Portrett
-
Med en fot i svingdøra
Randi Rosenqvist (71) har blitt pensjonist, men kjemper fortsatt for de sykeste psykiatriske pasientene. Den tidligere rettspsykiateren har selv brukt antidepressiva i 40 år. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Havik Skjærseth Randi Rosenqvist er ingen vanlig pensjonist. Hverdagen hennes er omtrent like hektisk som Røa-krysset utenfor leiligheten hennes i Oslo. Da vi ringer på døra blir hun litt overrasket. – Jeg hadde ikke kikket på kalenderen. Hver søndag må jeg huske å vri om til neste uke så jeg vet hva som kommer. Det hadde jeg glemt i går, fordi jeg var hos en venninne. Hun hadde nettopp laget seg kaffe og begynt å lese avis. Det nye med å være…
-
Sosial krisepilot
Farid Shariati har hatt omgang med politiet på både godt og vondt. Iraneren, svensken og finnmarkingen har nå blitt osloborger og kjemper for en ny ruspolitikk. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Havik Skjærseth Jeg har vært politisk aktiv så lenge jeg kan huske. Hele min livshistorie er politisk, sier Farid Shariati. Han møter oss på et lite kontor i Storgata i Oslo. For et drøyt år siden flyttet han fra Vadsø og ga seg som lokalpolitiker, men engasjementet hans brenner som aldri før. Ofte bruker han et ord mange politikere synes å ha glemt. Han snakker om sosiale kriser, sosiale nettverk, sosiale stigma og sosiale løsninger. – Vi har snakket mye…
-
Det gode livet i nedoverbakken
Carl Christensen skulle ta over familiebedriften og bli administrerende direktør i stålbransjen. I dag selger han =Oslo på Vinderen – og maler når han har et sted å male. Det kunne vært verre, mener Carl. – Jeg tror barndommen har hatt litt å si for hvorfor jeg har endt opp her. Den kan være en av årsakene til at jeg aldri har klart å etablere en fornuftig husholdning. Vi ler litt sammen, da jeg påpeker at jeg aldri før har hørt uttrykket «å etablere en fornuftig husholdning». Carl har en kort, men høy og smittende latter, noe i retning av «HÆ HÆ HÆ», og så ferdig. Han fortsetter på tankerekka…
-
– Vi må skrive historien på nytt
Maria Dumitru har viet karrieren til å kjempe mot antisiganisme – rasisme og diskriminering av romer. Nå skal hun bruke doktorgraden sin ved MF vitenskapelig høyskole i Oslo til å trekke Europas slavehistorie ut av mørket. Tekst og foto: Johanna Frænkel Under slaveriet ble romene fullstendig dehumanisert og sett på som objekter, ikke som mennesker. Vi var eiendom som kunne selges billigere enn dyr, sier Maria Dumitru. Den romske forskeren og aktivisten forteller at romer i dag tvinges til å leve i ekstrem fattigdom og kriminaliseres for sin kamp for å overleve. For noen er uformelt arbeid eller gatearbeid, som resirkulering av flasker, tigging, eller salg av gatemagasiner, det eneste…
-
Hun tar de tøffeste sakene
Når det skjer noe alvorlig, drar Eva B. Ragde på jobb med en gang for å granske åstedet. Svarene hun leter etter kan finnes i utbombete bygninger – eller i bunnen av en søppelkonteiner. Det skal vise seg vanskelig å spore opp Eva B. Ragde, selv om vi står utenfor arbeidsplassen hennes på Bryn i Oslo. Her er det ingen skilt som viser hvor i det store bygget politiet holder til. Vi må ty til et teknisk hjelpemiddel. Eva tar telefonen. Hun vil heller møte oss nede enn å invitere oss opp. Kontoret hennes kan ikke fotograferes. Ikledd en sid sommerkjole kommer hun rett fra kakefesten som markerte hennes 40…
-
Nielsens system
Han har skapt verk i åtte av de ni offisielle kunstartene, laget Norges dyreste film, fått folk til å gå på byen i en kunstinstallasjon og skrevet den store krøniken om barn av drabantbyen. Nå skal selverklært stormannsgale Christopher Nielsen ta over det tidligere Munchmuseet på Tøyen. I den vesle parken midt i det digre komplekset kalt Myntgata 2, kloss inntil Akershus festning, løper en haug med småunger rundt i lek. Vi venter på å bli sluppet inn i bygning 29 – av en levende legende innen norsk motkultur. En fyr hvis kunstnerskap ikke kunne ha stått i større kontrast til barnelatteridyllen og solskinnet her ute. Christopher Nielsen er presis.…
-
Pia lot seg ikke dempe
Etter en familietragedie, en terapisekt og en tvangsinnleggelse har Pia Beate Pedersen tatt kontroll over eget liv. Hva alle andre synes, styrer ikke lenger valgene til den engasjerte podkast-produsenten. Jeg har det med å være ganske åpen og direkte. Det har jeg brent meg på, sier Pia Beate Pedersen. Hun møter oss i næringslokalet sitt på Grünerløkka, der døra åpner seg rett ut mot gata. Selv har Pia åpnet seg på podkasten «Pia og psyken» i sju år, men det er ikke der hun har brent seg mest. I 2010 fikk åpenheten en lytterskare den verken har hatt før eller siden, da hun sa opp jobben i NRK på direktesendt…
-
Mumbis metode
Aina Mumbi er både outsider og lege. Det gir henne en unik måte å møte de rusavhengige pasientene ved Eikaklinikken på. Vi møter Aina Mumbi på et legekontor så enkelt at det kunne vært en bod, om det ikke var for vinduet ut mot gata. Utenfor hyler en slamsuger fra et bygg som renoveres. Aina har vært ansatt her på deltid siden desember, men jobber nærmere fulltid. Klinikken drives på veldedig grunnlag og er oppkalt etter legen Sverre Eika, som var en helt for de tyngste rusavhengige i Oslo. Eikas drøm var en «gateklinikk» der de som faller mellom alle stoler ble tatt alvorlig. Han skjønte ikke hvorfor han sto…
-
Ustrigla stifinner
3. september 2021: Pleierne på lindrende avdeling har trukket for gardinene og tent levende lys på nattbordet. «Ikke faen», tenker Sigrid, han skal ikke dø i et halvmørkt rom. Pasienten som ligger i senga på Staup helsehus, er samboeren hennes. Både Sigrid og deres to voksne barn vet at hun gjør det Kjell ville ønsket når hun river gardinene til side og slår vinduene på vidt gap. Så setter hun på favorittmusikken hans fra musikkteateret Elden. På full guffe. De tørre leppene hans former tekststrofer mens solstråler og frisk høstluft fyller rommet. Slik går Kjell over grensa til det hinsidige. Ut av fastlåste mønster Hun har aldri kviet seg for…
-
Var hjemløs, fikk braksuksess
Nikolai Torgersen er ikke som andre store kunstnere. Istedenfor å gjøre karriere først og ødelegge alt med overdreven rusbruk etterpå, drakk han seg nesten i hjel før han fikk råd til å kjøpe seg et skikkelig lerret. Adressen Nikolai har sendt oss i en melding, viser seg å tilhøre en anonym boligblokk. Det er ikke her han holder til, men det er lettest å møte oss her, rett ved Rema 1000 i Platous gate i Oslo. Å finne atelieret hans krever mer enn Google Maps. Han følger oss over veien og inn i en labyrint av ganger og rom. Vi blir ytterligere desorientert av å puste inn løsemidler fra femti…
