 fikk åpenheten en lytterskare den verken har hatt før eller siden, da hun sa opp jobben i NRK på direktesendt…
-
Mumbis metode
Aina Mumbi er både outsider og lege. Det gir henne en unik måte å møte de rusavhengige pasientene ved Eikaklinikken på. Vi møter Aina Mumbi på et legekontor så enkelt at det kunne vært en bod, om det ikke var for vinduet ut mot gata. Utenfor hyler en slamsuger fra et bygg som renoveres. Aina har vært ansatt her på deltid siden desember, men jobber nærmere fulltid. Klinikken drives på veldedig grunnlag og er oppkalt etter legen Sverre Eika, som var en helt for de tyngste rusavhengige i Oslo. Eikas drøm var en «gateklinikk» der de som faller mellom alle stoler ble tatt alvorlig. Han skjønte ikke hvorfor han sto…
-
Ustrigla stifinner
3. september 2021: Pleierne på lindrende avdeling har trukket for gardinene og tent levende lys på nattbordet. «Ikke faen», tenker Sigrid, han skal ikke dø i et halvmørkt rom. Pasienten som ligger i senga på Staup helsehus, er samboeren hennes. Både Sigrid og deres to voksne barn vet at hun gjør det Kjell ville ønsket når hun river gardinene til side og slår vinduene på vidt gap. Så setter hun på favorittmusikken hans fra musikkteateret Elden. På full guffe. De tørre leppene hans former tekststrofer mens solstråler og frisk høstluft fyller rommet. Slik går Kjell over grensa til det hinsidige. Ut av fastlåste mønster Hun har aldri kviet seg for…
-
Var hjemløs, fikk braksuksess
Nikolai Torgersen er ikke som andre store kunstnere. Istedenfor å gjøre karriere først og ødelegge alt med overdreven rusbruk etterpå, drakk han seg nesten i hjel før han fikk råd til å kjøpe seg et skikkelig lerret. Adressen Nikolai har sendt oss i en melding, viser seg å tilhøre en anonym boligblokk. Det er ikke her han holder til, men det er lettest å møte oss her, rett ved Rema 1000 i Platous gate i Oslo. Å finne atelieret hans krever mer enn Google Maps. Han følger oss over veien og inn i en labyrint av ganger og rom. Vi blir ytterligere desorientert av å puste inn løsemidler fra femti…
-
Vil redde Frankmotunet
På Frankmotunet fant Marino Jonassen veien til sitt nye liv. Nå kjemper han mot nedleggelsen av det populære behandlingstilbudet i Folldal. Marino Jonassen ser så opplagt ut at det er vanskelig å forstå hvor langt nede han har vært. I dag trener han mer og lever sunnere enn de fleste. Når vi går ut, legger han igjen jakka. Med et par varmegrader i lufta denne februarformiddagen, synes han at det er blitt vår i Oslo. Kanskje fordi han bor i Harstad. Marino vokste opp på Bøler i Oslo med nordnorske foreldre. På skolen havnet han etter hvert i en spesialklasse for urolige elever. – Alle foreldre visste hvem som gikk…
-
Med hodet kaldt og hjertet varmt
Anne Marie Brenne måtte håndtere helt ulike reaksjoner på sorg gjennom et langt yrkesliv. For gravferdskonsulenten kunne de mest krevende dødsfallene bli til de fineste minnene. Oslo er preget av koronadvale, og Oslo Domkirke er en av få kirker som er åpne for besøk denne formiddagen i januar. Der treffer vi Anne Marie Brenne, som slett ikke har gått i dvale selv om hun er blitt pensjonist. Anne Marie fikk et nært forhold til døden allerede i 20-årene. Som hjelpepleier på Nordstrandhjemmet våket hun over døde og trøstet pårørende. Etter hvert fikk hun et ønske om å bli gravferdskonsulent. Våren 1999 bød muligheten seg i Wang Begravelsesbyrå, også det på…
-
Utstøtt og oppreist
Skuespiller Sven Henriksen vokste opp i en sekt og trodde ikke han skulle bli mer enn seks år. I en alder av 66 går både livet og karrieren bedre enn noen gang. Vi treffer Sven Henriksen utenfor Nobels Fredssenter på Aker Brygge. Han er på Oslo-besøk fra hjembyen Mo i Rana, der han fikk kommunens kulturpris for tre år siden. Han er verken høy eller mørk, og selv om han nærmer seg vanlig pensjonsalder, blir han stadig mer ettertraktet som skuespiller. Han var faktisk mye reddere for å svinne hen da han var barn. Da han var seks år, ble han kastet i veggen på badet av sin egen far.…
