Historisk
-
Rus og redsel ved Oslo S
Hva, hvor og når var egentlig «Plata», og hva er det i dag? Bli med på en tur gjennom Oslo sentrum og vår nære historie for å finne svarene. Tekst: Kari Bu og Even Skyrud Når Janne Bøhmer Killingstad er på jobb som guide, starter hun alltid turen ved et lite monument ved forblåste Christian Frederiks plass på vestsiden av gamle Østbanen i Oslo sentrum. På den unnselige steinsokkelen, oppført av kunstner og forfatter Lars Sandås, er det relieffer av menneskeskikkelser, noen med sykler, andre med knekk i knærne eller lute rygger, og en kort tekst: «PLATA. Oslos åpne rusmiljø oppholdt seg her fra 1998 til 2004.» Dette miljøet, som…
-
Parken mot purken
I 1978 ble det utkjempet et stort slag midt i Oslo sentrum. Du finner det ikke beskrevet i historiebøkene, selv om ettervirkningene har vært med på å forme byen helt fram til i dag. Tekst: Kari Bu og Even Skyrud Frank Bjarne Hansen var 16 år i 1978. To år tidligere var han innom Slottsparken i Oslo for aller første gang: – Vi var en gjeng guttunger fra Grünerløkka og Carl Berner. Ganske normal ungdom som gikk på videregående og skulle bli rørleggere, elektrikere og tømrere. Vi likte også å røyke litt cannabis etter skoletid, og da var Slottsparken stedet å dra, mente noen av gutta. Jeg spilte hockey og…
-
Et sted å være
Lenge før Blitz-miljøets spede start i Skippergata 6, tok ungdom fra hele Oslo et initiativ som skulle forme byen for alltid. Tekst: Even SkyrudFoto: Aage Storløkken / NTB Jeg vokste opp på Tøyen på 1980-tallet. Jeg tror det bidro til at jeg fattet mer interesse for folkene som fylte bygningene enn for byggene selv. Uten menneskene er de jo bare tomme skall, sier Tove Solbakken. Som eneste kulturhistoriker blant alle arkitektene og kunsthistorikerne hos Byantikvaren i Hausmannsgate i Oslo, har Tove blitt den som kartlegger og følger med på hovedstadens motkulturelle historie. En historie full av opptøyer, aksjoner, husokkupasjoner og radikale ungdomsmiljøer. I 2010 skrev hun masteroppgaven «Et sted å…
-
Fattige, forfulgte og forhatte
Romer kom til Norge allerede på 1800-tallet, men først etter 1905 ble de ansett som et stort problem. Siden har stemningen snudd flere ganger, anført av media. Tekst: Kari BuFoto: Anno Musea i Nord-Østerdalen Sent på 1800-tallet rullet vognhjul over norske landeveier, tynget ned av eiendeler. Små grupper av de som da ble kalt sigøynere slo leir i utkantene av byene, langs elvebredder og ved gamle handelsruter. Der tilbød de håndverk, musikk og tjenester. I Romania hadde romer levd som slaver i 500 år. Etter slaveriet sto de uten jord eller eiendeler, og mange forlot landet. Den norske rombefolkningen har opphav fra det tidligere fyrstedømmet Valakia i Romania. De må…
-
Bergensernes vei til renslighet
Da det ikke lenger var syndig å bade, skulle det norske folk rengjøres. Bading ble ansett som både forebyggende og helbredende for en rekke sykdommer og plager, og på slutten av 1800-tallet gikk to leger i Bergen i bresjen for offentlige bad. Tekst: Kari BuFoto: K. Knudsen & Co / Universitetsbiblioteket i Bergen I det gamle Romerriket, som hadde sin storhetstid fra 240 år før vår tidsregning, var offentlige bad et sosialt samlingspunkt. Kvinner og menn badet gjerne sammen, noe den romerske forfatteren Quintilian satte ord på for rundt 2000 år siden: «Hvis det at kvinner bader med menn er et tegn på utroskap, så gjelder det også hvis hun deler…
-
Neu-Drontheim: Hitlers plan om en tysk storby ved Trondheimsfjorden
