-
Jeg ville bare føle meg elsket
Victoria Skretting (28), yogainstruktør. Da jeg var fjorten, var jeg allerede tung narkoman. Det var ikke fagfolk som hjalp meg ut av det, men folk som hadde opplevd det samme som meg. Som tolvåring stjal jeg alkohol fra skapet til foreldrene mine. Jeg og venninnen min tok med oss en flaske i lekehytta, hvor vi satt og drakk. Det føltes som om jeg endelig kom hjem. Allerede fra første dag fortsatte jeg å drikke litt og litt, i skjul. Jeg ble kjent med mange som kunne gi meg noe å ruse meg på. Det var alt fra røyk til lightergass og alkohol. Jeg spurte aldri direkte om å få. Jeg…
-
Ti ting vi vet om rusavhengighet
1) Det er tvangsatferd Før forklarte man avhengighet mer med abstinens og økt toleranse for stoffer. Nå forstås det som et atferdssyndrom. Rusbruken bærer mer og mer preg av en tvangshandling. 2) Nevrobiologien endres Rusen endrer hjernen slik at det blir vanskeligere å bruke den frie viljen til å «ta seg sammen». Mange primitive hjerneavsnitt er involvert. 3) Det fins ingen enkle, genetiske svar Avhengighet handler både om miljø og hundrevis av gener. Miljøet påvirker også genenes oppførsel. Vi får stadig bedre forståelse av denne kompleksiteten. 4) Psykisk sykdom er vanlig Hele tre av fire alkoholavhengige har en alvorlig psykisk lidelse i tillegg. Andelen er antagelig enda høyere for de som…
-
Det var ikke veldig morsomt på Plata
Et av argumentene for å jage rusavhengige fra Plata, var at vanlig ungdom ble fristet inn i rusmiljøet. Feil, sa forskere, mens media spredte myten. «Det er klart at det ikke er så veldig morsomt for eksempel for en ung gutt fra Jessheim å sette seg på toget inn til Oslo etter skoletid, nå som Plata ikke lenger er der som et spennende trekkplaster». Sitatet kommer fra Frp-politiker Margareth Eckbo, i et intervju med avisa Fremskritt. Da Plata ble stengt i 2004, var hun byråd for velferd og sosiale tjenester i Oslo. Den nye boka «Narkoatlas» beskriver hvordan klappjakten på det åpne rusmiljøet har foregått fra 1966 til i dag. Ofte…
-
Flere døde av narkotika i fjor
Antall dødsfall utløst av narkotika i Norge økte i 2015. Det forteller Folkehelseinstituttet. Siden 2003 har dødstallene variert rundt et nokså stabilt gjennomsnitt på 263 per år. I 2015 økte antallet til 289. Det er en økning på 23 personer fra 2014. Andelen kvinner økte fra 24 til 29 prosent. Blant bosatte i Oslo ble det registrert 58 dødsfall i 2015, mot 46 i 2014. I tillegg døde 13 personer i Oslo uten å være bosatt der. Rapporten som sammenligner narkotikautløste dødsfall i europeiske land i fjor er ikke tilgjengelig enda. Dødsfall utløst av narkotika kan deles inn i tre hovedgrupper: 1) overdoser (forgiftningsulykker), 2) selvmord og 3) avhengighet (psykiske…
-
Erlik-selgere forteller hvordan rusen virker
Line: — Jeg har benmargskreft med uutholdelige smerter. Heroin er det eneste som demper smertene. Jan Ove: — Opiater, som morfin og heroin, har betydd enormt mye som smertestillende medisin. Har du smerter i tankene, og ting er dønn håpløst, er det også jævla greit å hvile seg på heroin for ikke å bli stein tullete. Dagfrid: — I noen få år var hasjmiljøet trygt og vennlig. Det var flowerpower, make love og kunsten å lage riktig te – spesielt det siste var veldig viktig. Det var en fredelig utvikling helt til pakkbitene kom. Morfinen. Vi som ikke våget å stikke nåla i blodårene, så altfor mange kamerater gå til grunne.…
-
Hvor sover Erlik-selgerne?
