Betraktninger
-
Det perfekte menneske
Jeg sitter i Spania og leser om «generasjon prestasjon» og «prosjekt perfekt». Om hvordan unge mennesker i Norge opplever et økende press, fra alle kanter, om å prestere på alle plan. Så ender de opp som motløse, utslitte, deprimerte, angstfylte, spiseforstyrrede. Jeg har tre barn som nærmer seg tenårene i rekordfart, og jeg observerer dem ofte sammen med vennene. De virker som glade unger. Frie, harmoniske, bekymringsløse. Slik alle barn burde ha det. Og det skyldes ikke at det ikke er prestasjonspress. Det er det, nemlig. På skolen er det tøffe krav til engasjement og karakterer. Stryker de i et fag må de gå trinnet om igjen. De har lekser…
-
Dette trengte jeg fra psykiatrien da jeg var redd
Jeg håper at psykiatrien snart kommer over pubertetskrisa si. At voksne som gråter og oppfører seg som barn kan bli trøstet, varmet og holdt om til de gjenvinner kontakten med seg selv, skriver Maja Thune. De ringte meg fra sykepleien her om dagen. Jeg ble bedt om å si noe om hvordan isolasjon kjennes på kroppen. Jeg husker at de gangene jeg ble utsatt for isolasjon, da var jeg aller mest redd. Jeg måtte flykte eller kjempe imot en situasjon som min brennheite amygdala anså som farlig. Det var ingen der da, og jeg var så redd at jeg ikke klarte å tenke klart. Jeg kastet ting rundt meg og dunket på…
-
Valgfrihetens fengsel
For femogtjue år siden fikk jeg en telefon fra en venninne som hadde flyttet til USA. Hun hadde nettopp kommet hjem fra butikken. Nå satt hun i stolen og gråt. Svettet. Utmattet. Hva er det som har skjedd, sa jeg. Alle valgene driver meg til vanvidd, sa hun. Her er det flere titalls typer melk i supermarkedet. Vitaminberiket. Jordbærsmak. Økologisk. Halvfet. Helfet. Kvartfet. Soya. Organisk soya. I like mange merker. Etter det er det osten. Kjøttpålegget. Brødet. Alt! Men er det ikke gøy å ha mye å velge mellom, sa jeg, som bare hadde H-melk og skummet i butikken, og kjente en lengsel etter alt det spennende de hadde i…
-
Slik går no Facebook-dagan
Jeg leste en svensk undersøkelse et sted, om at Facebook ikke gjør oss lykkeligere. Studien viser at spesielt kvinner føler seg verre jo lengre tid de bruker på Facebook, og at grunnen trolig er at man sammenligner seg med andres profiler. Jeg er selv en ivrig bruker av Facebook, og delvis Instagram. Ironisk nok skaper det mest av følelsene på sortskalaen: Misunnelse. Stress. Irritasjon. Utakknemlighet. Skam. Som stiger i takt med synkende selvtillit. Samtidig er det det motsatte jeg uttrykker offentlig: Raushet (gratulerer! Er så glad på dine vegne). Ro og harmoni (footies i strandkanten). Høy selvtillit (yes, jeg fikk en god anmeldelse – igjen!). Glede over andres delinger (så…
-
Gi ungdommen en sjanse!
