-
Vendepunktet
Vi har alle vendepunkter i livet. Episoder som har tatovert seg fast i hukommelsen. Da noen sa noe, eller noe skjedde, som snudde opp ned på alt. Et av mine vendepunkter var for 16 år siden. Den natten jeg ble skilt, uformelt sett. Jeg hadde gitt og gitt, i et forhold med en mann som hadde tatt og tatt, og blitt lovet at snart, snart, skulle vektskålen i balanse. Og jeg trodde på det. Helt til den kvelden vi røk opp i en krangel, jeg husker ikke om hva, og kveld ble til natt, og det endte meg at jeg ropte ut: Elsker du meg ikke lenger? Jeg vet ikke.…
-
Det perfekte menneske
Jeg sitter i Spania og leser om «generasjon prestasjon» og «prosjekt perfekt». Om hvordan unge mennesker i Norge opplever et økende press, fra alle kanter, om å prestere på alle plan. Så ender de opp som motløse, utslitte, deprimerte, angstfylte, spiseforstyrrede. Jeg har tre barn som nærmer seg tenårene i rekordfart, og jeg observerer dem ofte sammen med vennene. De virker som glade unger. Frie, harmoniske, bekymringsløse. Slik alle barn burde ha det. Og det skyldes ikke at det ikke er prestasjonspress. Det er det, nemlig. På skolen er det tøffe krav til engasjement og karakterer. Stryker de i et fag må de gå trinnet om igjen. De har lekser…
-
Valgfrihetens fengsel
For femogtjue år siden fikk jeg en telefon fra en venninne som hadde flyttet til USA. Hun hadde nettopp kommet hjem fra butikken. Nå satt hun i stolen og gråt. Svettet. Utmattet. Hva er det som har skjedd, sa jeg. Alle valgene driver meg til vanvidd, sa hun. Her er det flere titalls typer melk i supermarkedet. Vitaminberiket. Jordbærsmak. Økologisk. Halvfet. Helfet. Kvartfet. Soya. Organisk soya. I like mange merker. Etter det er det osten. Kjøttpålegget. Brødet. Alt! Men er det ikke gøy å ha mye å velge mellom, sa jeg, som bare hadde H-melk og skummet i butikken, og kjente en lengsel etter alt det spennende de hadde i…
-
Slik går no Facebook-dagan
Jeg leste en svensk undersøkelse et sted, om at Facebook ikke gjør oss lykkeligere. Studien viser at spesielt kvinner føler seg verre jo lengre tid de bruker på Facebook, og at grunnen trolig er at man sammenligner seg med andres profiler. Jeg er selv en ivrig bruker av Facebook, og delvis Instagram. Ironisk nok skaper det mest av følelsene på sortskalaen: Misunnelse. Stress. Irritasjon. Utakknemlighet. Skam. Som stiger i takt med synkende selvtillit. Samtidig er det det motsatte jeg uttrykker offentlig: Raushet (gratulerer! Er så glad på dine vegne). Ro og harmoni (footies i strandkanten). Høy selvtillit (yes, jeg fikk en god anmeldelse – igjen!). Glede over andres delinger (så…