Uten fast bopel, må man være kreativ for å finne et sted å sove. Ti hjemløse =Oslo-selgere forteller om sine opplevelser i den forbindelse. Lisa: — Jeg legger meg ikke der det ser helt jævlig ut. Det må være en fin plass. I en skog, for eksempel. Jeg har en fordel med å være liten. Jeg kan bare krype inn i en liten hule. Der det er ingen store folk som kommer seg inn. Ståle: — I natt sov jeg på akutt-tilbudet Prindsen. Siden det er begrenset hvor lenge en kan være der, må jeg sove ute igjen. Da pleier jeg å sove ved gravlunden på Helsfyr. Under en bru, ved et støygjerde. Jeg har brua som…
-
Kristine var de dødes frisør og sjåfør
Å jobbe i begravelsesbyrå er ingen spøk. Kristine Storli Henningsen klarte ikke alltid å starte likbilen, og en gang kjørte hun seg bort. Det er fire år siden Kristine sluttet som ekstravakt i Buskerud begravelsesbyrå. Hun tenker tilbake på alt det absurde hun gjorde. For eksempel å gre håret til de døde. Byrået var kjent for å gjøre det lille ekstra, både for de døde og de pårørende. – Ingen liker vel å se faren sin helt ugjenkjennelig i kista, med piggsveis. Vi så på bilder av de døde, hvordan de pleide å ha håret. Så prøvde vi å gi dem samme frisyre som før. Pårørende får nesten alltid mulighet…
-
Dette skjer bak kulissene hos Fretex
Før i tiden ville slett ikke alle bli sett med Fretex-pose. Damer på Majorstuen puttet de nyinnkjøpte bruktklærne i en medbrakt pose fra Ferner Jacobsen. I dag står det «TAKK» på posen, og det er kult å vise den fram. Kjendiser donerer garderoben sin til Fretex. Brukt tøy herfra kan gi høyere status enn noe helt nytt fra motebutikken. Vi går inn i en kjempehall på Alnabru i Oslo. Her leveres klær fra innsamlingsbokser i Oslo, Akershus og Østfold. I snitt kjøres 17 tonn inn hver dag. Mangfoldet er nesten like stort blant arbeiderne som i kleshaugene. Det er en viktig grunn til at Frode Nilsen har jobbet så lenge…
-
Denne legen vil sitte på kafé med rusavhengige
Hvorfor nøler mange med å komme til rusbehandling når de endelig har fått plass? Overlege Reidar Høifødt har vært med i dropout-prosjektet. Halvparten av alle som begynner i rusbehandling faller fra. Dette gjennomsnittet gjelder både i Norge og internasjonalt, sier forskerne. I tillegg er det mange som ikke møter opp selv om de har fått behandlingsplass. I statsbudsjettet for 2014 ble det satt av midler til å etablere dropout-team i alle helseregioner. De skulle skaffe kunnskap om frafallet. Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) er blant dem som har vært med i dropout-prosjektet. I første halvår av 2014 ble 414 pasienter henvist til rusbehandling ved sykehuset. 28 prosent av dem møtte ikke opp.…
-
På Hovseter vant idealismen over bilismen
Hovseter er ikke helt som andre steder på vestkanten. Vi ble med Oslo Museum på byvandring i drabantbyen, og møtte noen innbyggere. Det var en gang et ingenmannsland i Oslo vest. Landet lå mellom tre store gårder – Huseby, Voksen og Holmen. Så kom flere byggeplaner som det ikke ble noe av. Høyre kjempet imot at det skulle bli blokker her. I 1967 fikk OBOS hele området til odel og eie. Det skjedde ikke i stillhet. Arbeiderpartiet trumfet gjennom en drabantby på beste vestkant. For sikkerhets skyld sto barnevernet klart, med to utekontakter på området. Hovseter ble utbygd på 1970-tallet. De nyankomne blokkbarna ble henvist til Huseby barneskole. Voksen skole…
