Kunnskap
-
Sprøyten som gjør heroin uvirksomt
Det finnes tiltak mot rus der Norge er verdensledende. De siste årene har 166 opiatavhengige nordmenn deltatt i et unikt forskningsprosjekt. Naltrekson er en medisin som blokkerer for effekten av heroin og andre opiater. Allerede på 1970-tallet kom medisinen som legemiddel, i tablettform. I Norge ble Naltrekson trukket fra markedet i 2008, på grunn av dårlig salg. Tabletten gjorde opiatene uvirksomme bare i én dag ad gangen. Dermed måtte brukerne hver dag bestemme seg for at de ikke ønsket å oppleve effekten av heroin. Senere kom Naltrekson som implantat, som kunne legges inn under huden. – Noen dro til utlandet og kom tilbake med innsydd implantat, forteller Arild Opheim. Han er…
-
Slik kan du misforstå gentester
I dag kan alle ta en full gentest for noen tusenlapper. Vi spør en genetiker hva vi kan finne ut om sykdom, og om det er lurt å teste seg. Den første kartleggingen av et menneskelig genom startet for 25 år siden. Arbeidet kostet milliarder av dollar. Det som var science fiction for kort tid siden, er i dag lett tilgjengelig. Ellen Økland Blinkenberg er genetiker. Hun jobber med arvelige sykdommer ved Haukeland universitetssykehus. Hun har også skrevet boka «Min DNAgbok – personlig og forståelig om genetikk.» – I fjor skrev Aftenposten: «Med full gentest kan du finne ut om du kommer til å få kreft.» Er det sant? –…
-
Ina vil skape en sunnere ruskultur
Det skorter ikke på rusforeninger her i landet. Likevel mener Ina Roll Spinnangr at hennes forening fyller et hull. Foreningen tryggere ruspolitikk ble stiftet i vår. Den vil gi oss et mer kunnskapsbasert forhold til rusmidler. De som tar helt avstand fra rus, kan boltre seg i en rekke avholdsforeninger. De rusavhengige har mange brukerforeninger å velge mellom. Det fins også foreninger som vil endre lovgivningen for visse, narkotiske stoffer. Foreningen tryggere ruspolitikk vil tenke nytt på hele rusfeltet. Ina Roll Spinnangr er styreleder og talsperson. Hun forteller at mange jusstudenter og advokater har engasjert seg i foreningen. De er oppgitt over at rettsapparatet bruker så mye ressurser på rusbrukere.…
-
Tenk nytt om deg selv
Blir vi i bedre humør av å ta hevn? Kan vi stole på hukommelsen? Har eldre folk lavere livskvalitet enn unge? Psykologiekspert Pål Johan Karlsen gir overraskende svar på store spørsmål. Pål Johan Karlsen har doktorgrad i psykologi. Han skriver i A-Magasinet og er redaktør i fagtidsskriftet Psykologisk.no. Han er også aktuell med boka «Psykologi i et nøtteskall». Karlsen er opptatt av rare og morsomme paradokser ved mennesket. Vi stilte ham noen spørsmål om dette. – Vi hører mye om «flinke piker» som sliter psykisk. Er dyktige folk strengere mot seg selv enn folk som presterer dårligere? – Selvbilde og arbeidsprestasjon er to ulike ting. Forskerne Dunning og Kruger har studert…
-
Denne legen vil sitte på kafé med rusavhengige
Hvorfor nøler mange med å komme til rusbehandling når de endelig har fått plass? Overlege Reidar Høifødt har vært med i dropout-prosjektet. Halvparten av alle som begynner i rusbehandling faller fra. Dette gjennomsnittet gjelder både i Norge og internasjonalt, sier forskerne. I tillegg er det mange som ikke møter opp selv om de har fått behandlingsplass. I statsbudsjettet for 2014 ble det satt av midler til å etablere dropout-team i alle helseregioner. De skulle skaffe kunnskap om frafallet. Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) er blant dem som har vært med i dropout-prosjektet. I første halvår av 2014 ble 414 pasienter henvist til rusbehandling ved sykehuset. 28 prosent av dem møtte ikke opp.…
