Cannabis ble lov, men gatesalget fortsatte

Rusdebatter handler ofte om ja eller nei til legalisering. Nylig ble et annet viktig spørsmål stilt i storsalen på Chateu Neuf: Hvis stoffene var lovlige, hvordan skulle vi ha regulert dem?

Bare noen få narkotiske stoffer fikk plass i debatten om regulering denne kvelden. Hovedvekten lå på cannabis. I dag kan legespesialister i Norge forskrive stoffet til medisinsk bruk, etter streng vurdering. Andre vestlige land har åpnet for adskillig mer.

Sju amerikanske stater tillater nå «recreational use» av cannabis. Det betyr at du får bruke hasj og marijuana som rusmiddel. Produksjonen og salget krever lisens. I 2012 ble Colorado og Washington de første statene som tillot slik fritidsbruk. Da var det seksten år siden California åpnet for medisinsk bruk av cannabis.

Bård Standal skriver bok om internasjonal ruspolitikk. Han forteller hvordan ulike stater i USA har valgt å regulere cannabis.

– Colorado ønsket å konkurrere med gateprisen på stoffet. Det vil si at de ikke kunne skattlegge det for mye. I Colorado finnes det flere utsalgssteder for cannabis enn det finnes Starbucks-kafeer. Washington valgte en mer restriktiv linje, med færre utsalg og høyere pris. I begge statene er prisen synkende. Flere har fått lisens til å produsere.

Effekten av ulik regulering er tydelig: I Colorado skjer 70 prosent av cannabis-omsetningen fra lovlige utsalg. I Washington er andelen bare 30 prosent. Selv om stoffet er legalisert, er det altså ikke borte fra gatemarkedet. Det du får kjøpt illegalt, er nesten alltid billigere enn det som selges lovlig, men prisen varierer med kvaliteten.

Ole Røgeberg er samfunnsøkonom. Han tror ikke vi kan knekke det illegale stoffmarkedet en gang for alle. Forbud og legalisering er ikke enten-eller. Det er en glidende overgang, fra streng regulering til mer frislipp.

– Skrur du opp avgiftene på det lovlige stoffet nok, vil alle handle illegalt. I Oslo har vi et ganske stort, illegalt marked for sigaretter. Likevel er det fordeler ved legalisering av et rusmiddel. Når produksjonen er lovlig, vil kvalitetskontrollerte produkter også spre seg til det illegale markedet. Det blir mindre stoff laget av gangstere i en kjeller. Er produksjonen helt forbudt, får vi mye dårlige varer.

Enten et rusmiddel er lovlig eller ulovlig, vil det variere hvor skadelig det er. Det henger selvsagt sammen med hvordan det brukes. Bård Standal tror at kultur er mye viktigere for bruksmåten enn økonomiske faktorer.

– I visse miljøer har «rekreasjonell bruk» av cannabis vært vanlig over lang tid. Der har de veldig klare ideer om hvordan det skal gjøres. Vi vet at når noe «går mainstream», blir det ikke som i de smale miljøene. På 90-tallet var det noen få entusiaster som brant for elbilen. De trodde at alle elbilister kom til å lage sitt eget batteri.

Når vi legaliserer et rusmiddel, vil vi ha en ansvarlig ruskultur på kjøpet. Hvor skal vi få den fra?

– Mange av dem som kunne opplyst oss om ansvarlig bruk, kan ikke snakke høyt om det, sier Ole Røgeberg.

Han sikter til folk som selv bruker narkotiske stoffer, samtidig som de har høy status i samfunnet. De vil ikke risikere å få politiet på døra. De som ruser seg hver dag og gjerne snakker om det, er kanskje ikke de som bør lære oss hvordan det skal gjøres. I disse miljøene er det også mange myter, mener Ole.

Det er mange hensyn å ta når et stoff skal lovreguleres. Vil lovlig cannabis føre til høyere inntak av tobakk? I Norge er stoffet mest utbredt i form av hasj. Det må blandes med tobakk ved røyking. I USA er marijuana mer vanlig. Det kan også røykes rent. Begge deler kan inntas på andre måter, for eksempel i te eller kake. Hasj er harpiksen fra cannabisplanten, mens marijuana er tørkede blader og toppskudd.

Ester Levin Nafstad er leder i Normal Norge. Organisasjonen har lenge kjempet for legalisering av cannabis. Nafstad mener det blir lettere å unngå tobakksbruk hvis stoffet blir offentlig regulert.

– Med regulering kan vi legge opp til at folk tar andre valg. Vi kan ha «coffeeshops» hvor vi ikke tillater tobakksrøyking inne. Da kan folk bruke cannabis på andre og sunnere måter. Vi kan også la være å selge alkohol på disse stedene.

«Coffeeshops» er navnet på utsalgssteder for cannabis i Nederland. De unngår straff hvis de følger visse, landsomfattende regler. For eksempel er det ikke lov å selge mer enn fem gram til samme person i løpet av en dag. I Spania fins «Cannabis social clubs», hvor registrerte medlemmer kan innta en viss mengde av stoffet lovlig.

Hvorfor tillater stadig flere land bruk av cannabis?

Stoffet har lenge vært mye mer utbredt enn noe annet illegalt, narkotisk middel. Dessuten er det bred enighet blant forskere om at det utgjør en mindre risiko enn alkohol. Professor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning Jørgen G. Bramness, bekreftet dette overfor NRKs Folkeopplysningen i fjor.

Heroin kommer i en helt annen kategori. Dette stoffet ble heller ikke diskutert på møtet i Chateu Neuf. Ole Røgeberg kom inn på psykedeliske stoffer, som LSD og fleinsopp. De er ikke kjent for å skape avhengighet, men det finnes risikable bruksmåter. Røgeberg foreslo at det kreves «førerkort» hvis slike midler blir lovlige.

– Her kunne vi tilbudt et todagers kurs, og så får du «fleinlappen». Eller du må dra til et lisensiert spa med personale, hvor du kan ta stoffet i trygge omgivelser.

«Fleinlappen» skapte mye latter blant publikum i salen. I Norge kan det være vanskelig å ta debatter om legalisering helt på alvor. Lite tyder på at flere rusmidler blir tillatt med det første. I Canada er det annerledes. Der mottok myndighetene nylig en rapport fra et ekspertutvalg. Temaet var hvordan legalisering og regulering av cannabis kan gjennomføres.

Om vi ikke får et nytt, lovlig rusmiddel i Norge på en stund, kan vi likevel lære noe av andre lands legalisering. Når bruk, salg og produksjon av et stoff blir tillatt, blir det lettere å samle kunnskap om det.

Teksten sto på trykk i =Oslo april 2017.