Han var dårlig. Det kjentes ut som hundre tusen maur kravlet under hver jævla kvadratcentimeter hud. Det brant inni ham. Spesielt i magen. Syreproduksjonen jobbet overtid. Det var flere timer siden han sist hadde spist. Det svidde noe sinnssykt. Magen hans hadde et hull. Magen var et puslespill der en brikke i midten manglet. Brikken het heroin. Posen tok omtrent fyr i handa. Det hadde ikke vært enkelt å skaffe de to hundre spenna den kostet. Men slik det nå var hadde han vært villig til å gå over lik for å få tak i den. Det var nesten det han hadde gjort: Han hadde dyttet henne. Truet mora si…