Betraktninger
-
En anbefaling som kan redde verden
Hvordan skal vi finne tilbake til konsentrasjon og empati i en verden som gjør alt den kan for å stjele begge deler? Svaret kan være fjellgeiter. Tekst: Even SkyrudIllustrasjon: Kristian Hammerstad / byHands Endelig fikk også jeg surra meg til å lese Johann Haris nokså hypede bok «Stolen Focus» fra 2022. Det er den første boka jeg har lest fra perm til perm på en god stund. I noen år nå har jeg startet på bøker jeg har vært overbevist om at kom til å treffe og som jeg virkelig har sett frem til å sluke, lest to, tre kapitler og lagt dem tilbake på nattbordet. Det har rett og…
-
Mer harmoni med harmoni
Er duetten vår tids protestvise? Kan blandakor redde verden? Tekst: Even SkyrudIllustrasjon: Kristian Hammerstad / byHands Hadde jeg vært like gammel i mitt fødeår som jeg er i dag, ville jeg vært født i 1920. Jeg ville vært et barn av både varm og kald krig, og opplevd både ungdommens og motkulturens fødsel. I stedet ble jeg født i 1972, som et barn av den kalde krigen. Hvis jeg ønsket å høre gode protestsanger, måtte jeg altså ty til musikk spilt inn før jeg ble født. Gamle kamper Det fantes riktignok mengder av politiske tekster og sinte unge kvinner og menn på 1980-tallet også, ikke minst innen punk og tidlig…
-
Tv-tryner på tryne-tv
Fremtidens verden er her allerede, og den er eid av kjendiser jeg ikke aner hvem er. Tekst: Even SkyrudIllustrasjon: Kristian Hammerstad / byHands Få filmer har klart å spå fremtiden like godt som Mike Judges kultklassiker «Idiocracy» fra 2006. Med spådommer som spenner fra populariteten til fottøyet Crocs til en vulgær, mindre begavet tv-stjerne i det hvite hus, er den Hollywoods svar på Nostradamus. Det den bommet på, er hvor raskt vi skulle havne her. Handlingen i «Idiocracy» finner sted i år 2505, som jo fortsatt er en stund til. I filmen har en sakte forringing av menneskehetens gener gjennom generasjoner ført til en populasjon som bor på en søppelhaug,…
-
Revolusjon fra reservatet
Tida da det var tøft å være kåbbåi er definitivt over. Nå er det mørk vind og blomstermåne som teller både på tv og i kinosalen. Tekst: Even SkyrudIllustrasjon: Kristian Hammerstad / byHands Da jeg vokste opp, lekte vi ofte cowboy og indianer i skauen ved lysløypa på Lambertseter. Den gang var det fortsatt innafor å si indianer, men jeg var ofte den eneste som meldte meg frivillig til den rollen. Resten av stammen min måtte ofte bestikkes eller tvinges til å stille opp. Og det var Ikke så underlig at rekrutteringen til de innfødte var laber. Dette var tross alt før «Danser med ulver», før gamle westernfilmer ble satt…
-
Krigstrettheten
Aldri glem 9. april, sa folk. Det skulle jeg faktisk ønske enkelte kunne gjort, men i stedet har de nå gjort det til sin oppgave å få oss til å huske dagen igjen og igjen og igjen. Tekst: Even Skyrud Illustrasjon: Kristian Hammerstad / byHands Norsk filminstitutt har tildelt penger til to Blücher-filmer. Smak på den. For du husker kanskje at vi allerede har senka skipet på film én gang? Hvis ikke, se «Max Manus» om igjen. Hvis du orker. Apropos Max Manus og krigshelter, så kommer det visstnok også en film om «Kjakan» Sønsteby i år. Mon tro om Blücher skal senkes i denne også? Mens jeg skriver dette,…
-
Fylleyrker
Åpne din skrivebordsskuff, og jeg skal si deg hva du jobber med. Eller, kanskje ikke nå lenger, da. Tekst: Even Skyrud Illustrasjon: Kristian Hammerstad / byHands Da jeg var en mellomstor pjokk, eller tween som det heter på ny norsk, hadde jeg karriereambisjoner. De var skiftende, men alle var forankret i romantiske illusjoner påført meg av film, tv og sjangerlitteratur. Jeg ønsket å bli henholdsvis advokat, journalist eller politiker. Jeg så for meg at alle tre kunne gjøre en forskjell, altså få meg til å fremstå som en helt i offentlighetens øyne. Da jeg etter hvert begynte å følge med på nyhetene, forsto jeg at virkeligheten var helt omvendt av…
-
Valgets kvelende kval
Da den første videosjappa åpnet dørene en gang på 1980-tallet, oppsto også en ny problemstilling: Hva er verst – ikke å ha noe valg, eller å ha altfor mye å velge mellom? Tekst: Even SkyrudIllustrasjon: Kristian Hammerstad / byHands Teksten til Springsteen-låta «57 Channels (And Nothin’ On)» fra 1992 kan leses som The Boss’ oppgjør med konsumerismen på 1980-tallet, samt sin egen deltagelse i den. Den kan også forstås helt bokstavelig, som en beskrivelse av overfloden av hul informasjon og underholdning folk i statene fikk tilgang til i kabelens og parabolens tidsalder. Det kunne jeg kjenne meg igjen i, selv om vi ikke på langt nær hadde tilgang til 57…
-
Sulten som en bjørn
Aldri før har det vært mer gourmetmat i avispaltene og på tv-skjermen enn de siste årene. Kan det bli for mye av det gode, bokstavelig talt? Tekst: Even SkyrudIllustrasjon: Kristian Hammerstad / byHands Jeg har en kompis, la oss kalle ham Kjetil, som er mye smartere enn meg. Han er velutdannet, reflektert og skriver bøker om greier som litteraturteori og politikk, og gjerne hvordan de to temaene henger sammen. Min strake motsetning, med andre ord, men det er alltid interessant og lærerikt å slå av en prat med ham. I hvert fall så lenge vi unngår visse temaer. Gjør vi ikke det, kan samtalen raskt bevege seg fra elevert til…
-
Latterlig drøyt
Hva som er lov å si fra en scene, har forandret seg de siste årene, men det har ikke nødvendigvis blitt innskrenket. Hvis du følger tidens regler, kan du være så drøy du vil. Tekst: Even SkyrudIllustrasjon: Kristian Hammerstad / byHands Jeg har vært på humorfestival på Grefsenkollen. I strålende solskinn, med fantastisk utsikt over denne forunderlige byen ingen forlater uten å ha fått merker av den. Jeg tror mange forlot «Humor over Oslo» med merker også. Noen fysiske, etter stupfyll i solskinnet, andre sjelelige, etter å ha blitt eksponert for intens selvforakt, utlevering av sexpartnere og surrealistiske bakholdsangrep gjennom en lang dag. I mange år hadde jeg kun forakt…
-
Musikalens hevn
Hvorfor er musikk på film greit for alle, så lenge den ikke synges av hovedpersonen? Og vil en ny generasjon igjen omfavne den mest utskjelte av alle sjangre? Tekst: Even SkyrudIllustrasjon: Kristian Hammerstad / byHands Jeg er en hvit mann i begynnelsen av 50-årene, med caps, skjegg og briller, litt over gjennomsnittet opptatt av musikk og film. Det er mange av oss – for mange vil nok enkelte mene. Jeg er tilbøyelig til å være enig. Etter at jeg selv fikk meg caps, ser jeg oss overalt i bybildet. Det eneste som er verre enn en hipster, er en aldrende hipster, sa visstnok en gang et klokt menneske. Jeg har…