Portrett
-
Fikk større visjoner etter synstap
Politimannen Håkon Gisholt måtte miste synet for å få et bedre syn på rusavhengige. Siden har han sysselsatt mange gjennom prosjektet Vinn-Vinn – og fått en bestevenn han pleide å arrestere. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Havik Skjærseth Vi ringer på hos Håkon Gisholt på Jessheim og møtes av en som snart skal pensjonere seg. Ikke Håkon, men puddelen Rames, som nærmer seg ti år som førerhund. Eieren kommer etter, og han merker godt at følgesvennen har blitt eldre. – Rames har blitt mer bestemt på hva han gidder og ikke. I starten var det gøy å løpe intervall fram og tilbake. Nå lurer han på hvorfor han må løpe tilbake igjen. Håkon…
-
Tjukk, men ikke lenger skamfull
Hun har brutt tabuer som skuespiller, og nå bryter hun tabuer som forfatter. Marit Røste snakker gjerne om sin egen overvekt, og har omsider sluttet å slanke seg. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Havik Skjærseth Sola skinner på Aker brygge, og det er tett mellom uteserveringene. Siden folk flest ikke er ferdige på jobb, er det også god plass, men ikke til alle. Av en eller annen grunn sverger norske uteserveringer til stoler med armlener. Det gjør utelivet vanskeligere enn det trenger å være for Marit Røste, som i høst står fram som tjukk i alle kanaler. – Hver gang det er tid for utepils, blir jeg sånn: «Fader, hvor går…
-
En kongolesisk tjuagutt
Det var ingenting som tilsa at det skulle gå bra med den kongolesiske jenten med det knuste hjertet, som i 2006 landet i Bergen, en by i et land hun aldri hadde hørt om. Tekst og foto: Irene R. Mjelde Mange nordmenn har vokst opp med strofen «Spis opp maten din! Tenk på de sultne barna i Afrika». Jeg var selv et av de «sultne barna i Afrika», og jeg vet at bildet som er tegnet av kontinentet jeg ble født i, har mange feil. Irene Kinunda Afriyie (34) kom til Norge og Bergen som 16-åring høsten 2006, etter ti år på flukt fra krigen i hjemlandet Kongo. Hun vil…
-
Kunsten å være Arif
Lenge syntes Arif at kunst var noe fjernt og fremmed, nesten skummelt. I høst får han sin egen utstilling på Munch. Tekst: Aina KristiansenFoto: Leikny Havik Skjærseth – Hei, det er Arif. Jeg har ikke gått hjemmefra ennå. Det blir en lang dag, så jeg må pakke med meg litt greier. Stemmen i telefonen er grøtet, som om han nettopp har stått opp. Det er et knapt kvarter siden vi skulle møtt Arif Nassor Salum, bedre kjent som Arif Murakami, for å snakke om hans neste prosjekt – en egen utstilling på Munchmuseet. Utstillingen handler om ham, men til dette intervjuet har Arif gitt oss en hel liste med navn…
-
Kim har vært den ene for mange
Kim Anne Hiorth kaller barna som klarer seg etter en vanskelig oppvekst for asfaltliljer. Den pensjonerte politikvinnen har bidratt til blomstring hos alt fra tøffe motorsykkelgutter til jenter som skulle tvangsgiftes. Tekst: Kari Bu Foto: Leikny Havik Skjærseth Mitt sterkeste våpen er munnen, sier Kim Anne Hiorth, og det merker vi så snart vi kommer inn på det romslige kjøkkenet hennes. Det er noe amerikansk ved kvinnen med det store, blonde håret, som til daglig bare kalles Kim. Hun framsnakker både seg selv og andre i høyt tempo. Som politi brøytet hun seg inn i livet til de som trengte henne mest, noe hun skriver om i boka «Politihjertet». Få…
-
Vil ha mer omsorg i psykiatrien
