Kunnskap
-
Er det hjelp, eller er det overgrep?
Å være funksjonshemmet gir betydelig økt risiko for å oppleve seksuelle overgrep. Maria Puenchir brukte mange år på å skjønne hvor grensa gikk mellom nødvendig assistanse og seksuell berøring. Tekst: Kari BuFoto: Geir Olsen / NTB I fjor satte regjeringen ned Voldtektsutvalget, og rapporten «NOU 4:2024 Voldtekt – et uløst samfunnsproblem» ble nylig lansert. Blant mye annet forteller den at folk med nedsatt funksjonsevne er ekstra utsatt for overgrep. Maria Puenchir, som selv er blind, tror det er mye underrapportering av seksuelle overgrep mot synshemmede. For henne startet det med trakassering fra jevnaldrende på vei hjem fra skolen. – I puberteten var det artig for noen av de andre barna…
-
De brysomme tennene
Hva skjer om du venter for lenge med å gå til tannlegen? Og hvorfor har mange rusavhengige dårlige tenner selv om de får dekket nødvendig tannbehandling? Anne-Kristin Slaatten Johannesen er utdannet tannpleier og jobber blant annet på Eikaklinikken for rusavhengige i Oslo. Hvor ofte bør man gå til tannlegen hvis man ikke har spesielle problemer med tennene? – Har du sterke tenner kan du gå én gang i året, men jeg vil anbefale tannrens en gang i halvåret. Har du mye tannstein, er det greit å få tatt det for å forebygge problemer. En e-flow fjerner alt av belegg, og du kan kjenne at munnen er ren etterpå. Dette er…
-
Den farlige mistenksomheten
Arbeiderpartiet har begått statskupp og pedofile samfunnstopper vil innføre et globalt diktatur. Konspirasjonsteoretikere får alt til å henge sammen, men de fortjener ikke å bli kalt samfunnskritikere, mener Øyvind Strømmen. Tekst: Kari BuFoto: Pixabay I september 1869 var det opptøyer ved Frimurerlosjen på Grev Wedels plass i Oslo tre dager på rad. Det gikk rykter om at frimurerne fanget unge og fete folk, bedøvet og slaktet dem. Så ble de saltet, lagt på tønne og sendt til «tryntyrker», muslimer i Tyrkia og Midtøsten som etter sigende var kannibaler. Frimurerlosjen ble beskyldt for å stå bak forsvinningen av en bondekone fra Lommedalen, to barn fra Vika og en 17-årig jente som…
-
Hva er en mutasjon?
Plutselig er biologi blitt sentralt for å forstå nyhetene. Vi ba biologiprofessor og forfatter Dag O. Hessen greie ut om mutasjoner i virus og andre organismer. Kan du forklare hva som skjer når det oppstår en mutasjon?– Et gen består av masse enkeltbokstaver, som kalles nukleotider. Ved en mutasjon byttes en nukleotid ut med en annen. Det blir som å bytte ut en bokstav i en setning. Her er det veldig greit å bruke språkmetaforer, for det er et genetisk språk som oversettes til et budskap. Det fins flere typer mutasjoner, også mer dramatiske hvor et helt ord byttes ut. I de fleste tilfeller har mutasjonen ingen betydning. Du skjønner…
-
Sylo er en konstruktiv islamkritiker
Mange tør knapt å ytre et kritisk ord om islamske ideer, av frykt for å bli satt i bås med nettroll og rasister. Sylo Taraku kaller seg kulturmuslim, og mener det er svært viktig å støtte muslimer som kjemper for å modernisere religionen. Tekst: Kari Bu Foto: Tommy Strømmen «Hvilken religion tilhører du?» spurte politimannen som intervjuet Sylo Taraku da han kom til Norge som asylsøker fra Balkan. Det spørsmålet hadde han aldri fått før. Vi møter ham hos tankesmien Agenda, der han er rådgiver med ansvar for migrasjon, integrering og ekstremisme. I oppveksten hadde han ikke noe bevisst forhold til familiens religion, forteller han. — Jeg visste at vi…
-
Slik utsettes ruspasienter for ideologisk press
Psykolog Liese Recke mener det er et stort problem at rusbehandling drives av sterke ideologier. Tidligere =Oslo-selger Jan-Erik Tørres fikk det verre da han ble utsatt for tolvtrinnstankegangen. Vi snakker også med klinikkleder ved Trasopklinikken, som har integrert tolvtrinn i sin behandling. Liese Recke gjør aldri noe nummer av at hun var tungt rusavhengig i ungdommen. Hun vil verken kalles eks-narkoman eller rusfri. Tvert imot er hun kritisk til at folk som har slitt med rus blir fanget i denne identiteten. Liese er utdannet psykolog og har hatt en rekke jobber på rusfeltet i over 20 år, både i Danmark og Norge. Nå er hun lektor ved VID vitenskapelige høyskole,…
-
Hvordan skal vi forholde oss til cannabis?