Adolf Hitler hadde en visjon om å bygge en tysk storby ved Trondheimsfjorden. Neu-Drontheim skulle bli en nasjonal-sosialistisk Führerstadt i nord, med 300 000 tyske innbyggere, monumentale byggverk og institusjoner – og en havn større enn den i Singapore. Tekst: Gunn Merete RollFoto: Heinrich Hoffmann / Deutsches Bundesarchiv / Wikimedia Commons I 1934 la det tyske slagskipet Deutschland ut på en seilas. Målet var Norge og de vestlandske fjordene. Om bord var både den tyske rikskansleren Adolf Hitler og Tysklands øverste militære ekspertise. Først om morgenen den 12. april ble norske myndigheter varslet om at et slagskip var på vei inn i norske farvann. Da var skipet allerede på vei…
-
De ulykkeliges venninne
Både Olafiagangen og Olafiaklinikken er oppkalt etter henne, men hva Ólafia Johannsdóttir gjorde i Oslo, er ukjent for mange. Den gang gatepiker led av syfilis i et alkoholisert miljø, ble hun en reddende engel. Tekst: Kari BuFoto: Wikimedia commons «Jeg gikk bortover Vaterlandstorgene og videre ned over de kjente gatene. Menn og kvinner sto i klynger, forfrosne og berusede, halvvåte eller gjennom bløte – en kunne høre sølen klaske inni støvlene. Det rappe ordskiftet skar en i ørene – gatefolkets eget språk, råvittig, hensynsløst, men uhyre treffende.» Det kunne vært skrevet i dag, men ordene er over hundre år gamle og kommer fra boka «De ulykkeligste» av Ólafia Jóhannsdóttir. På Grønland…
-
Speidermor med lysende ideer
Hun ble Trondheims største kjendis mens hun levde, men i dag er hun stort sett glemt. Møt Liska Michelet, som ble kalt «Speidermor» og startet en tradisjon til glede for mange, ikke minst byens fattige. Tekst: Kari BuFoto: Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen / NTNU Universitetsbiblioteket På begynnelsen av 1900-tallet var Trondheim et levende sentrum for samfunnsdebatt og sosiale bevegelser. Nye ideer om likestilling, rettigheter og fellesskap ble ivrig diskutert i avisene og på byens torg. Blant datidens mest kjente trønderkvinner var Liska Michelet. Hun ble født i 1868 som Caroline Waldemare Schmettau Trampe Michelet. Faren, Johan Wilhelm Michelet, var offiser og ble oberst i Trondheim i 1891. Tidligere hadde han…
-
Fattigfolkets fødselshjelpere
Tekst: Kari BuFoto: Ukjent / i privat eie, utlånt av Carl-Tore Ellertsen Det fins ingen statuer av dem i Bergen, men Martha Falck og datteren Nikoline gjorde en enorm innsats for å hjelpe fødende kvinner og gi barn en god start på livet for over 100 år siden. Før Årstad ble en del av Bergen kommune i 1915, var stedet preget av industriell vekst, trangboddhet og harde kår. Langs Solheimsgaten, som strakte seg fra Nygårdsbroen til Solheimsviken, vokste det fram et arbeidersamfunn. Her lå Wiingaards jernstøperi og Bergen Mekaniske Verksted. Boligforholdene var ofte dårlige, med mange familier som levde tett sammen i små, falleferdige hus. Mangel på sanitære fasiliteter førte…
-
Da barn skulle gjøre nytte for seg
Da Norge ble industrialisert, bidro barn helt ned i fireårsalderen med fabrikkarbeid. Men barnearbeid var ikke bare et onde, forteller Kari Saanum, som har skrevet bok om å være barn på 1800-tallet. Tekst: Kari Bu Foto: Atelier KK / Universitetsbiblioteket i Bergen Fra 1840-tallet ble noen av Norges første fabrikker bygd på Sagene i Kristiania. På denne tiden vokste byen raskt, og befolkningen tidoblet seg nesten fra 1834 til 1900. Mange slo seg ned på Sagene, og skolene ble så fulle at barna måtte gå der på skift. Det var ikke noe problem, da undervisning uansett ikke var obligatorisk mer enn tolv uker i året. Barn i byen gikk mer…