Som pårørende har Ellen Ugelstad sett baksiden av norsk psykiatri. Som filmskaper kritiserer hun både psykiatrien og media, og lar seg inspirere av hvordan traumatiserte hunder behandles. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Havik Skjærseth Vi møter Ellen Ugelstad i hennes andre hjem. Kontoret på Sinsen i Oslo minner mer om en stue, og mellom de fargerike veggene og putene trives også hunden Salmur, en innvandrer fra Island. Da Ellen ble kjent med en kollegas islandske fårehund, ville hun ha en selv. Salmur var fire måneder gammel da Ellen hentet ham på en gård på sagaøya for sju år siden, der han hadde hatt det fint. Verre var det med hundene hun…
-
– Det føles som jeg har en kjempestor hemmelighet
Rapper, låtskriver og tekstforfatter Jon-Are Masternes har oppdaget noe viktig om seg selv. – Jeg kjører hattrick: autisme, ADHD og Tourettes. Tekst: Guro Kulset MerakeråsFoto: Astrid Waller Jon-Are skulle bli 35 år før han fikk noen formell diagnose, og han har tidvis praktisert drøy egenmedisinering for å dempe symptomene på sine nevroutviklingsforstyrrelser. – Unnskyld, bare vent litt. Jeg har nettopp møtt Jon-Are på Litteraturhuset i Trondheim. Snart skal vi på scenen sammen for å snakke om boka hans, «Det som spiser meg. Min historie om autisme og utenforskap». Men først må han en snartur bortom sekken sin og hente seg en øl. – Kanskje ikke så classy, men der har…
-
Russepensjonisten
Selv var han nesten ikke russ, men på sine eldre dager har Willy Pedersen blitt ekspert på russefeiringen. Én viktig årsak til at den har gått av skaftet er fem forretningsmenn som har bygd seg opp gjennom 20 år, mener han. Tekst: Kari BuFoto: Leikny Havik Skjærseth Willy Pedersen er blitt kalt både rus-sosiolog og russe-sosiolog, men i huset hans på Borgen i Asker er det vanskelig å oppdrive noe mer potent partydop enn Kvikk Lunsj. – På ettermiddagen merker jeg at jeg må ha sjokolade for å holde koken, sier han, og går løs på ei plate. Fotografen skryter av utsikten og lysforholdene i den åpne kjøkkenløsningen. Da huset…
-
Fra Vestbredden til Brænnebukta
Et livslangt engasjement har ført Katrin Glatz Brubakk til noen av de verste områdene i verden. Hjemme på Munkaunet finner hun ro mellom feltoppdragene. Tekst: Emma MastadFoto: Glenn Musk På Munkaunet gård rett ved Trondheimsfjorden bor barnepsykolog Katrin Glatz Brubakk. Gården er mer som et kollektiv enn en tradisjonell gård og huser flere leietakere, et keramikkverksted og et rikt dyreliv. Da kollektivets unger vokste opp, var det var det ifølge Katrin som Bakkebygrenda her. Nå er ungene blitt eldre, og det er litt roligere på gården. To lodne samojedhunder møter oss ved inngangspartiet til den varme leiligheten, som er full av nips fra Katrins mange reiser. Kontrasten til Vestbredden, hvor…
-
Brenner for å endre ruspolitikken
Det går fremover. Sakte, men sikkert. Likevel skulle John Melhus gjerne ha sett at ruspolitikken hadde tatt på seg syvmilsstøvlene og kommet i mål. Han kjemper blant annet for avkriminalisering av rusmiddelbruk og statlig regulering av rusmiddelsalg. Tekst og foto: Gunn Merete Roll John Melhus (58) har i flere år deltatt på FNs narkotikakonferanse i Wien som representant for Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN). Han er også foreningens prosjektleder for såkalte side events under konferansen. – Å komme til FN for første gang var en veldig spesiell følelse. Ingenting i det livet jeg har levd kunne forberedt meg på det. Jeg følte meg som en slags spion. Man kommer jo…
