Historisk
-
Fra feriekoloni til prosecco midt på dagen
Stappmette barn, meieribesøk og lærere som danser på bardisken. Den norske sommerferien har alltid handlet om mat, drikke og utflukter, men på helt ulike måter. Tekst: Kari BuFoto: Paul Andreas Røstad, Dextra Photo/ Digitalt Museum Retten til ferie ble ikke anerkjent i Norge før rundt 1900, men noen barn fikk oppleve sommeren i nye omgivelser før dette. I 1881 så Kristiania Arbeidersamfund behovet for feriekolonier, som da var etablert blant annet i Danmark og Tyskland. Målet var å redde arbeiderklassens barn fra sult og sykdom. Det skulle skje på landet, og bønder ble oppfordret til å ta til seg ett eller to barn. Alt var basert på frivillighet, men mot…
-
Fra trollskole til kjenning av politiet
Det går ofte en rett linje fra en oppvekst med vold og misbruk på en barnevernsinstitusjon til et liv med rus og påfølgende kriminalitet, mener forfatter Atle Husby. I sin debutroman tar han oss med inn i et kommunalt hybelhus for rusavhengige. Tekst og foto: Gunn Merete Roll Atle Husby har jobbet i rusomsorgen i Trondheim i en årrekke, en erfaring han nå drar nytte av i sin første roman. Handlingen i «En åpen hemmelighet» er lagt til Kvartingen, et hybelhus oppkalt etter en brukerdose. Her møter vi miljøarbeider Torstein og noen av beboerne. Flere av beboerne gikk på den såkalte Trollskolen, en tidligere internatskole hvor barn ble utsatt for…
-
Lyst og bedøvelse
Bruken av lystgass har vært mildt sagt mangfoldig, fra britiske overklassefester til tivoli, borgerkrig, sykehus og bilmotorer. Nå vekker ungdommers bruk bekymring. Tekst: Kari BuFoto: Wellcome Images / Wikimedia Commons I 1767 oppdaget en selvlært kjemiker fra Leeds i England noe som skulle revolusjonere brusindustrien: karbondioksid. Han tilførte gassen til vann, noe som muliggjorde masseproduksjon av brus. Tidligere måtte folk nøye seg med naturlig kullsyre fra gjærede drikker som øl og cider. Joseph Priestley (1733–1804) var egentlig prest, men minst like opptatt av gass som av Gud. I 1772 ble han den første som syntetiserte dinitrogenoksid, men Priestley ante nok ikke at han med dette også skulle bidra til rusindustrien.…
-
Myten om den fulle samen
Alkohol er et stort problem blant mange av verdens urfolk, men ikke blant samene i Norge. Det fins flere grunner til at de har klart seg bedre, blant annet en svensk vekkelsespredikant og hans forakt for livets vann.
-
Husmorens vekst og fall
I husmorens gullalder kunne mors eneste «fritid» være den hun fikk på fødeavdelingen. Da Iris Furu prøvde å leve som en husmor fra 1960, ble hun sur og fikk vondt i kroppen.
-
Fra vandrende livmor til borgerlig opprør
Før diagnosen ble avskaffet i 1980, var hysteri en sykdom som særlig rammet kvinner. Mange forsøk på årsaksforklaring og behandling har også vært hysteriske. De første beskrivelsene av hysteri fins på egyptiske papyrusruller fra 1900 før Kristus. Senere er det også omtalt hos grekerne i antikken. I dialogen «Timaios» fra cirka 360 f.Kr. skriver filosofen Platon at kvinnens livmor har en sterk trang til å føde barn. Får den ikke oppfylt ønsket i tide, blir den sint og begynner å vandre rundt i kroppen. Der kan den tilstoppe luftveiene, stanse åndedrettet og forårsake alle slags sykdommer. 500 år senere mente legen Galen av Pergamon at lidenskapelige, men seksuelt underernærte kvinner…
-
Historien om en beryktet stimulant
Presidenter, soldater og studenter har vært ivrige brukere av amfetamin, men også vanlige arbeidsfolk har benyttet seg av det sentralstimulerende rusmiddelet. Ved NTH i Trondheim skal stoffet ha blitt produsert illegalt i en årrekke. Det var den rumenske kjemikeren Lazăr Edeleanu som syntetiserte amfetamin for første gang, i laboratoriet han jobbet på ved Universitetet i Berlin i 1887. Selv var han lite interessert i stoffet, og molekylet alfa-metyl-fenetylamin gikk i glemmeboka inntil det ble gjenoppdaget i 1914. Etter hvert undersøkte forskere effekten på mennesker. I 1927 laget den amerikanske kjemikeren Gordon Alles varianter av stoffet som lignet efedrin. Efedrin kommer fra en asiatisk plante som har vært brukt medisinsk i…
-
Boliginspectrisen
I 26 år dokumenterte Nanna Broch hovedstadens umenneskelige boforhold og hvordan disse påvirket folks liv. Hun mente bolignøden var skyld i en rekke sosiale problemer og bidro til at byens befolkning levde elendige liv. For 100 år siden var Kristiania en by der mange vokste opp i rønner, i uthus, i kjellere og på iskalde loft. Dette var ikke menneskeverdig, mente Nanna Broch, byens boliginspektør fra 1919. Hun bestemte seg for å dokumentere boligsituasjonen med kamera. Broch ville vise ansvarlige myndigheter hvordan arbeidere og fattige faktisk bodde og levde i hovedstaden. Satte utdannelse høyt Den 22. oktober 1879 ble Nanna Broch født inn i et borgerlig miljø i Horten. Her…
-
Nattens tante Laura
Kledd i kåpe, hatt og veske vandret Laura Nadheim rundt i Oslos mørkeste, mest lugubre strøk minst 240 netter i året. Bymisjonæren var utrettelig i sin søken etter å snakke med og hjelpe mennesker de færreste brydde seg om. Laura Nadheim regnes som en legendarisk skikkelse i gatemisjonen i Oslo. I nesten 40 år jobbet hun blant prostituerte, alkoholiserte og hjemløse og tilbrakte de fleste nettene i året i krikene og krokene på kaiene og i Stortingsgata, hvor mange prostituerte vanket. Allerede i 1959 registrerte Laura rusmisbruk blant ungdom i Oslo. Men da sosialminister Gudmund Harlem året etter ble konfrontert med dette, på bakgrunn av Indremisjonens årsmelding, avviste han at…
-
De glemte slavene
I over 500 år holdt kirken og adelen slaver i hjertet av Europa. Sterke krefter jobber den dag i dag for at historien om det romske slaveriet skal forbli ufortalt, men stemmene som vil fortelle, blir stadig flere. De fleste er i dag klar over at europeiske nasjoner muliggjorde og profitterte på den transatlantiske slavehandelen. Historiebøker, skjønnlitteratur og film har lært oss om den umenneskelig brutale praksisen, om bomullsplantasjene sør i USA og sukkerplantasjene på karibiske øyer. Men blir det snakk om slaveri i vår egen verdensdel, går tankene fort et årtusen eller mer tilbake i tid. Til Romerrikets ufrie menn og kvinner, eller vikingtidens treller. Men slaveriet på europeisk…
