Historisk
-
Mye moro med enkle midler
Siden tidenes morgen har barn funnet på egne leker og lekt mye ute. Interkulturelt Museum i Oslo gjør en stor innsats for å holde liv i de gamle lekene og motvirke kjøpepress. Tekst: Kari BuFoto: Asbjørn Mordal Stensrud / Anno Domkirkeodden Etter 2. verdenskrig var det få kjøretøy på norske veier. Biler var strengt rasjonert, mange veier var i dårlig stand, og folk flest hadde stram økonomi. Dermed kunne barna leke fritt i gatene. Kom det en bil, hørte man den på god avstand. Veiene ble sjelden strødd om vinteren, og aldri saltet, så alt som hadde meier kunne også brukes til utelek lettere enn i dag. Etter hvert som…
-
Halshugging og arverett på kalveskinn
I år feirer vi at det er 750 år siden Norge fikk den første loven som gjaldt for hele landet – Landsloven. Den fjernet retten til privat hevn for forbrytelser, men straffene kunne gå hardt utover både kroppen og pengepungen. Tekst: Kari BuFoto: Gorm K. Gaare / Nasjonalbiblioteket Magnus Lagabøtes landslov, oppkalt etter kongen som ga oss den, er et av de første eksemplene på omfattende nasjonal lovgivning fra en sentralmyndighet i Europa. Men vi må ikke tro at Norge var lovløst før dette, sier direktør ved Nasjonalbiblioteket, Aslak Sira Myhre. – Norge hadde vært et lovregulert samfunn i mange hundre år før 1274. Vi hadde fire såkalte landskapslover, og…
-
En dritthistorie
Utedoen er kanskje upraktisk, men den er en utømmelig kilde til gode historier. Veien fram til det moderne vannklosettet var ikke bare illeluktende, men også sosial – og litt skummel. Tekst: Kari BuFoto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek I riktig gamle dager tjente en grop i bakken som do, eller folk gjorde fra seg i friluft. Langt mer avanserte var de gamle romernes toaletter, med benker der folk satt side om side og pratet. I år 315 etter vår tidsregning var det 140 offentlige toaletter i Roma, ofte tilknyttet de store badene. Akvedukter fraktet vann over lange avstander, og ekskrementene rant til slutt ut i elva Tiber. Hjemme brukte mange potter,…
-
Telefonens strabasiøse historie
I forrige århundre måtte nordmenn vente inntil 20 år i kø før menn i uniform kom og ga dem telefon, og fugler kunne skape kaos i telefonlinjene. Tekst: Kari BuFoto: Sverresborg Trøndelag Folkemuseum / Digitalt Museum På slutten av 1800-tallet eksperimenterte flere oppfinnere med å lage en maskin som kunne konvertere tale til elektriske signaler. Skotsk-amerikanske Alexander Graham Bell var den første som sikret patent på en fungerende enhet i 1876. En dag vil enhver bolig og bedrift ha installert egen telefon, sa han da. Mange latterliggjorde utsagnet, deriblant Western Union Telegraph Company, som mente det var uforsvarlig å la hvem som helst få røre ved teknisk kommunikasjonsutstyr. De var…
-
Livskriser og latterskader
Da andre medier strømmet til Oslos nye legevakt på Aker i november, dro vi til stedet alle forlot: Storgata 40. Her traff vi blant annet en overlege med uvanlig interesse for historisk statistikk. Tekst og foto: Kari Bu Norges første legevaktordning kom i Kristiania i 1891 og besto av to leger som jobbet hver søndag. I 1900 fikk byen en egen skadelegevakt i Storgata 40, og der ble den i 123 år. Avdelingsleder Knut Melhuus har jobbet ved Oslo skadelegevakt siden 1984. Vi møter ham rett før legevakten flytter lenger nordøst i byen. Han forteller at det var gode grunner til å opprette et døgnåpent tilbud for skader nettopp her,…
-
Tannpleiens smertefulle historie
