-
Nedgang i narkotikautløste dødsfall i Norge
Den 12. desember la Folkehelseinstituttet fram tall for narkotikautløste dødsfall i 2017. Oslo hadde det laveste antallet slike dødsfall på ti år. 43 personer døde. Til sammenligning døde 53 året før. Hordaland hadde en tilsvarende nedgang. I hele Norge døde 247 personer, en nedgang fra 284 året før. Gjennomsnittsalderen til de som dør i narkotikautløste dødsfall, har økt jevnt fra 36 år i 2006 til 43,5 år i 2017. Narkotikautløste dødsfall kan deles inn i tre hovedgrupper: overdoser (forgiftningsulykker), selvmord og avhengighet (psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk). Av de 247 dødsfallene i 2017 var 192 overdoser, 38 selvmord og 17 dødsfall hvor avhengighet var dødsårsak. Fordelingen mellom…
-
Husker du disse høydepunktene fra juleboka?
=Oslos julebok har fått både selgerne og kjentfolk til å åpne seg. Her er noe av det som har gjort størst inntrykk. Å gi et blad i julegave blir ikke helt det samme som en bok. Det innså vi i gatemagasinets andre år, 2006. Da kom ideen til =Oslos julebok. Vi hadde ikke helt tro på at vi kunne gi den ut selv. Derfor gikk vi til Håkon Harket i Press forlag. Han ville mer enn gjerne samarbeide. Den første juleboka, med selger foran og bak. Til boka ville vi at selgerne våre skulle skrive selv. Vi fikk forfattere som Håvard Rem og Bjørn Gabrielsen til å holde skrivekurs i =Oslos lokaler.…
-
Blir Elgsletta et fristed for det tunge rusmiljøet?
Rusmiljøet rundt Storgata og Brugata i Oslo må snart finne et nytt sted å være. Området skal rustes opp. Arild Knutsen foreslår noe helt nytt, som han håper vil få slutt på jagingen av de rusavhengige. Forslaget møter både interesse og skepsis. I høst starter arbeidet med å ruste opp Storgata i Oslo sentrum. Den skal få nye og bredere fortau, nytt gatedekke og nye trikkespor. I deler av gata vil vann- og avløpsnettet skiftes ut. Holdeplassen Brugata skal flyttes. De siste årene er dette området blitt tilholdssted for byens tunge rusmiljø. Gatestubben Brugata, som krysser Storgata, blir kalt «den nye Plata». Thon-gruppen eier de fleste bygningene i området, deriblant…
-
Nå lærer vi av Portugal
I vår tok norsk ruspolitikk et skritt i retning portugisernes. Vi traff et medlem av det nye rusreformutvalget og andre engasjerte på Kulturhuset i Oslo. I mars satte regjeringen ned et utvalg. Dette utvalget skal avgjøre hvordan vi behandler rusavhengige i fremtiden. Det består av ni fagfolk og lederen, førstestatsadvokat Runar Torgersen. Den portugisiske regjeringen gjorde det samme i 1998. Tre år senere fikk landet nye lover og tiltak på rusfeltet, basert på anbefalingene fra fagfolk. Det vi har hørt mest om fra Portugal, er avkriminaliseringen. De siste 17 årene har det ikke vært straffbart å bruke narkotiske stoffer der, eller å besitte små mengder. Men: Dette var bare ett av…
-
Nye rusmidler kan være mindre farlige enn gamle
Når ungdom tar i bruk et nytt rusmiddel, blir det mediehysteri. Da er det lett å gå glipp av nyanser som gir oss livsviktig kunnskap. David Nutt forteller om noen uheldige eksempler. David Nutt er professor i psykiatri og nevrofarmakologi ved Imperial College i London. Han ble kjent da han ledet Storbritannias vitenskapelige råd i rusmiddelspørsmål (Advisory Council on the Misuse of Drugs). Det er et rådgivende organ for den britiske regjeringen. I 2009 skar det seg mellom Nutt og politikerne. De likte ikke at han omtalte noen narkotiske stoffer som langt mindre skadelige enn andre. Nutt mente at Storbritannia førte en lite rasjonell ruspolitikk. Han beskyldte politikerne for å…
-
Norden ser ulikt på rus
De nordiske landene har ulike holdninger, kampsaker og tabuer på rusfeltet. Vi møtte en engasjert representant fra hvert land på Nordic Reform Conference. Kari Lossius er fagdirektør ved Bergensklinikkene. Der driver de behandling og forskning innenfor rus. Hver dag møter Lossius pasienter. Hun ser særlig ett hinder som Norge må ta på alvor: At politikere kan avgjøre hva slags medisin ruspasientene skal få. – Vi som jobber med rusavhengige vet mye om hva som fungerer best for den enkelte. Vi får bare ikke lov å sette det ut i livet! Får du kreft møter du en lege som tar stilling til hvilken medisin du skal ha. Det er ikke politikernes…
-
De som vet hvor skoen trykker
«Problemungdom» er et vanlig uttrykk. Googler du «ressursungdom» og lignende, får du sørgelig få treff. Ungdom forbindes helst med trøbbel. Hele yrkesgrupper jobber med «problemungdom». De kartlegger problematferd og snakker med ungdom om problemer. Samtidig finner ungdommen sin identitet. «Jeg er et problem», sier 15-åringen «BB» til Aftenposten. Han sitter i barne- og ungdomsfengsel i Bergen. Hvem jobber med å se ressursene til folk som «BB»? Forandringsfabrikken er en stiftelse som startet opp i 2004. Medarbeiderne treffer barn og unge i barnevern, rusomsorg, fengsel og skole. De unge får titler som «BarnevernsProffer» og «SkoleProffer». De har jo lang erfaring med slike tjenester. De gir råd til hjelpeapparatet om hva som…
-
Narkotiske nyheter fra 1960- og 70-tallet
Narkotika var et hett tema i pressen også i forrige århundre. Vi har samlet noen høydepunkter fra Retriever mediearkiv. Ingen narkotika, ingen problemer «Barn omgitt av heroin. Dette er norsk drabantbyhverdag anno 1978». Det skrev VG 1. november samme år. Videre hevdet avisen at barn stadig måtte hjelpes hjem fra fritidsklubben på Bogerud i Oslo. De var for beruset til å kunne gå selv. Lars Stubstad ved Manglerud politikammer uttalte: «Hadde vi ikke hatt narkotika, ville vi ikke hatt problemer overhodet». Ikke fullt så problematisk Bogerud fritidsklubb var ikke helt fornøyd med nevnte omtale i VG. Den 6. november 1978 slo klubbleder Ulf Madsen tilbake: «I bare tre tilfeller i…