«Vi må snakke mer om cannabis», skrev rusforsker Willy Pedersen i Aftenposten i sommer. Herved tar vi oppfordringen. For ti år siden ble professor Willy Pedersen kontaktet av en sentral norsk politiker. Politikeren ville vite hvem som bruker ulovlige rusmidler i Norge. Pedersen fortalte om helt ulike brukere: På den ene ytterkanten en nokså forkommen gruppe mennesker. Disse er ofte oppvokst under vanskelige forhold. De bruker som regel heroin i sprøyte, er utsatt for overdoser og har dårlige levekår. Dette dreier seg kanskje om ti tusen personer. På den andre ytterkanten finner vi dem som bare bruker cannabis. Disse fins det omtrent 100 000 av. Mange av dem har høy…
-
Derfor kan ikke narkokrigen vinnes
The War On Drugs knyttes ofte til Richard Nixon, presidenten som lanserte uttrykket i 1971. Mange har glemt hvordan krigen mot narkotika egentlig startet i USA. Vi må tilbake til 1930-tallet, og en mann ved navn Harry Anslinger. Da Harry Anslinger ble født i Pennsylvania 1892, var det vi nå kaller narkotika fritt tilgjengelig over hele verden. I USA kunne du gå til et hvilket som helst apotek og be om produkter med samme ingredienser som heroin og kokain. Disse lovlige varene var langt mildere enn stoffene som i dag selges på det svarte markedet. Blant de mest solgte av dem var «Mrs. Winslow’s Soothing Syrup». Den inneholdt et par…
-
Anna og Willy ser på psykedelika med nye øyne
Anna Marie Høifødt har studert Oslo-folks bruk av psykedelika for personlig vekst. Rusforsker Willy Pedersen mener det kan være misvisende å kalle psykedeliske stoffer for rusmidler. Vi møter også en mann som forteller om sin første LSD-trip: «Jeg mistet følelsen av at det var noe fundamentalt galt med meg, og den følelsen er fremdeles borte». Tekst: Kaari Bu Foto: Lars Aarønæs Det er lørdagskveld hjemme hos «John», en mann i 40-årene. Han bor i en villa på Oslos vestkant. Anna Marie Høifødt føler seg velkommen blant gjestene hans, som er i alderen 25 til 50 år. Anna er likevel der av en helt annen grunn enn dem: Hun vil studere…
-
Ruspasienter er ikke som andre pasienter
Hvilke medikamenter skal være tilgjengelige for rusavhengige? Og hvem er systemet rundt rusbehandling egentlig til for? Sverre Eika er lege ved 24SJU, det døgnåpne tilbudet for de mest utsatte rusavhengige i Oslo. – Avhengighetsdiagnoser skal gi rett til medisinering, og det er pasientens behov som må ligge til grunn for hvilke medikamenter som brukes, sier Eika. – Det hensynet ivaretas ikke av Lar i dag. Lar står for legemiddelassistert rusbehandling. Eika er blant dem som er bekymret for L-en i Lar. Det er to ting som gjør ham urolig: Det begrensede tilbudet av medikamenter som er tilgjengelig, og det autoritære systemet som er bygd opp rundt medisinsk rusbehandling. Legen ved…
