Historier
-
Få tunga ut av skjegget og hør et hørespill
Erlik Oslos lokaler i Skippergata er for tiden stengt, og selgerne står uten arbeid og inntekt. Vi oppfordrer til å betale en valgfri sum for å lese saker her på erlik.no. Alle inntekter går til å gi selgerne en ekstra god start når de er tilbake. Bidrag til kampanjen «Gi selgerne en ny start» kan gis på VIPPS: 599295. Gavekonto: 5082 05 86570. Spøkelser, gullskarabeer, ungdomsforelskelse, eldgamle statuer med en forbannelse hvilende over seg og smålandsk småbyliv. Alle er ingredienser i den perfekte lørdagsunderholdningen. Et av de viktigste og fineste ritualene i barndommen var å skru på NRKs Lørdagsbarnetimen klokka fem hver lørdag ettermiddag. Jeg hadde min faste lytteplass på…
-
Pandemien som ble møtt med konjakk og fulle kinosaler
Erlik Oslos lokaler i Skippergata er for tiden stengt, og selgerne står uten arbeid og inntekt. Vi oppfordrer til å betale en valgfri sum for å lese saker her på erlik.no. Alle inntekter går til å gi selgerne en ekstra god start når de er tilbake. Bidrag til kampanjen «Gi selgerne en ny start» kan gis på VIPPS: 599295. Gavekonto: 5082 05 86570. Da Norge ble rammet av spanskesyken sommeren 1918, døde barn på feriekoloni. Det fikk verken aviser eller helsemyndigheter til å rope varsko. For hundre år siden hadde verden nettopp lagd bak seg spanskesyken. Det var den dødeligste epidemien som rammet Norge på 1900-tallet, men det skulle man ikke…
-
Billedbrev fra skyggesiden
I en skoeske under senga til en av Norges mest berømte fengselsfugler, fant Håvard Mossige historier i sort-hvitt fra et Oslo få visste fantes. Tjue år senere fikk han endelig delt dem med resten av verden. Unge Håvard Mossige visste lite på forhånd om mannen han og to medstudenter oppsøkte på puben Galgeberg Corner på Oslos østkant. Året var 1992, og ryktet sa at han vanket der. De tre mente bestemt at hans historie var godt egnet for dokumentarfilmen de ønsket å spille inn. Mediestudentene fant den røslige 58-åringen der i baren, mannen som tidligere var kjent som Norges farligste fange. De hadde lest seg opp på det som opprinnelig…
-
En ulykke gjorde Sondre og Knut til perlevenner
=Oslo-selger Sondre takker et uvanlig samboerskap for at han er i live. Vi møter de to vennene, som ble en viktig støtte for hverandre da de hadde det verst. Knut Mørland sitter på Erliks kaffebar =Kaffe. Han er der for å treffe sin gode venn Sondre Foyn Gullvåg, som selger =Oslo. De ble kjent da Sondre var 16 år. Da ledet Knut barnevernsinstitusjonen MS Torungen, der vanskeligstilt ungdom fikk jobbe på båt. – Sondre var egentlig ingen sjømann, han var dikter. Han satt på lugaren og spilte hiphop og skrev, minnes Knut. På dette tidspunktet var Sondre gitt opp av skolen. Knut hadde vært både lærer, rektor og familieterapeut. Han…
-
Ved første øyekast lignet de unger flest
Jeg har alltid sagt at døren min skal være åpen for alle barn. Jeg har villet være nabokjerringa som sier at alle er velkomne til middag, unger kan sove over når det ikke er skole, hos oss skal det være rom for alle. Det er enkelt å si sånt i praksis. Det er lett å gjennomføre når barna har venner fra møblerte hjem. Men hva når barna er skitne, alltid sultne og lærer dine egne unger å banne. Hvordan er det med idealismen da? For en stund skjer følgende: Det begynner et tvillingpar i klassen til sønnen min. Ved første øyekast ligner de unger flest. Men det tar ikke lang…
-
Jeg kjente meg igjen i hver eneste flyktning
Nødhjelpsoppdrag sammen med Leger Uten Grenser lærte meg betydningen av smil og latter. Sebastian Stein (39), tidligere feltkoordinator Krig er rare greier. På film er det action og skyting hele tiden. Slik er det ikke i virkeligheten. Det går veldig i bølger om det er trefninger akkurat der du bor. Krig hemmer livet generelt, men det handler mye om uvissheten i å vente på at noe skal skje. EN GANG BLE EN liten landsby i nærheten av sykehuset vårt bombet. Dette var nord i Syria, ved grensen mot Tyrkia. Som i mange andre kriger, ble sivilbefolkningen brukt som mål også i Syria. Det ble sluppet upresise bomber foran skoler og på torg. Denne…
-
Repeat
I 2018 arrangerte =Oslo en skrivekonkurranse sammen med tidsskriftet Stemmer. Temaet var «avhengighet». Her kan du lese en av de fem premierte tekstene, skrevet av Malin-Elea S. Hofoss. Jeg sjangler nedover gågaten, ikke fordi jeg er full, og ikke fordi jeg er så jævlig rusa at det gjør noe, men fordi speeden er på vei ut av kroppen. For noen timer siden, kanskje det var i går, danset jeg av glede i bare undertøyet fordi jeg selv syntes jeg så pen ut i speilet. Nå føles det som om jeg har femti i feber, og en helvetes influensa herjende i kroppen. Hjertet dunker, løper, raser avgårde, fortere enn meg, fortere enn tankene…
-
Et godt hundeliv
Berta starta hos =Oslo i mai 2013. En liten valp som titta nysgjerrig opp av ryggsekken pappa Magnus hadde på magen. Den forrige hunden til Magnus døde lille julaften året før, og livet hadde vært tøft for ham etter det. Ei venninne av ham så hvordan Magnus sleit aleine, så hun trådte til og fant en valp han kunne overta. Vesle Berta og pappaen hennes sjarmerte hele Oslo, og da vi la bildet av dem ut på =Oslos Instagram, sjarmerte de resten av landet også. Og Magnus smilte igjen. De to ble igjen landskjente da de dukka opp i en episode av NRK-programmet Migrapolis, og ga et ansikt og en…
-
Da rusavhengige begynte å smile på trykk
Før =Oslo startet opp i 2005, ble rusavhengige presentert på triste og anonyme måter i norske medier. Det måtte en greker til for å endre på det. Jula 2005 kunne du se den glade karen på bildet overalt i Oslos gater. =Oslo hadde gitt ut den fjerde utgaven av bladet. Det var et spesialnummer med mye bilder og lite tekst. Alle bildene var portretter av selgere og ansatte i Erlik. Fotografen, Dimitri Koutsomytis, sier han hadde en helt spesiell baktanke med bladet. – Det var en ny måte å presentere narkomane på i media. Det var første gang folk så store nærbilder av rusavhengige som smilte. Vanligvis ble de fotografert…
-
Om å lære å miste
Frank var en av de første jeg ble kjent med da jeg starta å jobbe i =Oslos salgslokale i Skippergata 14. Han var fra Mandal, men hadde bodd i Oslo i mange år. Brukt dop i Oslo i mange år. Han kjente de fleste på gata, og var respektert av de fleste. I hvert fall virka det slik på meg. Selv om Frank en gang sa til meg at det ikke fantes ekte vennskap i rusmiljøet, virka det alltid som han hadde omsorg for dem som trengte det. Han ga folk husly, og spanderte på de blakkeste når han hadde penger. Han krangla som alle andre selgere, om salgsplasser og…
