Kunnskap
-
Nåla i armen er toppen av isfjellet
Svein Roger Nilsens nye novellesamling er så virkelighetsnær at sjefen hans måtte godkjenne den. I «Den forstenede byen» kan du lese om den absurde hverdagen i rusomsorgen. Boka består av tre lange noveller. Den siste, «Reservater», skapte hodebry for Nilsens medarbeidere. Avdelingssjefen og den øverste lederen hans måtte gå noen runder med manuset. I novellen møter leseren psykopater, alkiser og paranoide mennesker som tror de blir forfulgt av MC-bander i fotballdrakter. På den andre siden sitter ulike offentlige etater som skal hjelpe. Regelverket i den ene etaten slår i hjel mulighetene de ser for seg i den andre. Vi møter Svein Roger Nilsen på Senter for rusforebygging i Drammen. Hit…
-
Elin gir håp til barn med lærevansker
Antall elever med lese- og skrivevansker kunne vært redusert betraktelig, mener spesialpedagog Elin Natås. – Mange av ungene bruker mer energi på å skjule at de har problemer, enn på å lære noe, hevder hun. – Mange arbeidsføre går på trygd i dette landet. En stor del av dem har lese- og skrivevansker. Elin setter det litt på spissen og sier at vi har cirka en million mennesker på trygd, så har vi eldrebølgen og en million unge mennesker under utdanning. – Det er tre millioner mennesker. De resterende 1,5 millionene skal brødfø 4,5 millioner mennesker. Elin liker ikke begrepet dysleksi. – Ordet brukes når man har store og spesifikke vansker med…
-
Hva er det iboga gjør?
Kan rotbarken fra en afrikansk plante fjerne all trang til heroin? Er iboga et mirakel for stoffavhengige? Eller er det et heksepulver som blir brukt utenfor all medisinsk kontroll? Tekst: Henrik Hays Nilsen Foto: Dimitri Vi befinner oss hos en undergrunnsklinikk for avrusning, i Valencia, Spania. Pasienten er lys våken, selv om han ikke har sovet eller spist på over 24 timer. Utenom et gram psykoaktive alkaloider fra planten Tabernanthe iboga. En håndfull av rotbarken fra iboga kan framkalle skjellsettende opplevelser, hos dem som tør, men det er barkens effekt på substansavhengighet som har vakt mest oppsikt. Man vet ikke nøyaktig hva denne planten gjør eller hvordan, bare at den…
-
Nils Christie var «de unyttiges» venn
Nils Christie var professoren som mistrivdes på skolen. Han tenkte nytt om narkotikapolitikk, og viste oss hvem brukerne egentlig er. Tirsdag 26. mai 2015 ble en eldre syklist påkjørt i Oslo. Nettavisene fortalte at «i går kolliderte en 87 år gammel mannlig syklist med trikken i krysset Vogts gate og Marcus Thranes gate på Torshov. Mannen ble kjørt til Ullevål sykehus med livstruende skader. Han døde av skadene i dag.» Nestoren i kriminologifaget, samfunnsforskeren Nils Christie, var ute av tiden. Christie startet livet på Bryn i Oslo øst 24. februar 1928. Han kom fra et godt hjem, men i klasserommet dagdrømte han mye og lærte lite. Sosiale forventninger gjorde at han…
-
Vet politikeren mer enn legen?
