Aktuelt
-
Byvandring med gatefolk som guide
I flere europeiske byer inviterer mennesker som har falt utenfor samfunnet til guidede byvandringer i en verden mange av oss aldri har måttet forholde oss til. For hvor sover man om man ikke har et hjem? Hvor går man om man ikke har penger, men trenger mat, klær eller gode råd? Foreløpig finnes ikke denne typen byvandring i Norge, og vi har heller ikke noe godt ord for å beskrive fenomenet. En direkte oversettelse av det engelske social tours, sosiale byvandringer, minner mer om noe man gjør for å være sosial enn for å lære om samfunnets skyggesider og sosiale utfordringer. Og det er det disse byvandringene ønsker å gjøre…
-
Sommeren jeg var på feriekoloni
Les Anders Kvammens spesiallagde tegneserie til =Oslos julinummer (stor skjerm anbefales). Del 2 av tegneserien kan nå leses i =Oslo nr. 8, som er i salg fra 29. juli 2022.
-
=Kaffe er fem år
Erliks kaffebarer har betydd mye både for medarbeidere, kunder og samarbeidsparnere. I anledning 5-årsjubileet deler de gode minner og erfaringer fra de tre kafeene i Oslo. Katrin Larsen daglig leder, =Kaffe =Kaffe er blitt som et barn for meg. Det tar mye tid, men det er veldig givende. Jeg har fulgt prosessen i fire og et halvt år og sett hvor mye jobben betyr for baristaene. Noen har aldri hatt en jobb før, mens andre har vært lenge ute av arbeidslivet. Vi får ofte høre at vi har veldig serviceinnstilte medarbeidere. Baristaene våre ser nok større verdi av å ha en jobb enn folk som alltid har hatt det, og…
-
De fattiges kvartal
Midt i Oslo sentrum, bak høye murer, finnes det et helt spesielt lite samfunn. I over 200 år har det vært befolket av mennesker ingen hverken vil se eller høre. Vi har blitt med inn porten til «de fattiges kvartal». Området var lukket, ikke kun for at de som var satt til tvangsarbeid eller bodde på asylet ikke skulle slippe ut, men også for at borgerskapet ikke skulle ha innsyn. De skulle slippe å forholde seg til menneskene her inne. Drukkenbolter og sindsyke, som de kaltes den gang, forteller Olav R. Thelle og peker mot den gedigne jernporten ut mot Storgata. Olav jobber selv med det vi i dag heller…
-
Åpner for lavere russtraffer
Den 18. mai kom Riksadvokaten med nye retningslinjer for arbeid med saker knyttet til ulovlige rusmidler. Det har vakt både glede og forvirring. Solberg-regjeringens forslag til rusreform innebar blant annet straffrihet for besittelse av små mengder ulovlige rusmidler til eget bruk for alle brukere. Reformen ble nedstemt i Stortinget i fjor, og dermed ble heller ikke rusavhengige fritatt for straff, slik stortingsflertallet ønsket. Nye retningslinjer fra Riksadvokaten fastslår nå at rusavhengige verken skal stoppes, arresteres eller ransakes ved mistanke om bruk. De skal heller ikke straffes for besittelse til eget bruk. Den straffrie mengden gjelder inntil fem gram heroin, kokain eller amfetamin. Inntil ti gram skal ikke lenger gi fengselsstraff.…
-
Bor det noen vanlige folk på landet?
Er landsbygda befolka av rånere, trege bønder og landsbyidioter? Ifølge populærkulturen, ja og nei. La meg forklare. Godt å kunne gå på kino igjen. Gikk for å se den nye, norske filmen «Alle hater Johan». Den handler om en slags rase av ur-trøndere, som bor ytterst i et havgap. At manus er skrevet av ur-trønderen sjøl, Erlend Loe, burde borge for noe, men jeg vet ikke helt hva. Jeg håper den er ment som en parodi på norske filmer om folk på landet, for her finner du ingen mennesker du kan identifisere deg med, ingen handling som gir gjenklang i eget liv. Du finner derimot vennlige, ordfattige kjemper som løfter…
-
Godt jobba, Klara
Hun er transportmiddel, kontor, legevakt, litt kjendis og snart pensjonist. Vi har møtt sykepleierbilen Klara og noen av kollegene hennes for en prat. Klara er litt forsinka. På vei til møtestedet vårt utenfor Kulturkirken Jakob ble hun praiet av en pasient. Det var ikke noe alvorlig, bare behov for en pakke brukerutstyr, med kokekar, kanyler, askorbinsyre og desinfeksjonsservietter. – Alt en rusbruker trenger for å redusere risikoen for smitte ved injisering, forteller Gunnar Simonsen Thingnes. Gunnar er daglig leder i Fransiskushjelpens tiltak Sykepleie på hjul (SPH), som har drevet oppsøkende helsehjelp og skadereduksjon blant rusbrukere i Oslo siden 2003. Vi møter ham og kollegene Maria Greve og Anette Nauf for…
-
=Oslo har flyttet til Vaterland
Gatemagasinet har flyttet en kilometer lengre nordøst i byen, og selgerne er stort sett veldig fornøyde. Imidlertid har de noen forslag til forbedring av det nye salgslokalet. De sa det lå rett overfor parkeringshuset, så jeg skjønte at det måtte være her, sier Lars. Han har solgt =Oslo siden første dag i 2005. De siste 14 årene har han møtt opp i Skippergata 14, men nå har salgslokalet fått ny adresse i Christian Krohgs gate 2. Lars er godt kjent i området fra før, og syntes ikke det var vanskelig å finne fram. Han peker ut av vinduet. – Indianertomta kalte vi det under der. Vi pleide å sitte der…
-
Dopfrisk
I et anonymt bygg på Ullevål universitetssykehus foregår det en revolusjon innen norsk rusbehandling. Som andre revolusjoner er den både motarbeidet og kontroversiell, men i motsetning til de fleste er denne også veldig hyggelig. – Du er liksom ener-gutten du, David, sier sykepleier Therese Kaltrud. Hun og pasient David Norheim sitter overfor hverandre i et lite avlukke i den nyoppførte Bygning 50 i utkanten av det store sykehusområdet på Ullevål, kloss inntil Nordre gravlund. Rommet de sitter i kalles pre-vurderingsrommet, og Thereses jobb er å vurdere om David er i form for medisineringen, eller skuddet som David kaller det. En sprøyte med stoffet David kaller dop, og Therese kaller diacetylmorfin,…
-
Nå er vi alle barn
Kommer de aller yngste til å bestemme hva vi ser og hører på fremtiden? Gjør de det kanskje allerede? Hvis vi tar utgangspunkt i lørdagsunderholdningen på rikskanalen, kan det virke slik. Jeg ga programmet et forsøk til. Det hadde kommet et blaff av gjenkjennelse sist gang, en assosiasjon til noe jeg en gang hadde sett, hørt eller lest. Jeg trengte å vite. Denne gangen klarte jeg å se litt lenger, selv om jeg fortsatt kjente på ubehag ved synet av de groteske kostymene og lydene som kom fra lepper som ikke rørte seg, eller ansikter uten lepper, endog uten munn. Når kamera vender seg mot publikum, ser jeg at dette…