Den tiden av livet som preger deg mest som et menneske har dessverre liten prioritet på den politiske agenda. Har du opplevd en valgkamp hvor politikerne snakker om ungdomstiden? Om de vanskelige utfordringer som oppstår når man skal finne ut av seg selv og omgivelsene? Har du egentlig hørt en politisk leder si; – Vi skal gi ungdommene det løftet som er nødvendig for å trygge oppvekstvilkårene til neste generasjon..? Sannsynligvis har du aldri hørt det, og grunnen kan være kunnskapsløshet, eller politikere som er mer opptatt av å telle penger, og som tror blindt på at Børsen er det eneste som gir avkastning til samfunnet. Det er trist å…
-
Ha bondevett og folkeskikk
Frank Havn (49), musiker Narkotikaproblemet kan fikses med et par enkle grep. Jeg har førstehånds erfaring. Mitt vendepunkt kom da Bergen kommune la om ruspolitikken sin. Det gjorde en stor forskjell for mange rusavhengige i byen. For noen år siden åpnet kommunen Mottaks- og oppfølgingssentre – MO-sentre. Det endret hele livet mitt. Jeg har brukt rusmidler helt siden jeg var 16-17 år gammel, og hadde egentlig sluttet å tro på at folk brydde seg om dem som lever på samfunnets skyggeside. Før MO-senterne kom, hang folk bare gatelangs og drev dank. Det vi kaller for slaurer. Det var ikke noe lavterskeltilbud å snakke om, egentlig. Det var ikke noe samfunn…
-
Begynnelsen og slutten
Dagfinn Lyngbø (45), komiker Det er to typer hendelser som har preget meg: når familien blir større – og mindre. Fødsel og død. Min far var så sterk. Det var et brått dødsfall: Han var ute og jobbet med vinkelsliperen da hjertet sviktet. Han hadde ikke vært sengeliggende eller noe slikt, så det kom som et stort sjokk. Dette var i 2011. Tidligere på dagen hadde vi snakket om hvor skummelt det var at fotballspilleren Carl-Erik Torp hadde fått hjertestans på fotballbanen. Senere på dagen var pappa borte. Det kom så brått på oss at en sterk mann som virket, plutselig ikke skulle være iblant oss mer. Man stiller seg…
-
Livet består av fortsettelser
Aksel Hennie (41), skuespiller De menneskene som irriterer seg minst, og velger en positiv holdning til problemer, har det jævlig mye bedre. Jeg har på mange måter hatt flaks når det gjelder vendepunkter. Mine vekkere er blitt påtvunget meg. Hvordan jeg derimot har dealet med dem, det har vært bevisst. Jeg er et menneske som tenker positivt og framover. Tenker muligheter. Det er veldig sjeldent jeg tenker at noe er håpløst. Dermed strider det mot min natur å avslutte veier jeg går. Er jeg i et kriminelt miljø, i et usunt kjærlighetsforhold eller befinner meg i et arbeidsprosjekt som jeg opplever som negativt, gjør jeg alt jeg kan for å…
-
Takk, Per Arne, for at du minnet meg på at det skal så innmari lite til for at verden blir et bedre sted å være
Jeg skriver vanligvis ikke alvorlige ting. Det meste av det jeg skriver er nesten som lettbeint terapi å regne; selvironisk visvas som bare blir til noe morsomt og noen ganger litt kleint og i følge min far litt i overkant ærlig. I tillegg finnes det utrolig mange flinke mennesker der ute som tar seg av de alvorlige tinga: som formidler viktige saker på en rørende måte, som fremmer verdier og meninger om ting rundt seg på en slik måte at jeg føler meg som et mer opplyst menneske etter å ha lest det. Men i dag har jeg ikke tenkt å skrive lettbeint terapi, i dag vil jeg forsøksvis formidle…
-
Tenk om alkohol ikke fantes
Er alkohol en bremsekloss for sosial oppfinnsomhet? Hva om alkoholen forsvant? Kanskje ville flere brukt ulovlige rusmidler, men det er juks i dette tankeeksperimentet. Så vi kan like godt si at ingen rusmidler fantes. Det første mange tenker, er at fester ville blitt for kjedelige. Bare Knut Arild Hareide og vennene hans ville orke å komme. Noen av oss har prøvd å være edru på en fest med mye drikking. Det er ikke gøy. Men hvis ingen drakk? Da ville vi vel ikke blitt bedre kjent? Da ville vel ingen delt hemmelighetene sine eller kost med dem de ville kose med? Jeg kontakter en bekjent som pleide å være med…
