-
Marius hjelper barn av rusavhengige
Han var den som ordnet opp når det gikk i stå. Marius Sjømæling var barnet som ufrivillig måtte takle påkjenningene rundt mammas rus. I dag gjøre hjelpelinjen hans livet lettere for unge som sliter med det samme. Vi er på møterommet til organisasjonen Barn av rusmisbrukere i Kongens gate i Oslo. I rommet henger fire plakater. Alle har tegninger av barn. Barna har titler. Ei jente er «vaktmesteren og helten». En gutt sitter på en stol i et mørkt rom: «Det stille barnet». En utkledd gutt går og balanserer tallerkener: «Klovnen». Et barn sitter opptil en murvegg i gata, med masse rusk og rask rundt seg: «Problembarnet og martyren». –…
-
Slik hang jazzen og rusen sammen
Dagens artister sliter lite med rus, i motsetning til Miles Davis og Charlie Parker. Knut Borge mener likevel at USAs største synder på rusfeltet var en pietist av norsk opphav. Intervjuet sto på trykk i =Oslo, juli 2014. La oss begynne med Miles Davis (1926-1991), på det tidspunktet hvor han ligger låst inne på sin fars kjellergulv. Trompetlegenden svetter og skjelver. Det kroppen hans vil, er å få seg et nytt skudd. Men han slipper ikke ut. Faren, en velstående tannlege i St. Louis, har fått ordre fra sønnen om å holde ham innesperret. Miles har til hensikt å avvenne seg fra heroin. Utrolig nok lyktes det Davis å bli kvitt…
-
Se og bli sett
Erlik-selgerne er synlige. De liker å bli sett. Den åpenbare grunnen er at en usynlig selger er en dårlig selger. De som har valgt denne jobben, de har valgt å tre ut av skyggen. Det som gjelder for hver enkelt selgers synlighet, gjelder også generelt. Skrur vi tida tilbake til det som for vårt vedkommende var år null, nemlig 2005, var rusfeltet langt mer skyggelagt enn det er i dag. De første numrene av =Oslo kom det året. Magasinet ga mange blant publikum den første anledningen til å møte rusavhengige som faktisk hadde et navn og et ansikt. Ikke bare i bladet: Selgeren som sto foran deg var nok ikke…
-
Jernbanetorgets hjelpere løser problemene
Nye sko. En flaske sjampo. En varm jakke og en god klem. Til og med en gitar, om det kniper. For de vanskeligstilte i hovedstaden er onsdag blitt en plussdag – takket være «Hjelp oss å hjelpe»-teamet. Hver onsdag kveld stiller gateteamet på den store plassen mellom Oslo By Shop og hovednedgangen til t-banen. Fra klokka 18.00 rigger de opp klesstativer og setter fram toalettsaker, saft, varmmat, matpakker og rad på rad med sko. Da vi var innom, var det opp mot 400 par. Siden 2011 har leder Siw Indsetviken og de elleve frivillige i teamet hennes ankommet her ukentlig, med bil og tilhenger full av livsnødvendigheter. Altså slike varer…
-
Det går bra med oss
=Oslo går bra. Vi feirer tiårsjubileet vårt hele året til ende. Opplaget øker. Vi går med overskudd. Dette er fire hyggelige fakta. Ingen av dem interesserer Dagsavisen. Der kunne vi nylig lese denne overskriften: «Gatemagasinene sliter. Opplagstallene stuper». Saken er illustrert med et digert arkivbilde. Det viser en selger som holder juleboka vår. Påstanden er feil. Vi sliter ikke. Unntatt på ett punkt: Vi sliter med et fåtall journalister i andre medier. Disse journalistene får en rar ryggmargrefleks når de hører ordet «gatemagasin». Da tenker de «krise». Enhver sak om magasiner som vårt må vinkles så trist som mulig. Dagsavisens artikkel føyer seg inn i rekka. Fotografiet som illustrerer saken…
-
Forby de fattige
«Det skal bli forbudt å være fattig tilreisende i Norge.» Slik kunne det leses, regjeringens forslag om et nasjonalt tiggeforbud. Den første uka i februar falt forslaget. Senterpartiet trakk seg. Dermed var det ikke lenger noe stortingsflertall som kunne banke gjennom saken. Men det står åpent for hvert enkelt kommunestyre å forby tigging. Det ble mulig å drive denne formen for lokalt renhold fra 1. juli i fjor, takket være en endring i politiloven. Arendal og Lillesand var først ute. I skrivende stund vet vi ikke hva de folkevalgte i tiggerbyen Oslo bestemmer seg for. Da debatten om tiggeforbudet sto på som verst, laget Grønn Ungdom en plakat. På plakatens…
