Betraktninger
-
Den tøffe mannen som knakk sammen
En dag hos oss i Erlik kan gi et innblikk i himmel og helvete. Det er en hårfin grense mellom sorg og hvile. En selger kommer rasende inn på kontoret. Han svetter og er forbannet. Den fine stemningen er brutt og vi befinner oss i en kritisk fase. Hvem er han sint på? Han skjeller meg ut, kaller meg de styggeste ting. Veiver med armer og bein. Han vil krangle, og da en annen selger ber ham slappe av, går han rett bort til ham og skriker ham opp i ansiktet. «Du skal bare holde kjeft!» Skjellsordene hagler, og tilslutt må vi stoppe ham fysisk. Vi setter ham ned i…
-
Tanker fra en frivillig
Tora Hope har jobbet frivillig hos oss i =Oslo. Her deler hun sine første tanker om jobben. En ung hånd rekker meg en femtilapp. To blader. Jeg slår inn på kassen, henter blader, setter selgeren opp på et sted. Tre ganger må hun si selgernummeret sitt før jeg husker det. Det er ikke meningen å vimse, men noen ganger blir jeg så satt ut. Jeg er fersk frivillig i =Oslo sitt salgslokale og vet ingenting om hvordan det er å være avhengig av narkotika, bostedsløs eller hvordan det er å bomme penger for å få råd til et blad, et skudd eller hva det skulle være. Den unge kvinnen setter…
-
Jeg vil takke billettkontrollørene
=Oslo-selger Ståle Melhus takker en lite populær yrkesgruppe. Her er hans erfaring med Oslos billettkontrollører. Ønsker å bringe en takk til en yrkesgruppe som helt sikkert mottar heller mer kjeft enn takk, da grunnet jobben de er satt til å gjøre. Billettkontrollørene på Oslos t-baner. Og da særskilt de av indisk/pakistansk opprinnelse som har jobbet mange, mange år i sporveiene. Måten jeg har blitt møtt på av dere, enten det har vært om bord på t-banen, eller en kontrollpost ved Jernbanetorget, har vært med på å gjøre hverdagen mindre belastende. Å se at dere gjenkjenner meg som en som sliter, og derfor bare med ett velmenende nikk lar meg passere,…
-
Til alle dem som blir igjen
Vi skriver mye om selgerne av magasinet. Det er vår oppgave å fortelle deres historie, og gjennom tekster og bilder minne dere på at det finnes mennesker som lever på utsida av det samfunnet dere tar for gitt. Vi jobber så tett på mennesker i aktiv rus, mennesker med psykiske lidelser og mennesker som lever på gata at vi av og til glemmer at alle disse menneskene kommer fra et sted. At de er noens sønner og døtre, fedre og mødre, søsken og barndomsvenner, ektefeller og samboere. Mange av selgerne har rømt fra det andre livet livet, fordi det lå for mye vondt der. Vi hører historier om misbruk, vold,…
-
Nåden er et sted
Aller første gang jeg besøkte =Oslos lokaler i Skippergata 14, var det med håp om å få meg en praksisplass i salgslokalet. Jeg var snart førti, og i løpet av noen tøffe år hadde jeg fått sparken, blitt skilt og generelt rota til det meste i livet. Dagene tilbragte jeg med å gå rundt og føle på skammen, eller sitte å stirre på en pc-skjerm på et av de mange NAV-kursene man blir sendt på som arbeidssøker. Det var et av disse, tror det var “Personlig karrièreveildning” at en veileder foreslo for meg å søke praksisplass hos Erlik. Dette fordi mine eneste preferanser når det gjaldt karrière var: «ikke det…
-
De som vet hvor skoen trykker
«Problemungdom» er et vanlig uttrykk. Googler du «ressursungdom» og lignende, får du sørgelig få treff. Ungdom forbindes helst med trøbbel. Hele yrkesgrupper jobber med «problemungdom». De kartlegger problematferd og snakker med ungdom om problemer. Samtidig finner ungdommen sin identitet. «Jeg er et problem», sier 15-åringen «BB» til Aftenposten. Han sitter i barne- og ungdomsfengsel i Bergen. Hvem jobber med å se ressursene til folk som «BB»? Forandringsfabrikken er en stiftelse som startet opp i 2004. Medarbeiderne treffer barn og unge i barnevern, rusomsorg, fengsel og skole. De unge får titler som «BarnevernsProffer» og «SkoleProffer». De har jo lang erfaring med slike tjenester. De gir råd til hjelpeapparatet om hva som…
-
Det som er viktigere enn å være voksen
Jeg har jobbet med =Oslo i ni år. Blant de sterkeste minnene mine er et utendørs julebord og en klem fra en drapsmann. I 2006 kom jeg til =Oslo for å skrive. Jeg følte meg ikke så voksen at jeg leste stillingsannonser og søkte på ordentlige jobber. Dessuten fantes det knapt journalistjobber på FINN. Sommeren før hadde jeg begynt å kjøpe gatemagasinet. Plutselig lå det i hendene til tidligere tiggere. De hadde heller ikke søkt på jobben. Det skulle tatt seg ut om folk med CV-en full av innbrudd, prostitusjon og dopsalg søkte jobb. =Oslo-selgerne hadde løpt til jobben. Ryktet gikk om at de bare kunne komme og få selgerkort.…
-
Er du ensom i andres selskap?
Skjuler du dine rareste innfall og dypeste tanker for å «passe inn» og være sosial? Kanskje skaper det bare mer ensomhet. Det latinske ordet ‘persona’ betyr maske eller rollefigur. I dag kaller vi folk generelt for personer. Det er like greit, for mange av oss bruker mye av livet på å spille en rolle. Vi prøver å si noe riktig, og unngå å si noe feil. Vi tenker: Hvordan skal jeg få de andre til å like meg? Hvem må jeg være? Når skal jeg le? Hvordan skal jeg unngå å virke egoistisk? Hvordan kan jeg fremstå mest mulig vellykket på Facebook (uten at det høres ut som jeg skryter)?…
-
Pappa, Gerhardsen og Skippergata
Jeg var godt opp i tredveåra før jeg fant ut hva faren min hadde jobba med. Da hadde han vært død lenge, så jeg fikk aldri selv spurt ham nærmere om jobben. Jeg visste hvor han jobba, hos Tandberg på Skullerud, men hadde aldri spurt noen om hva han gjorde der. Som barn så jeg for meg at han lagde radioer, TV-er, forsterkere og alle de andre miraklene Tandberg fylte hjemmet vårt med. Han måtte være et teknisk geni, og jeg var ganske stolt av det. Pappas skolegang stoppa under krigen. Han fortalte at det var fordi lærerne ble arrestert av tyskerne, og skolen måtte stenge. Jeg tror nok det var en viss skoletrøtthet involvert, for…
-
Du har ikke en sjanse. Du kommer aldri til å få en sjanse.
Det var denne jenta ingen av oss kjente fra før. Hun sto der en sommerdag i fjor utafor salgslokalet i Skippergata. Det var lett å se at hun hadde levd ganske røft i lengre tid. Flokete skittent hår, filler på kroppen, sår på henda. Flere ser sånn ut når de kommer til oss for å registrere seg som =Osloselgere. Som regel er det folk utenbys fra. Er du ikke registrert av NAV Sosial i Oslo, så har du ikke rett til akuttovernatting eller annen hjelp, og noen netter på gata gjør noe med deg. Men allikevel var hun annerledes. For det første hadde hun ingen interesse av å selge magasinet. Jeg…