Gjesteblogger
-
Arven etter Per
Jeg husker godt mitt første møte med Per. Det skjedde på overdosemarkeringen foran Stortinget i Oslo, 31. august 2015. Bare sekunder etter at vi ble introdusert for hverandre, tok han tak i kragen min og sa med klar røst: -Du er god nok som du er, du! Du er god nok som du er. Jeg vet ikke hvordan han kunne vite det, men det var akkurat de ordene jeg trengte å høre denne dagen. Det er også ord mange med kunne trenge å få høre oftere. Ord som så mange av disse ofrene vi tente lys for denne dagen utenfor Stortinget, kanskje aldri fikk høre. De fleste som sliter med…
-
Gi ungdommen en sjanse!
Den tiden av livet som preger deg mest som et menneske har dessverre liten prioritet på den politiske agenda. Har du opplevd en valgkamp hvor politikerne snakker om ungdomstiden? Om de vanskelige utfordringer som oppstår når man skal finne ut av seg selv og omgivelsene? Har du egentlig hørt en politisk leder si; – Vi skal gi ungdommene det løftet som er nødvendig for å trygge oppvekstvilkårene til neste generasjon..? Sannsynligvis har du aldri hørt det, og grunnen kan være kunnskapsløshet, eller politikere som er mer opptatt av å telle penger, og som tror blindt på at Børsen er det eneste som gir avkastning til samfunnet. Det er trist å…
-
Takk, Per Arne, for at du minnet meg på at det skal så innmari lite til for at verden blir et bedre sted å være
Jeg skriver vanligvis ikke alvorlige ting. Det meste av det jeg skriver er nesten som lettbeint terapi å regne; selvironisk visvas som bare blir til noe morsomt og noen ganger litt kleint og i følge min far litt i overkant ærlig. I tillegg finnes det utrolig mange flinke mennesker der ute som tar seg av de alvorlige tinga: som formidler viktige saker på en rørende måte, som fremmer verdier og meninger om ting rundt seg på en slik måte at jeg føler meg som et mer opplyst menneske etter å ha lest det. Men i dag har jeg ikke tenkt å skrive lettbeint terapi, i dag vil jeg forsøksvis formidle…
-
En julefortelling
På fredag kom jeg hjem fra Troms, og siden flytoget ikke gikk til Nasjonal, gikk jeg av på Oslo S og gikk gjennom byen mot Aker Brygge. Jeg var litt sliten, og litt lei av folk, jeg har snakket med folk hele uken, så det var deilig å rusle sakte med kofferten på slep. Gjennom mørke natta, oppover Karl Johan, julelysene lyser, julemusikken spiller, tiggere tigger, shoppere shopper og ingen har egentlig tid til å se på meg, så jeg får være i fred mens jeg rusler sakte gjennom byen med hjulene på kofferten som akkompagnement til mine egne hæler som sier tikk, tokk. Rett før Egertorget står det en…
-
Hvem orker å se meg som den jeg er?
Hilde Jeanette Løberg er spesialkonsulent ved KoRus – Sør. Her har hun et særlig ansvar for kommuneprogrammet Barn i rusfamilier og for tidlig intervensjonsarbeid generelt. Kompetansesenter rus- region sør (KoRus – Sør) er ett av sju regionale kompetansesentre på rusfeltet. De jobber på oppdrag fra Helsedirektoratet og er eid av Borgestadklinikken. «Da jeg var 16 satte jeg mitt første skudd med heroin. Da følte jeg at jeg fant meninga med alt. Der var det jeg lette etter, endelig. Jeg finner aldri den meninga lenger». Dette er de første setningene jeg leser i magasinet =Oslo som jeg endelig har åpnet, etter at det har ligget ulest i flere dager. Jeg leser…
-
En uvanlig samtale
Historien under er hentet fra Trond Eriks blogg Skrubleriet. Vi anbefaler alle å sjekke ut den: Skrubleriet For et par år siden fikk jeg følgende regnestykke å bryne meg på en torsdag seint i juni. Hva får man om man legger sammen verdien av en seksåring og en tidligere rusmisbruker i Bogstadveien? Det er varmt. Vondt og varmt, for sånne som meg. Andre hyller sola når den viser seg på denne måten, men jeg, en skyggens mann, sniker meg langs hushjørnene og tar grådig for meg av butikkenes aircondition. Ingen butikk blir uinteressant på en dag som denne, så lenge den har klimaanlegg, og butikker er det mange av i…
