Kunnskap
-
Derfor lykkes selgerne våre
Marianne Lindahl har studert selgerne våre. Kriminologistudenten har noen svar på hvorfor =Oslo lykkes, og hvordan bladsalget har endret selgernes hverdag. Da Marianne Lindahl var fjorten år, sa en annen jente til henne at «alle kan skylde seg selv». Tolv år senere går Marianne fortsatt og irriterer seg over kommentaren. Hun mener det er en altfor enkel forklaring på at noen faller utenfor. Mer sammensatte forklaringer fikk hun som student i kriminologi på Blindern. I vår skrev hun bacheloroppgave om =Oslos selgere. Marianne hadde solid erfaring med rusavhengige fra før. I et år jobbet hun som miljøarbeider på en døgninstitusjon for folk med rusproblemer. I tillegg har hun jobbet på…
-
Denne advokaten vil gjøre rusmidler tryggere
Hvordan kan vi møte etterspørselen etter rusmidler på minst mulig skadelig vis? Det er kampsaken til advokat Dagfinn Hessen Paust. Det er fire år siden Paust leverte masteroppgaven i juss. Den handlet om skadefølgeprinsippet i norsk narkotikalovgivning. Prinsippet sier at straff ikke bør brukes mot skade som folk gjør på seg selv. Det fins mange eksempler på at vi ikke straffer risikabel atferd i Norge. Ekstremsport er lov. Selvmordsforsøk og selvskading, som å rispe seg opp med kniv, er ikke straffbart. Hvorfor straffer vi da bruken av visse rusmidler, som vi velger å kalle narkotika? – Du kan godt si at narkotika kan skade flere enn brukerne. Men det samme…
-
Nye rusmidler kan være mindre farlige enn gamle
Når ungdom tar i bruk et nytt rusmiddel, blir det mediehysteri. Da er det lett å gå glipp av nyanser som gir oss livsviktig kunnskap. David Nutt forteller om noen uheldige eksempler. David Nutt er professor i psykiatri og nevrofarmakologi ved Imperial College i London. Han ble kjent da han ledet Storbritannias vitenskapelige råd i rusmiddelspørsmål (Advisory Council on the Misuse of Drugs). Det er et rådgivende organ for den britiske regjeringen. I 2009 skar det seg mellom Nutt og politikerne. De likte ikke at han omtalte noen narkotiske stoffer som langt mindre skadelige enn andre. Nutt mente at Storbritannia førte en lite rasjonell ruspolitikk. Han beskyldte politikerne for å…
-
Frykt lærer deg ikke å leve uten rus
Maia Szalavitz er en av USAs fremste journalister på rusfeltet. I sin siste bok gir hun glitrende forklaringer på hvorfor det ikke hjelper å straffe rusavhengige. Maia Szalavitz fikk selv store rusproblemer som ung jente. Det er 30 år siden. I boka «Unbroken brain» kombinerer hun egne erfaringer med rusforskning. Allerede som treåring fikk Maia diagnosen ADHD. I dag mener hun at hun burde hatt en annen diagnose: Aspergers syndrom. Den stemmer bedre med symptomene hun hadde. Hun trakk seg unna andre, og fordypet seg i egne prosjekter. Hun var mye mer følsom enn de andre barna. Hun ble lett overveldet. Hun prøvde å kontrollere omgivelsene sine mest mulig. Det…
-
Heidi ble rusfri da hun fikk ADHD-medisin
Heidi Hansen vokste opp i et trygt hjem. Likevel fikk hun så store rusproblemer at hun var døden nær. En viktig årsak til det var ubehandlet ADHD. Heidi har lenge vært en engasjert medarbeider i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO). Da hun besøkte =Oslo i sommer, ble vi nysgjerrige på tatoveringen hennes. Den er på venstre arm og viser datoen 31.12.2007. Hva var det med den dagen? Jo: Det var siste gang hun brukte ulovlige rusmidler. Hun vet hva folk tenker når de ser den: «Hun er gæren, tenk om hun må forandre på datoen». Heidi holder mange foredrag for ansatte i Nav og i rusomsorgen. Hun synes de kunne ha hatt…
