Historier
-
Husker du husmoren, bankbussen og Europahjelpen?
Når Oslos lokalhistorie fortelles, er det helst sentrale bydeler vi hører om. Men det har skjedd mye spennende i områdene rundt også. Vi starter vår lokalhistoriske reise i bydel 6, Ullern. Visste du at Kåre Willoch ble utvist i to uker fra Bestum skole i 1942? Grunnen var at han hadde antinazistiske holdninger. Det var ingen spøk når en av klassekameratene var sønn av en statsråd i Quislings regjering. Ved Ullern Høyere skole var det heller ikke populært med motstandskamp. Der ble lektor Bøe arrestert, fordi han nektet å bruke en nazifisert lærebok i tysk. I 1947 hadde den samme høyere skolen innsamling til Europahjelpen. Det ble avholdt bokauksjon, intelligensprøver…
-
Marius var en versting
Marius N. Karlstrøm var barnevernsbarn. Så begynte han selv å jobbe i barnevernet. Her forteller han om livet som «versting», vendepunktet og betydningen av tillit. Det aller første minnet mitt er at jeg holder ei dame i hånda. Jeg vet ikke hvem hun er. «Her skal du bo en stund,» sier hun. Ifølge kusinen min var jeg overlatt til meg selv gjennom hele helga før dette. Jeg ble funnet full av avføring. Kusinen min var 13 år. Hun pleide å stjele mat til meg. Hun hadde spurt noen naboer om hva spedbarn trenger. Hun skulket skolen for å besøke meg. Av og til varslet naboene politiet, fordi babygråten ikke stoppet.…
-
Tilskueren – påskenovelle av Hans Olav Lahlum
I Det er visst tirsdag i dag. Det må i så fall være den siste tirsdagen før påskeferien. Ettermiddagen er i ferd med å bli kveld nå. Jeg sitter hjemme ved stuebordet og stirrer ut på gaten, alene med to tomme ølflasker og noen halvrøykte sigaretter. Vanligvis sitter jeg sjelden slik alene hjemme på tirsdagskvelder, særlig ikke like før påske. Egentlig sluttet jeg å røyke da jeg giftet meg, og å drikke på hverdager da jeg ble far. Det er uvirkelig å tenke på at dagen sikkert har vært ganske vanlig for alle de som passerer der ute på gaten. For meg har den vært så sjokkerende uvanlig at jeg…
-
Fenris reddet oss
Bjørn Arne Wiers (47), rusavhengig under rehabilitering Vi trodde at det var vi som reddet hunden fra et liv i rusmiljøet. Så var det han som reddet oss i stedet. Fenris er min beste venn. Han ble en del av familien da han var 16 måneder gammel. Før det hadde han bodd tre andre steder, hos forskjellige rusmisbrukere. Nå har han vært vår i halvannet år. I begynnelsen trodde min samboer og jeg at vi skulle redde ham, men så var det han som reddet oss i stedet. Nå har vi kuttet alle former for sidemisbruk. Vi tar bare det legene gir oss. Du kunne lagt en sprøyte heroin foran…
-
Det finnes tre slags byoriginaler
Byoriginaler kan ha både et budskap og godt næringsvett. Even Saugstad vekker dem til live, med utrolige historier fra virkeligheten. Og han har en grei inndeling: Originalene kommer i tre slag. Hvor ble det av byoriginalene? Hva skal egentlig til for å være én? – Første forutsetning er at de fleste i byen må kjenne deg av utseende og kallenavn. Det mener Even Saugstad, forfatter av boka «Byoriginaler og personligheter i Oslo». Han deler originalene i tre kategorier: De som helst ikke vil synes, men som utmerker seg med en uvanlig væremåte. Så er det dem som elsker oppmerksomhet, og gjør seg til med vilje. Til slutt: De som har…
-
Problemet var når Petter kom hjem og satt alene
Hanne Fristad (50) Petter sa til meg at han aldri kom til å sette en sprøyte med narkotika, for «da var man ordentlig narkoman». Til slutt var det en sprøyte som tok livet av ham. Petter og jeg sto hverandre nærmest av alle søskenbarna. Jeg var «Kusine-fine». Han var «Petter-fetter». Jeg husker ham så godt. En ordentlig sjarmklump. Petter hadde et glimt i øyet og var et godt menneske. Det startet i tenårene. Jeg vokste opp med Petter. Vi var en sammenknyttet familie som tilbrakte mye tid sammen. Jeg har mange fine minner fra barndommen og oppveksten med Petter. En gang på fest fortalte Petter meg at han hadde røyket hasj siden han…
-
Dette stuntet ga meg årevis med frykt
Å rive av dem flydressene og ha sex i flyåpningen virket mer skremmende enn å faktisk hoppe. Der og da tenkte jeg ikke at jeg hadde noe valg. Jeg står med ryggen mot en åpen flydør, 12 000 fot over bakken. En hånd holder meg i hver arm, de holder hardt, nesten så det gjør vondt. Jeg ser bare øynene deres inni de sorte hjelmene. Kroppen min er stiv, det kjennes som om hjertet skal pumpe seg ut gjennom flydressen. Når kroppen utsettes for farefylte situasjoner reagerer den med en av fire f-er: Fight, flight, fuck or freeze. Jeg har aldri vært noen slåsskjempe. Dessuten hadde jeg ikke hatt en…
-
Husker du, pappa?
Pappa, husker du hvordan vi lo når vi var sammen? Vår egne, rare humor som ingen andre enn vi delte? Du og jeg og bror. Et trekløver som en gang levde langt vekk fra alt som var vondt. Og for alt som lå der framme. Jeg husker så godt alt vi fant på, alt du tok oss med på. Sorgen din var ikke synlig for oss. Ikke da. Iblant kunne vi skimte den i et lite glass som du gjemte under bordet eller på kjøkkenet. Da kunne hjertet banke litt ekstra fort, men ikke så fort og lenge at det gjorde så mye. Bare nok til at det ble plantet…
-
Jeg fant min indre motivasjon for å slutte
Isabel (20), i forandring Jeg tenkte ofte at «hvis ikke min egen, ekte mamma ville ha meg, hvordan kan da noen andre ville ha meg?» Jeg tror egentlig ikke at jeg var så innmari sint hele tiden, mer lei meg. Det at jeg har vært så lei meg har jeg løst med å være sinna. Jeg har vært en «sint kid» helt fra starten, og hatt vansker med å uttrykke meg selv på en god måte. Barndommen min var styrt av meg selv, impulsene mine og sinnet mitt. Jeg er adoptert fra Colombia. Jeg vokste opp litt utenfor Hamar. Jeg tror ikke foreldrene mine visste helt hvordan de skulle håndtere…
-
Vi mistet Matheo. Vi fikk Oliver.
Mats Feigum Johansen (26) og Ina Christine Ingolfsland (22), foreldre Søndag ettermiddag tok de vannet. Da begynte ting å skje. Vi ble flyttet over til føderommet. Jeg kjente ikke den smerten alle snakker om. Det at det gjør så vondt å føde. Jeg merket ingen ting. Den psykiske smerten var så sterk at jeg ikke kunne kjenne den fysiske. I mai 2013 fant vi ut at jeg var gravid. Selv var jeg bare 19 år, Mats var 22. Vi var unge: de første ut i begges vennegjenger til å få barn. Jeg var litt stresset. Mats fløy frem og tilbake i mens han hylte av glede innvendig. Termindatoen var 27.…
