-
Ha bondevett og folkeskikk
Frank Havn (49), musiker Narkotikaproblemet kan fikses med et par enkle grep. Jeg har førstehånds erfaring. Mitt vendepunkt kom da Bergen kommune la om ruspolitikken sin. Det gjorde en stor forskjell for mange rusavhengige i byen. For noen år siden åpnet kommunen Mottaks- og oppfølgingssentre – MO-sentre. Det endret hele livet mitt. Jeg har brukt rusmidler helt siden jeg var 16-17 år gammel, og hadde egentlig sluttet å tro på at folk brydde seg om dem som lever på samfunnets skyggeside. Før MO-senterne kom, hang folk bare gatelangs og drev dank. Det vi kaller for slaurer. Det var ikke noe lavterskeltilbud å snakke om, egentlig. Det var ikke noe samfunn…
-
Fenris reddet oss
Bjørn Arne Wiers (47), rusavhengig under rehabilitering Vi trodde at det var vi som reddet hunden fra et liv i rusmiljøet. Så var det han som reddet oss i stedet. Fenris er min beste venn. Han ble en del av familien da han var 16 måneder gammel. Før det hadde han bodd tre andre steder, hos forskjellige rusmisbrukere. Nå har han vært vår i halvannet år. I begynnelsen trodde min samboer og jeg at vi skulle redde ham, men så var det han som reddet oss i stedet. Nå har vi kuttet alle former for sidemisbruk. Vi tar bare det legene gir oss. Du kunne lagt en sprøyte heroin foran…
-
Begynnelsen og slutten
Dagfinn Lyngbø (45), komiker Det er to typer hendelser som har preget meg: når familien blir større – og mindre. Fødsel og død. Min far var så sterk. Det var et brått dødsfall: Han var ute og jobbet med vinkelsliperen da hjertet sviktet. Han hadde ikke vært sengeliggende eller noe slikt, så det kom som et stort sjokk. Dette var i 2011. Tidligere på dagen hadde vi snakket om hvor skummelt det var at fotballspilleren Carl-Erik Torp hadde fått hjertestans på fotballbanen. Senere på dagen var pappa borte. Det kom så brått på oss at en sterk mann som virket, plutselig ikke skulle være iblant oss mer. Man stiller seg…
-
Læren og livet er ikke det samme
Jan Roger Voll (50), tidligere predikant Som predikant talte jeg for tusenvis, selv om jeg ikke trodde på Bibelen. Da jeg forlot menigheten sto jeg nesten helt alene igjen. Det var helt ekstremt. Jeg holdt prekener for tusenvis av mennesker; hundrevis ble frelst, og demonene fløy veggimellom. Jeg rørte ved folk og de falt om. Samtidig visste jeg inni meg at jeg ikke trodde på et eneste ord av det jeg sa. Jeg var 13 år da jeg ble «frelst», og ble introdusert for karismatiske trosbevegelsen for første gang. Jeg ble helt oppslukt. I 1993, etter fire år hos menigheten Livets Ord i Sverige, flyttet min kone og jeg til…