-
En gang hadde rom-tiggerne arbeid
Under kommunismen hadde de fleste romfolk i Romania fast jobb. I hvert fall mennene. Forsker Guri Tyldum forteller hvorfor, og hva som skjedde etterpå. Ser du en eldre rom-mann på gata i Oslo, har han antakelig hatt formelt arbeid. Er han født før 1976, er sjansen 62 prosent. Blant mannlige rom-migranter født etter 1976, har bare 13 prosent hatt en formell jobb. Hva skyldes denne forskjellen? Guri Tyldum har forsket på fattigdom i Romania. Vi traff henne da hun besøkte en nordisk konferanse for gatemagasiner i Oslo i mai. Under kommunismen var de fleste romfolk i arbeid, fortalte hun. De jobbet side om side med andre rumenere på statseide gårder,…
-
Cannabis ble lov, men gatesalget fortsatte
Rusdebatter handler ofte om ja eller nei til legalisering. Nylig ble et annet viktig spørsmål stilt i storsalen på Chateu Neuf: Hvis stoffene var lovlige, hvordan skulle vi ha regulert dem? Bare noen få narkotiske stoffer fikk plass i debatten om regulering denne kvelden. Hovedvekten lå på cannabis. I dag kan legespesialister i Norge forskrive stoffet til medisinsk bruk, etter streng vurdering. Andre vestlige land har åpnet for adskillig mer. Sju amerikanske stater tillater nå «recreational use» av cannabis. Det betyr at du får bruke hasj og marijuana som rusmiddel. Produksjonen og salget krever lisens. I 2012 ble Colorado og Washington de første statene som tillot slik fritidsbruk. Da var…
-
Slik hang jazzen og rusen sammen
Dagens artister sliter lite med rus, i motsetning til Miles Davis og Charlie Parker. Knut Borge mener likevel at USAs største synder på rusfeltet var en pietist av norsk opphav. Intervjuet sto på trykk i =Oslo, juli 2014. La oss begynne med Miles Davis (1926-1991), på det tidspunktet hvor han ligger låst inne på sin fars kjellergulv. Trompetlegenden svetter og skjelver. Det kroppen hans vil, er å få seg et nytt skudd. Men han slipper ikke ut. Faren, en velstående tannlege i St. Louis, har fått ordre fra sønnen om å holde ham innesperret. Miles har til hensikt å avvenne seg fra heroin. Utrolig nok lyktes det Davis å bli kvitt…
-
Vaterlands unge menn kan mer enn å selge hasj
Under brua ved Grønland t-banestasjon står hasjselgerne. De har ikke drømt om å stå der. En ny kartlegging viser hvem de er og hva de trenger. Oslo har to åpne rusmiljøer. Det ene har vi skrevet mye om. Det pleide å holde til på Plata, og fins nå i Storgata og i Brugata. Det andre miljøet vet vi mindre om, men nå har Uteseksjonen kartlagt det. Det kalles Vaterland-miljøet, og holder til på Grønland og langs nedre del av Akerselva. Her har 70-80 unge menn sin ulovlige arbeidsplass, hovedsakelig som selgere av cannabis. I den nye rapporten «Under brua» sier en av selgerne: «Folk tror vi liker å selge. Ingen…
-
Ti ting vi vet om rusavhengighet
1) Det er tvangsatferd Før forklarte man avhengighet mer med abstinens og økt toleranse for stoffer. Nå forstås det som et atferdssyndrom. Rusbruken bærer mer og mer preg av en tvangshandling. 2) Nevrobiologien endres Rusen endrer hjernen slik at det blir vanskeligere å bruke den frie viljen til å «ta seg sammen». Mange primitive hjerneavsnitt er involvert. 3) Det fins ingen enkle, genetiske svar Avhengighet handler både om miljø og hundrevis av gener. Miljøet påvirker også genenes oppførsel. Vi får stadig bedre forståelse av denne kompleksiteten. 4) Psykisk sykdom er vanlig Hele tre av fire alkoholavhengige har en alvorlig psykisk lidelse i tillegg. Andelen er antagelig enda høyere for de som…