Betraktninger
-
Livet består av fortsettelser
Aksel Hennie (41), skuespiller De menneskene som irriterer seg minst, og velger en positiv holdning til problemer, har det jævlig mye bedre. Jeg har på mange måter hatt flaks når det gjelder vendepunkter. Mine vekkere er blitt påtvunget meg. Hvordan jeg derimot har dealet med dem, det har vært bevisst. Jeg er et menneske som tenker positivt og framover. Tenker muligheter. Det er veldig sjeldent jeg tenker at noe er håpløst. Dermed strider det mot min natur å avslutte veier jeg går. Er jeg i et kriminelt miljø, i et usunt kjærlighetsforhold eller befinner meg i et arbeidsprosjekt som jeg opplever som negativt, gjør jeg alt jeg kan for å…
-
Takk, Per Arne, for at du minnet meg på at det skal så innmari lite til for at verden blir et bedre sted å være
Jeg skriver vanligvis ikke alvorlige ting. Det meste av det jeg skriver er nesten som lettbeint terapi å regne; selvironisk visvas som bare blir til noe morsomt og noen ganger litt kleint og i følge min far litt i overkant ærlig. I tillegg finnes det utrolig mange flinke mennesker der ute som tar seg av de alvorlige tinga: som formidler viktige saker på en rørende måte, som fremmer verdier og meninger om ting rundt seg på en slik måte at jeg føler meg som et mer opplyst menneske etter å ha lest det. Men i dag har jeg ikke tenkt å skrive lettbeint terapi, i dag vil jeg forsøksvis formidle…
-
Tenk om alkohol ikke fantes
Er alkohol en bremsekloss for sosial oppfinnsomhet? Hva om alkoholen forsvant? Kanskje ville flere brukt ulovlige rusmidler, men det er juks i dette tankeeksperimentet. Så vi kan like godt si at ingen rusmidler fantes. Det første mange tenker, er at fester ville blitt for kjedelige. Bare Knut Arild Hareide og vennene hans ville orke å komme. Noen av oss har prøvd å være edru på en fest med mye drikking. Det er ikke gøy. Men hvis ingen drakk? Da ville vi vel ikke blitt bedre kjent? Da ville vel ingen delt hemmelighetene sine eller kost med dem de ville kose med? Jeg kontakter en bekjent som pleide å være med…
-
Bra folk kan man jo finne over alt
To never med kronestykker telles igjennom for tredje gang. Legges i en sirlig rekke, på ti og ti. Telles over igjen. Totalt hundre kroner. Det er nok til to blader det. Arbeidsdagen kan starte. Kommer inn på jobb. Kollegaen er også på plass. Rekker vel en kaffe før arbeidsdagen starter. Veksler noen ord med de andre, om kveldens begivenheter. Mye av det samme som i går. – Nei, nå er det på tide å selge noen magasin. Kan ikke prate bort dyrbar arbeidstid. – Gått bra i dag, solgt godt. Ikke alle dager er like gode. Kan det være sola som har kommet frem etter ett lengere fravær? – Kanskje.…
-
Da homofile var bander og morfinister var individer
Lenge hadde homofile lavere status enn narkotikabrukere i Norge. Begge grupper har slitt med kriminalisering – til hvilken nytte? «Folk flest nærer en uklar frykt for de homoseksuelle», skriver VG 23. mars 1950. Vil avisa vite hvorfor, bør den gå i seg selv. Datidens medier gir inntrykk av at homofile opererer i bander med skumle hensikter. Samme år skriver VG om «en homoseksuell liga med forgreninger høyt opp i samfunnet». I 1952 omtaler VG «den tiltagende homoseksualiteten i Stockholm». Barnevernsnemnda har etablert en nattpatrulje i byen. Den skal redde ungdom «fra storbyens homoseksuelle klikker». Patruljen har særlig omsorg for unge som kommer utenbys fra: «Mer enn én gang har det…
-
1966 var et drittår
1966. Nå er det femti år siden. Dette året ga Høyesterett den da 17 år gamle Odd Hansen fra Oslo rett til å ha så langt hår han bare ville, uten å bli utestengt fra Teisen realskole. Les én gang til: Norges høyeste domstol måtte på banen for å bedømme om det var ok for gutter med en hårlengde over et visst antall centimeter å få lov å gå på skole. Statsmoralismen hadde et høytidsår. Boka «Uten en tråd» gjorde at politiet ransaket forlagslokalene. Forfatteren blir avslørt: Han het Jens Bjørneboe. I 1966 var det fortsatt seks år igjen til samboerskap ble lovlig – for øvrig samme år som straffebestemmelsen…
-
En julefortelling
På fredag kom jeg hjem fra Troms, og siden flytoget ikke gikk til Nasjonal, gikk jeg av på Oslo S og gikk gjennom byen mot Aker Brygge. Jeg var litt sliten, og litt lei av folk, jeg har snakket med folk hele uken, så det var deilig å rusle sakte med kofferten på slep. Gjennom mørke natta, oppover Karl Johan, julelysene lyser, julemusikken spiller, tiggere tigger, shoppere shopper og ingen har egentlig tid til å se på meg, så jeg får være i fred mens jeg rusler sakte gjennom byen med hjulene på kofferten som akkompagnement til mine egne hæler som sier tikk, tokk. Rett før Egertorget står det en…
-
Limfresen ga en egen rus
Svært mye tilsa at =Oslo ikke burde overlevd det første året, skriver Askild Matre Aasarød. Men det var én ting som holdt, og fortsatt holder, bladet sammen. Jeg må innrømme at det første jeg spurte meg selv da jeg kom inn døra til det bittelille kontorlokalet i Kirkegata i august 2005, var hvor lang tid det tar før man får løsemiddelskade av lim. Det var dagen før den andre utgaven av magasinet skulle komme ut. De to rommene på knappe 50 kvadratmeter var fylt til randen av bladstabler på trepaller. Titusenvis av eksemplarer av =Oslo. Det var knapt plass til å smyge seg inn på bakrommet bak disken. Alle bladene…
-
En kul kar får sosial trening
Camilla Svingen er daglig leder i Erlik. Hun skriver om et overraskende møte på gata. En dag var jeg ute på min vanlige runde i Oslos gater, hvor vi oppsøker selgerne på salgsplassene. Vi sjekker om selgerkort er på plass, om det trengs en prat, kaffe eller nye magasiner. Jeg fikk øye på en ung gutt jeg aldri hadde sett før, som sto og solgte =Oslo. Selgeren hadde ikke selgerkortet på seg, noe alle våre selgere er pliktige til å ha. Jeg hilste og presenterte meg. Han stirret rett i asfalten, svarte meg ikke. Jeg spurte da om alt var i orden og om jeg kunne hjelpe ham med noe.…
-
Den tøffe mannen som knakk sammen
En dag hos oss i Erlik kan gi et innblikk i himmel og helvete. Det er en hårfin grense mellom sorg og hvile. En selger kommer rasende inn på kontoret. Han svetter og er forbannet. Den fine stemningen er brutt og vi befinner oss i en kritisk fase. Hvem er han sint på? Han skjeller meg ut, kaller meg de styggeste ting. Veiver med armer og bein. Han vil krangle, og da en annen selger ber ham slappe av, går han rett bort til ham og skriker ham opp i ansiktet. «Du skal bare holde kjeft!» Skjellsordene hagler, og tilslutt må vi stoppe ham fysisk. Vi setter ham ned i…
