-
Ved første øyekast lignet de unger flest
Jeg har alltid sagt at døren min skal være åpen for alle barn. Jeg har villet være nabokjerringa som sier at alle er velkomne til middag, unger kan sove over når det ikke er skole, hos oss skal det være rom for alle. Det er enkelt å si sånt i praksis. Det er lett å gjennomføre når barna har venner fra møblerte hjem. Men hva når barna er skitne, alltid sultne og lærer dine egne unger å banne. Hvordan er det med idealismen da? For en stund skjer følgende: Det begynner et tvillingpar i klassen til sønnen min. Ved første øyekast ligner de unger flest. Men det tar ikke lang…
-
Slik får du teknologisk hjerteinfarkt
«Jeg kommer ikke inn på fortnite-kontoen min!». Minstemann kommer løpende ut i stua. Tårene renner nedover kinnene hans. Han er knust. Imperiet hans er knust. Alt han har bygget opp på Fortnite, brukt oppsparte lommepenger på, er utilgjengelig. – Jeg skal hjelpe deg, sier jeg. Uvitende om hvilket teknologisk snøskred det skal utløse. Først prøver jeg å skrive inn ulike passord. Men ingen av dem virker. Jeg slenger inn et fresende: «Kan du ikke ha likt passord på alt du har?» Men nei, det er uaktuelt, de gamle passordene er blitt for barnslige. Så 2018, liksom. Det er ingen vei utenom: Vi må lage en ny konto, og kjøpe tingene…
-
Sønnen min var ikke som de andre
«Mamma, jeg tror jeg er svakest i barnehagen». Min eldste sønn sitter ved middagsbordet og kikker ned på de få ertene som er igjen på tallerkenen. Pappaen hans og begge brødrene har gått fra bordet. Jeg holder på å rydde inn i oppvaskmaskinen. Så det var derfor han ble sittende, tenker jeg, for han liker jo ikke erter. Ikke pleier han å sitte lenge ved middagsbordet heller. Men nå gjør han det. Med øynene festet på ertene forteller han meg at han er den aller svakeste av guttene i barnehagen. Hva tror du jeg gjorde? Impulsen er selvsagt å feie det bort. Eller hevde det motsatte. Ta rundt ham og…