-
Disse stedsnavnene biter tilbake
Det er ikke bare å si nei til navn som Dasslokket, Postgirobygget og Plata. Navn på områder i byen forteller både om byutvikling, politiske og sosiale forhold. Vi tok en språkreise gjennom Oslo sentrum, sammen med Botolv Helleland. Hvordan snakker bygater og plasser med oss? Botolv Helleland er navnegransker og konsulent i Språkrådet. Vi møter ham på Jernbanetorget, sammen med en gjeng byvandrere som vil høre om det urbane, språklige landskapet. Det er ofte flytende hvor et stedsnavn begynner og slutter, forteller Helleland. Jernbanetorget har en klar avgrensning på papiret, men ikke i praktisk bruk. Noen navn er nærmest gitt ved dåp, mens andre er laget av folk som bruker…
-
Jeg kjenner Oslos hemmelige rusplasser
Det er mange rare navn på områder, hjørner og skjul i Oslo sentrum. Yndede plasser for rus kan være Butten, Vollgrava og Villmarksvidda. Vi i Uteseksjonen vet hvor stedene er. «Hallo, det er Uteseksjonen, hvordan går det her?» Jeg er en oppsøker. I papirene er jeg «sosionom i Uteseksjonen, Velferdsetaten». Jeg er en av mange som driver med overdoseforebygging. Det er nok å gjøre. Jeg har lyst til å fortelle litt mer om hva vi holder på med. Jeg har krydra refleksjonene mine med sitater fra rapporter, utsagn fra kolleger og brukere. Uteseksjonens folk traver gatelangs i sentrums kriker og kroker. Vi kjenner til mange av de mest populære plassene…
-
Nå er det lettere å bli kvitt hepatitt C
Blant eldre sprøytenarkomane dør flere av hepatitt C enn av overdose. Vi ble med for å teste folk for sykdommen, og lære mer om smitte og ny medisin. Siv Løvland var rusavhengig i 27 år. For et par år siden fikk hun metadon. Nå brenner hun for å hjelpe sine gamle venner. Nylig var hun på kurs for å lære om hepatitt C, en vanlig sykdom i rusmiljøet. Viruset kan i verste fall føre til leversvikt eller leverkreft. Lenge var det vanskelig å bli kvitt. Nye medisiner gjør de aller fleste friske, men mange vet ikke at de er syke. Siv ble selv smittet med hepatitt C da hun brukte heroin.…
-
De spilleavhengige skammer seg aller mest
Han får applaus for nok en spillefri måned. Vi får gåsehud. Det er trangt om plassen. Vi sitter i et lite kjellerrom. En gruppe mennesker er samlet til et ukentlig møte, et sted i Oslo. De sitter i en sirkel. Stoffet på stolene er slitt. Det lukter nytrakta kaffe her. Vi får minner fra lærerværelset på barneskolen. Det er ingen bilder på veggene. Ikke bare møtet, men også rommet i seg selv, er anonymt. Alle sitter med hvert sitt hvite pappkrus i hånden. Det er godt og varmt her. Før møtet starter, sitter noen og småprater og ler. Andre sitter stille for seg selv. Møtelederen har en stor bunke med…
-
Her er seks tvilsomme tanker om rus
Påstandene under høres ofte i rusdebatten. De trenger ikke å være sanne for det. Hvorfor skjer det eller det med flere eller færre rusavhengige? Har Norge det dårligste helsetilbudet for denne gruppen? Er heroin på resept den endelige løsningen? Er rusomsorgen på rett vei? Uansett hva noen mener, fins det tall de kan forklare til sin fordel. Vi har gransket seks vanlige (bort)forklaringer. 1. «Mange flere dør av overdose i Norge enn i resten av Europa. Vi har et dårligere helsevesen for rusavhengige!» Norge har ofte vært på 1. eller 2. plass i den europeiske statistikken over dødsfall ved overdose. Det kan faktisk skyldes at helsevesenet generelt fungerer bra, også…
