Historisk
-
Livskriser og latterskader
Da andre medier strømmet til Oslos nye legevakt på Aker i november, dro vi til stedet alle forlot: Storgata 40. Her traff vi blant annet en overlege med uvanlig interesse for historisk statistikk. Tekst og foto: Kari Bu Norges første legevaktordning kom i Kristiania i 1891 og besto av to leger som jobbet hver søndag. I 1900 fikk byen en egen skadelegevakt i Storgata 40, og der ble den i 123 år. Avdelingsleder Knut Melhuus har jobbet ved Oslo skadelegevakt siden 1984. Vi møter ham rett før legevakten flytter lenger nordøst i byen. Han forteller at det var gode grunner til å opprette et døgnåpent tilbud for skader nettopp her,…
-
Tannpleiens smertefulle historie
De første tannlegene i Norge kom fra Europa rundt 1830, men det skulle ta opp mot 100 år før folk flest fikk tilgang til behandling. I mellomtiden handlet tannpleie mest om å fjerne både tenner og pinene som fulgte med dem, ofte på grufullt vis. Tekst: Aina KristiansenFoto: Arbeiderbladet / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek Tannpine kan være forferdelig vondt, enten den skyldes tannråte eller en skade på tannen, og i årenes løp har folk prøvd det meste for å lindre smertene. Tidlig på 1800-tallet søkte man mot overtro og folkemedisin når tennene verket. De fleste ba til gud, gjerne med egne tannbønner. Ifølge folketroen kunne personer med tannverk oppsøke vann…
-
Fra jazzbandskrammel til videovold
Tekst: Kari BuFoto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek / Digitalt Museum På 1900-tallet ble ungdom noe man bekymret seg for, enten de likte jazz, røyka hasj, hadde sommerjobb eller så på video. Da dikteren Henrik Wergeland levde i første halvdel av 1800-tallet, var det enda lenge til norske tenåringer fikk sin egen kultur, enten de var fattige eller rike. «En embetsmann på Henrik Wergelands tid hadde helskjegg og var en autoritet når han var 19 år, men da hadde han kanskje også begynt med latin i 4-årsalderen.» Det skriver Eva og Odd Nordland i boka «Ungdom og samfunn» fra 1971. På Wergelands tid ble ungdom regnet som voksne når de ble…
-
Uvanen som sluknet
En gang ble møter i Den norske legeforening stadig avbrutt av røykepauser, og selv sosialministeren deltok i sigarettreklame. Tobakkens historie i Norge handler om hard markedsføring og lover som etter hvert ga oss sunnere vaner. Tekst: Kari BuFoto: Leif Ørnelund / Oslo museum Før Kristoffer Columbus reiste til Amerika, var tobakk ukjent i Europa og Asia. Columbus brakte med seg tobakksplanten til Europa og introduserte dermed røyking, et fenomen som hadde eksistert i Amerika lenge før europeerne koloniserte kontinentet. På Marajó-øya i Brasil er det funnet en steinpipe som ble brukt til røyking fra rundt 1000 før vår tidsregning. Sjøfolk og handelsmenn brakte tobakken til Norge på 1600-tallet, og i…
-
Fra feriekoloni til prosecco midt på dagen
Stappmette barn, meieribesøk og lærere som danser på bardisken. Den norske sommerferien har alltid handlet om mat, drikke og utflukter, men på helt ulike måter. Tekst: Kari BuFoto: Paul Andreas Røstad, Dextra Photo/ Digitalt Museum Retten til ferie ble ikke anerkjent i Norge før rundt 1900, men noen barn fikk oppleve sommeren i nye omgivelser før dette. I 1881 så Kristiania Arbeidersamfund behovet for feriekolonier, som da var etablert blant annet i Danmark og Tyskland. Målet var å redde arbeiderklassens barn fra sult og sykdom. Det skulle skje på landet, og bønder ble oppfordret til å ta til seg ett eller to barn. Alt var basert på frivillighet, men mot…
-
Fra trollskole til kjenning av politiet
Det går ofte en rett linje fra en oppvekst med vold og misbruk på en barnevernsinstitusjon til et liv med rus og påfølgende kriminalitet, mener forfatter Atle Husby. I sin debutroman tar han oss med inn i et kommunalt hybelhus for rusavhengige. Tekst og foto: Gunn Merete Roll Atle Husby har jobbet i rusomsorgen i Trondheim i en årrekke, en erfaring han nå drar nytte av i sin første roman. Handlingen i «En åpen hemmelighet» er lagt til Kvartingen, et hybelhus oppkalt etter en brukerdose. Her møter vi miljøarbeider Torstein og noen av beboerne. Flere av beboerne gikk på den såkalte Trollskolen, en tidligere internatskole hvor barn ble utsatt for…
-
Lyst og bedøvelse
Bruken av lystgass har vært mildt sagt mangfoldig, fra britiske overklassefester til tivoli, borgerkrig, sykehus og bilmotorer. Nå vekker ungdommers bruk bekymring. Tekst: Kari BuFoto: Wellcome Images / Wikimedia Commons I 1767 oppdaget en selvlært kjemiker fra Leeds i England noe som skulle revolusjonere brusindustrien: karbondioksid. Han tilførte gassen til vann, noe som muliggjorde masseproduksjon av brus. Tidligere måtte folk nøye seg med naturlig kullsyre fra gjærede drikker som øl og cider. Joseph Priestley (1733–1804) var egentlig prest, men minst like opptatt av gass som av Gud. I 1772 ble han den første som syntetiserte dinitrogenoksid, men Priestley ante nok ikke at han med dette også skulle bidra til rusindustrien.…
-
Myten om den fulle samen
Alkohol er et stort problem blant mange av verdens urfolk, men ikke blant samene i Norge. Det fins flere grunner til at de har klart seg bedre, blant annet en svensk vekkelsespredikant og hans forakt for livets vann.
-
Husmorens vekst og fall
I husmorens gullalder kunne mors eneste «fritid» være den hun fikk på fødeavdelingen. Da Iris Furu prøvde å leve som en husmor fra 1960, ble hun sur og fikk vondt i kroppen.
-
Fra vandrende livmor til borgerlig opprør
Før diagnosen ble avskaffet i 1980, var hysteri en sykdom som særlig rammet kvinner. Mange forsøk på årsaksforklaring og behandling har også vært hysteriske. De første beskrivelsene av hysteri fins på egyptiske papyrusruller fra 1900 før Kristus. Senere er det også omtalt hos grekerne i antikken. I dialogen «Timaios» fra cirka 360 f.Kr. skriver filosofen Platon at kvinnens livmor har en sterk trang til å føde barn. Får den ikke oppfylt ønsket i tide, blir den sint og begynner å vandre rundt i kroppen. Der kan den tilstoppe luftveiene, stanse åndedrettet og forårsake alle slags sykdommer. 500 år senere mente legen Galen av Pergamon at lidenskapelige, men seksuelt underernærte kvinner…
