Historisk
-
Nattens tante Laura
Kledd i kåpe, hatt og veske vandret Laura Nadheim rundt i Oslos mørkeste, mest lugubre strøk minst 240 netter i året. Bymisjonæren var utrettelig i sin søken etter å snakke med og hjelpe mennesker de færreste brydde seg om. Laura Nadheim regnes som en legendarisk skikkelse i gatemisjonen i Oslo. I nesten 40 år jobbet hun blant prostituerte, alkoholiserte og hjemløse og tilbrakte de fleste nettene i året i krikene og krokene på kaiene og i Stortingsgata, hvor mange prostituerte vanket. Allerede i 1959 registrerte Laura rusmisbruk blant ungdom i Oslo. Men da sosialminister Gudmund Harlem året etter ble konfrontert med dette, på bakgrunn av Indremisjonens årsmelding, avviste han at…
-
De glemte slavene
I over 500 år holdt kirken og adelen slaver i hjertet av Europa. Sterke krefter jobber den dag i dag for at historien om det romske slaveriet skal forbli ufortalt, men stemmene som vil fortelle, blir stadig flere. De fleste er i dag klar over at europeiske nasjoner muliggjorde og profitterte på den transatlantiske slavehandelen. Historiebøker, skjønnlitteratur og film har lært oss om den umenneskelig brutale praksisen, om bomullsplantasjene sør i USA og sukkerplantasjene på karibiske øyer. Men blir det snakk om slaveri i vår egen verdensdel, går tankene fort et årtusen eller mer tilbake i tid. Til Romerrikets ufrie menn og kvinner, eller vikingtidens treller. Men slaveriet på europeisk…
-
Femti år siden 1972
– hva det har med Oscar å gjøre? God film og god musikk gir livet mening. Satt sammen kan de gi dobbelt så mye mening, både i kinosalen og inne i hodet mitt. Har du en hemmelig låt? Selv har jeg mange. Min definisjon er en låt svært få har hørt, men når de hører den, kan de ikke fatte og begripe hvorfor ikke. Låter som burde vært statsråder og statsministre, men i stedet endte som einstøinger, bortgjemt på gutterommet hos foreldrene til langt inn i voksenlivet, bristende fulle av ubrukt potensial. Få ting gir like stor glede som å spille en av disse for noen for første gang og…
-
Et halvt århundre med internett
Lenge før World Wide Web, ble Norge det nest første landet på internett. Gisle Hannemyr har sett nettet utvikle seg fra et forskningsverktøy til noe han aldri kunne forestilt seg. I 1980 satt den 27 år gamle forskerspiren Gisle Hannemyr på et kontor i niende etasje ved Carnegie Mellon University i Pittsburg i USA. I andre etasje sto en Coca Cola-automat, og den var koblet til et helt spesielt nettverk. Det var omtrent da informatikeren fra Porsgrunn oppdaget forløperen til dagens internett. – Uten å reise meg kunne jeg gå på nettet og sjekke om det fantes brusbokser i automaten, og om de var kalde. Jeg kunne også koble meg…
-
Fra insulinkoma til elektrosjokk og lobotomi
Gjennom de siste 200 årene har psykiatrien vært på leting etter måter å helbrede psykisk sykdom på. Pasienter har blitt utsatt for alt fra tanntrekking, injisering av malariasmittet blod og insulinkoma til elektrosjokk og lobotomi. Før de psykiatriske asylene ble bygget på 1800-tallet, var det opp til familien å sørge for dem som ikke kunne ta vare på seg selv. Når det ikke var mulig, kom de på legd rundt på gårdsbruk. Å være på legd innebar at uforsørgede gikk fra gård til gård med korte opphold hvert sted, og systemet har vært kjent i Norge siden 1200-tallet. «Avsindige» som var en fare for seg selv og omgivelsene, ble satt…
-
Rotfrukten som bygde landet
Gjennom historien har poteten reddet nordmenn fra flere kriser. Den har også ført til mer fyll og skapt opptøyer i Bergen sentrum. Da poteten kom fra Sør-Amerika til Europa på 1500-tallet, ble den fordømt av engelske prester. Siden poteten ikke er nevnt i Bibelen, og dessuten vokser under jorda, mente prestene den var djevelens verk. Det hjalp heller ikke at dronning Elisabeth den førstes kokker ikke ante hvordan veksten skulle tilberedes. De kastet knollene i søpla og kokte de giftige bladene. Hele hoffet skal ha blitt sengeliggende, og poteter ble forbudt på slottskjøkkenet i flere år. I flere land fikk poteten rykte på seg for å føre til spedalskhet. Knollene…
-
Ligning med to ukjente
Oslo på 1980-tallet var ganske deprimerende, og derfor også en perfekt kulisse for en film om et depressivt forhold. Men jeg ble ikke deprimert av å se Oddvar Einarsons «X» igjen. Tvert imot. Å se om igjen kunstfilmer man var overbevist om var gode filmer i tenårene, kan være en pinlig affære. Jeg har i hvert fall lært ikke å vise dem for andre, før jeg har sjekket om de faktisk inneholder noen av de kvalitetene jeg tilla dem som pretensiøs ung mann. Spesielt norsk kunstfilm fra 1970- og 1980-tallet kan kreve en stor pute. Men nylig oppdaget jeg at det finnes unntak. Hypet og hyllet En kamerat av meg…
-
Beinhard ungdom i blokk
Når drabantbyer bygges ut, tar det rundt 15 år før de beskyldes for å forderve ungdommen. Vi drar tilbake til forrige århundre for å finne ut mer om både reelle og overdrevne drabantbyproblemer. Tekst: Kari BuFoto: Åsmund Lindal, Samfoto / NTB Øyvind skulle bare ut og kjøpe melk. I 2021 kunne det blitt en klikkbar nettsak, men da Øyvind Holen ble slått ned på vei til nærbutikken på Lindeberg i Oslo på 1980-tallet, nådde det aldri media. Da han dagen etter kom med blåveis til Haugerud ungdomsskole, var plutselig de tøffeste guttene interessert i ham. I dag er Øyvind aktuell med «Getto: en historie om norske drabantbyer», en bok som…
-
Den lange veien til renslighet
Da bading ikke lenger var syndig, skulle det norske folk rengjøres. Offentlige bad fridde til arbeidere, og det kom mange kommunale toalettanlegg. Likevel tok det lang tid å nå målet om bedre hygiene. Hadde Årets Osloborger blitt kåret i 1862, er det store sjanser for at Thorvald Meyer ville vunnet. Vel å merke med tittelen Christianiaborger. Da Torggata ble opparbeidet i 1840–1860-årene, sikret forretningsmannen seg et større areal. Der lot han oppføre en vaske- og badeanstalt etter engelsk mønster. I 1862 ga han den bort til Christiania kommune. Gaven hadde en ganske annen betydning den gang enn den ville hatt i dag. Offentlige bad hadde sin storhetstid i det gamle…
-
Den røde bøljen
Var du et sted mellom sju og tretten år på starten av åttitallet, er sjansen stor for at du satt spikra foran boksen kl. 18.30 på lørdager for å få med deg Halvsju. Programmet var de 50 minuttene NRK unnet barn og unge som hadde vokst fra Barne-TV. Med tanke på hvor mange episoder jeg må ha sett av dette programmet, er det underlig hvor lite jeg husker av innholdet. Ifølge Wikipedia besto det av «faste humoristiske og musikalske innslag som Baksnytt, Espen og Ann Mari og Harry Halvsjuk». Jeg klarer ikke huske noe av dette, så jeg mistenker at hverken humoren eller musikken traff meg helt. Brødrene og bandet…