Å medisinere rusavhengige er kontroversielt. Politikere setter seg over legenes vurdering. Sterke meninger om dette kom fram på et debattmøte hos Møtestedet i Oslo. På 1980-tallet begynte HIV å spre seg blant Oslos sprøytenarkomane. De var blant samfunnets mest uglesette mennesker. Nå kom de på sykehus med AIDS. På denne tiden jobbet Mona Nesje som pleieassistent ved Ullevål sykehus. Hun forteller: – En av de første pasientene mine var narkoman og gateprostituert. Hun hadde fått AIDS. Hun følte seg kjempeheldig! Det var første gang i livet hun ble møtt med respekt. Plutselig sto alle på pinne for henne. Med HIV kom også et annet fenomen til Norge: Metadon til heroinavhengige.…
-
Rusmidler bryter normene, medisiner er høyverdige
Hva skiller rusmidler fra medisiner? Hvorfor tas metadon inn i varmen, mens heroin ikke får bli medisin i Norge? Rusforskeren svarer. Sverre Nesvåg er forskningsleder ved KORFOR (Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest). Tidligere har vi snakket med ham om avhengighet. Denne gangen er temaet medisinering av rusavhengige. – Hva er forskjellen på det vi kaller rusmidler og lovlige medisiner? – Medisiner er ikke prinsipielt forskjellige fra rusmidler. De tilhører bare en annen kulturøkonomisk sfære. Rusmiddelbruk er normbrudd, mens medisiner er ment å gi ønskverdige virkninger. Dermed er de samfunnsmessig høyverdige. Avvikere bruker narkotika, de syke bruker medisiner. Vi klarer ikke å bestemme oss for om noen folk primært…
-
Olav flyttet inn hos muslimer
Da vi møtte Olav Elgvin, hadde han studert muslimer i Norge i halvannet år. Han gikk i moskeer, flyttet inn hos fremmede og fikk mange lesere på bloggen «Muslimprosjektet». Mange mener mye om muslimer, uten å ha vært i en eneste moské. Olav Elgvin ville erfare før han hevet stemmen. Han ville fylle litt av hullet mellom forskningens tørre fakta og medias hysteri. Selv er han kristen. – Jeg har fått mange nære muslimske venner. Noen blir overrasket over at jeg ikke hater islam. De har en følelse av at alle nordmenn gjør det, fordi de leser slike ting på nettet. Av en eller annen grunn er det veldig forskjell…
-
Altfor mange dør av lovlige medisiner
Mange flere dør av medisinbruk enn det som kommer fram i vanlig statistikk. Medisinprofessor Jørund Straand forklarer hvordan det kan skje. Når en medisin kommer på markedet, skal mange interesser ivaretas. Også media vil ha sin del av kaka. Jørund Straand er professor ved avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo. I media ser han stort sett to slags medikamenter. Enten er det mirakelpiller, eller det er gift. Denne fremstillingen skyldes ikke bare journalistene, mener han. I hvert fall ikke når det gjelder «miraklene». – Legemiddelindustrien har selvsagt PR-konsulenter som fôrer journalister. Hvor ofte har vi ikke lest noe á la: «Jeg fikk et nytt liv med…
-
Du blir ikke avhengig fordi du liker det
Avhengighet kan virke uforståelig. Sverre Nesvåg hjelper oss å forstå hvorfor noen bruker rusmidler som universalverktøy i livet. Sverre Nesvåg er forskningsleder ved KORFOR (Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest). Han samarbeider tett med grasrota. Nesvåg har mottatt mange utmerkelser for innsatsen sin. Vi snakker med ham om fenomenet rusavhengighet. – Hvorfor fortsetter noen å ruse seg, selv om de ikke liker det lenger? – Problemet er ikke at man liker rusen. Det kan jo alle gjøre. Beskrivelsen av heroinens virkning høres helt super ut for meg. Likingen øker ikke med avhengigheten. Tvert imot, den gode følelsen blir mindre og mindre. Det som øker, er den ubevisste trangen: «Bare…
-
Åtte fortellinger om norsk ondskap
Når vi snakker om ondskap satt i system, peker vi helst på fjerne land. Men vår egen, nære historie kan skremme fanden på flatmark. Tekst: Kari Bu Illustrasjon: Tommas Leikvangmoen Noen mennesker lever fortsatt i middelalderen, mens vi nordmenn ble moderne i 1814. Da fikk vi egen grunnlov, og den typisk norske godheten kunne spre seg. Eller var det ikke så enkelt? Her følger noen smakebiter fra norsk lov og praksis etter 1814, med hovedvekt på 1900-tallet. 1. Halshogging var en folkeforlystelse Kristian Kvarts lov var ikke nådig. Utroskap og barn utenfor ekteskap kunne gjøre deg et hode kortere. Fram til Norge fikk ny kriminallov i 1842, gjaldt Christian IVs…