De første tannlegene i Norge kom fra Europa rundt 1830, men det skulle ta opp mot 100 år før folk flest fikk tilgang til behandling. I mellomtiden handlet tannpleie mest om å fjerne både tenner og pinene som fulgte med dem, ofte på grufullt vis. Tekst: Aina KristiansenFoto: Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Tannpine kan være forferdelig vondt, enten den skyldes tannråte eller en skade på tannen, og i årenes løp har folk prøvd det meste for å lindre smertene. Tidlig på 1800-tallet søkte man mot overtro og folkemedisin når tennene verket. De fleste ba til gud, gjerne med egne tannbønner. Ifølge folketroen kunne personer med tannverk oppsøke vann…
-
Fra jazzbandskrammel til videovold
Tekst: Kari BuFoto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek / Digitalt Museum På 1900-tallet ble ungdom noe man bekymret seg for, enten de likte jazz, røyka hasj, hadde sommerjobb eller så på video. Da dikteren Henrik Wergeland levde i første halvdel av 1800-tallet, var det enda lenge til norske tenåringer fikk sin egen kultur, enten de var fattige eller rike. «En embetsmann på Henrik Wergelands tid hadde helskjegg og var en autoritet når han var 19 år, men da hadde han kanskje også begynt med latin i 4-årsalderen.» Det skriver Eva og Odd Nordland i boka «Ungdom og samfunn» fra 1971. På Wergelands tid ble ungdom regnet som voksne når de ble…
-
Uvanen som sluknet
En gang ble møter i Den norske legeforening stadig avbrutt av røykepauser, og selv sosialministeren deltok i sigarettreklame. Tobakkens historie i Norge handler om hard markedsføring og lover som etter hvert ga oss sunnere vaner. Tekst: Kari BuFoto: Leif Ørnelund / Oslo museum Før Kristoffer Columbus reiste til Amerika, var tobakk ukjent i Europa og Asia. Columbus brakte med seg tobakksplanten til Europa og introduserte dermed røyking, et fenomen som hadde eksistert i Amerika lenge før europeerne koloniserte kontinentet. På Marajó-øya i Brasil er det funnet en steinpipe som ble brukt til røyking fra rundt 1000 før vår tidsregning. Sjøfolk og handelsmenn brakte tobakken til Norge på 1600-tallet, og i…
-
Fra feriekoloni til prosecco midt på dagen
Stappmette barn, meieribesøk og lærere som danser på bardisken. Den norske sommerferien har alltid handlet om mat, drikke og utflukter, men på helt ulike måter. Tekst: Kari BuFoto: Paul Andreas Røstad, Dextra Photo/ Digitalt Museum Retten til ferie ble ikke anerkjent i Norge før rundt 1900, men noen barn fikk oppleve sommeren i nye omgivelser før dette. I 1881 så Kristiania Arbeidersamfund behovet for feriekolonier, som da var etablert blant annet i Danmark og Tyskland. Målet var å redde arbeiderklassens barn fra sult og sykdom. Det skulle skje på landet, og bønder ble oppfordret til å ta til seg ett eller to barn. Alt var basert på frivillighet, men mot…
-
Fra trollskole til kjenning av politiet
Det går ofte en rett linje fra en oppvekst med vold og misbruk på en barnevernsinstitusjon til et liv med rus og påfølgende kriminalitet, mener forfatter Atle Husby. I sin debutroman tar han oss med inn i et kommunalt hybelhus for rusavhengige. Tekst og foto: Gunn Merete Roll Atle Husby har jobbet i rusomsorgen i Trondheim i en årrekke, en erfaring han nå drar nytte av i sin første roman. Handlingen i «En åpen hemmelighet» er lagt til Kvartingen, et hybelhus oppkalt etter en brukerdose. Her møter vi miljøarbeider Torstein og noen av beboerne. Flere av beboerne gikk på den såkalte Trollskolen, en tidligere internatskole hvor barn ble utsatt for…
