Betraktninger
-
Minneord for en narkis
Jeg ville ikke tro på dem som sa du var borte. Ofte skjer det at vi som jobber hos =Oslo hører rykter i miljøet, falske dødsbudskap og spekulasjoner. Mer enn en gang har noen kommet inn døra, og blitt hilst med: jøss, lever du? Men mange kommer aldri mer inn døra i Skippergata 14. Flest mister vi til overdose, organsvikt og selvmord. Noen ganger får vi aldri vite hva som skjedde. Noen ganger får vi ikke vite om det før lang tid er gått. Noen ganger får vi aldri vite hvor et menneske vi har blitt kjent med har blitt av, om det er gått bort eller har klart å…
-
Slitne helter
Mine helter går ikke i dress og eier heller ingen Tesla. De snakker nødvendigvis ikke høyest heller. De eier ofte ikke hjemmet de bor i. De tar ikke Restylan, ei heller flere utenlandsopphold i året. De spiser sjelden på restaurant. De hever ikke stemmen, og dyrker ikke sitt eget ego. De deltar ikke på mindfulnesskurs eller har egen hudpleier. De velger aldri å ta taxi av ren latskap. De har ingen blogg, og du møter dem sjelden i debatten i sosiale og usosiale medier. Mine helter går til sengs hver dag helt utslitte. Utslitte etter å ha kommet seg gjennom nok en dag med smerte. Sin egen smerte og andres smerte. En…
-
Hvem orker å se meg som den jeg er?
Hilde Jeanette Løberg er spesialkonsulent ved KoRus – Sør. Her har hun et særlig ansvar for kommuneprogrammet Barn i rusfamilier og for tidlig intervensjonsarbeid generelt. Kompetansesenter rus- region sør (KoRus – Sør) er ett av sju regionale kompetansesentre på rusfeltet. De jobber på oppdrag fra Helsedirektoratet og er eid av Borgestadklinikken. «Da jeg var 16 satte jeg mitt første skudd med heroin. Da følte jeg at jeg fant meninga med alt. Der var det jeg lette etter, endelig. Jeg finner aldri den meninga lenger». Dette er de første setningene jeg leser i magasinet =Oslo som jeg endelig har åpnet, etter at det har ligget ulest i flere dager. Jeg leser…
-
En uvanlig samtale
Historien under er hentet fra Trond Eriks blogg Skrubleriet. Vi anbefaler alle å sjekke ut den: Skrubleriet For et par år siden fikk jeg følgende regnestykke å bryne meg på en torsdag seint i juni. Hva får man om man legger sammen verdien av en seksåring og en tidligere rusmisbruker i Bogstadveien? Det er varmt. Vondt og varmt, for sånne som meg. Andre hyller sola når den viser seg på denne måten, men jeg, en skyggens mann, sniker meg langs hushjørnene og tar grådig for meg av butikkenes aircondition. Ingen butikk blir uinteressant på en dag som denne, så lenge den har klimaanlegg, og butikker er det mange av i…
-
Å være våken i sitt eget mareritt
Du vet den følelsen når du våkner av et mareritt? Når du er redd og engstelig, uten helt å vite hvorfor? Du prøver å rasjonalisere det irrasjonelle. Du sier til deg selv at det bare var en drøm. Likevel klarer du ikke å gi slipp på redselen og den ubegrunnede bekymringen. Tenk deg å ha det sånn hele døgnet. Hver time, hver dag, hele året. Noen dager er bedre enn andre. Da er det ikke skummelt å ta telefonen når bestevennen din ringer, eller si hei til kolleger på jobb. Noen dager går det an å hente posten uten å være redd for ukjente mennesker på gata, og for hva…
-
De verdige trengende
En av leserne våre fortalte nylig på sosiale medier om sitt møte med en Erlik-selger. Vi delte historien videre med leserne våre på nett. Den unge jenta fortalte om en gatemagasinselger som ikke stemte overens med bildet hun hadde av disse. Mannen var ikke i aktiv rus, og han hadde heller ingen fortid med rusbruk. Han hadde en familie å forsørge, han var velutdannet og han var ikke ufør. Selgeren var sympatisk, veltalende og lavmælt, og han fortalte at alt han ønsket seg var en jobb. Som servitør, museumsvakt eller hva som helst egentlig. Lavtlønnet eller lavstatus, det spilte ingen rolle. Han prøvde aktivt å komme i arbeid, men møtte…
-
Rusavhengige har noe å lære oss
Rusavhengiges frykt er en gave til meg som terapeut. Jeg får kontakt med det som skjuler seg bak min egen fasade. Jan Sunder Halvorsen, psykiater Som nyutdannet lege flyttet jeg i 1969 til San Francisco. Jeg begynte som frivillig ved Haight Ashbury Free Clinics, der byens hippier fikk fri legehjelp. På samme kveld kunne jeg møte en 16-årig gutt, psykotisk og totalt ødelagt av stoff. En ung jente på 17 år, gravid og med langt framskredet hepatitt. En 15-årig jente brutalt voldtatt. Etterpå jobbet jeg med rusavhengige både i Sverige og Norge. Det virket håpløst, og jeg følte meg stadig mer maktesløs. For 14 år siden ringte daglig leder Randi Isdahl…
-
Ingvar Ambjørnsen om lovlig og ulovlig rus
Ingvar Ambjørnsen syntes det var mer enn nok å prøve heroin én gang. Da Ingvar Ambjørnsen utga Den siste revejakta i 1983, ble mange provosert. Arbeiderbladet var en av få aviser som skrev om boka. De kalte forfatteren nazist. – Logikken var at jeg var liberal overfor hasj, og hasj var det samme som kokain. I Sør-Afrika ble en del kokainkarteller drevet av fascister. På begynnelsen av 1980-tallet så Ingvar en skremmende mangel på kunnskap om narkotika. Han skrev ikke boka for å reklamere for hasj. – Jeg ville skrive en realistisk skildring av miljøet. Forlag hadde heller ikke peiling; all slags feilinformasjon skled rett gjennom. De bøkene som fantes…
